Rosemarkering i Oslo.

Nå har det vært fryktelig stille herfra den siste uka, så nå er det vel på tida å komme i gang igjen. Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne, så jeg tror like godt at jeg begynner med et innlegg om rosemarkeringa som var i Oslo på mandag. Jeg kjente ingen av de som blei skadd eller drept forrige fredag, men like fullt synes jeg at det var helt forferdelig. I flere dager satt jeg klistra til en eller annen skjerm og leste nyheter som passa best i et mareritt.  Dessverre var det ikke et mareritt, men virkelighet. At noen kan få seg til å gjøre noe så grusomt, det skjønner jeg virkelig ikke.

På mandag var jeg dårlig og hadde knapt krefter til å komme meg ut av senga, men jeg måtte bare komme meg innover til Oslo på rosemarkeringa der. Jeg var helt utslitt etter å ha fulgt med på alle de nedslående nyhetene, men jeg følte et stort behov for å komme meg ut blant folk, vise min medfølelse og dele sorgen med andre mennesker.

 

Rosa jeg hadde med meg til Oslo.

 

Min kjære og jeg kjøpte røde roser og slang oss på bussen innover. I Oslo var det rundt 200.000 mennesker som møtte opp, og det var så tjukt av folk overalt at vi kom faktisk aldri helt fram til Rådhusplassen hvor en egentlig skulle møte opp. Det var faktisk så mye folk der, at det var tungt å puste selv om vi var ute. Da vi kom til Oslo og tok t-banen til Nationaltheateret, måtte vi stå i kø ut av t-banestasjonen.

Noe tog var det ikke mulig å få til, og alle gikk i forskjellige retninger, så vi fulgte en av strømmene og endte først opp ved sperringene der bombeangrepet fant sted, og deretter ved Domkirka. Der la vi ned rosene våre, og etter dette reiste vi hjem. Vi måtte reise relativt tidlig - både fordi jeg var dårlig, fordi Andreas skulle på jobb igjen dagen etter, og fordi vi måtte være sikre på at vi rakk siste bussen hjem til Aurskog. Da vi dro fra Oslo rundt åtte, var det fortsatt ganske få roser utenfor Domkirka, så det er litt vilt å se bildene som florerer på nettet for tida.

Det var en kjempefin opplevelse å være med på markeringa i Oslo, selv om vi ikke fikk være med på alt, og det var godt å komme seg litt ut. Selv om formen ikke var så bra (og var desto dårligere de kommende dagene), så angrer jeg ikke ett sekund på at jeg dro, for det er virkelig godt å ha gjort det. Det var godt å se at vi er mange som bryr oss. Stemninga var rolig, og lufta var full av kjærlighet og medfølelse. Legger med noen av bildene vi tok i bunnen av innlegget. ;)











Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

4 kommentarer

Astrid

29.07.2011 kl.22:52

Hei Cecilie. Ja, det har vært en tøff uke, og jeg skjønner godt at du har følt for å la være bloggingen. Det er helt uvirkelig det som har skjedd, og jeg orker ikke navnet til denne personen lenger. Jeg blir kvalm. Skulle selv ha vært med på et av minnesmarkeringene, men jeg har klaustrofobi, ikke det helt optimale i en slik situasjon. Har tent lys hver kveld. Vi er alle berørt, selv om vi ikke har mistet noen vi direkte kjenner. Norge er et lite land. La fred være med oss videre. Klem fra Astrid :-)

Eldeen

04.08.2011 kl.08:47

Astrid: Ja, det er helt forferdelig. Neeei, klaustrofobi er nok ikke tingen i slike settinger - i alle fall ikke på markeringa som var i Oslo, for der sto vi som sild i tønne. Jeg har litt klaus selv, men det er mest i trange rom og slikt, så det gikk ganske greit selv om det var vanvittig mange folk der. Å tenne lys hjemme hos seg selv kan nok være vel så fint om en ikke er komfortabel med store folkemengder - det er en markering like verdig som noen annen. :) Klem. <3

Charlotte

07.08.2011 kl.04:56

kjempe fine bilder du har tatt, et lite spørsmål, hvilket redigeringsprogram bruker du ? =)

Eldeen

16.08.2011 kl.23:48

Charlotte: Tusen takk! Jeg bruker PhotoScape - et gratisprogram. :)

Skriv en ny kommentar

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits