Har du huska å låse?

Jeg har alltid vært litt husredd, og etter at vi bodde 3 år midt i Sandefjord sentrum, har jeg blitt en reser på å låse døra. Jeg har til og med døra låst på dagtid hvis jeg er hjemme aleine, og jeg dobbeltsjekker alltid at døra er låst før jeg går og legger meg - selv om jeg bor langt ute på bondelandet nå. Samboeren min jobber som tekniker for Securitas Direct, så han er naturligvis også en reser på å låse, siden han stadig er hjemme hos mennesker som har hatt innbrudd.

Forrige tirsdag, da samboeren min sto opp og skulle dra på jobb, var utgangsdøra ulåst. Han kom opp og stilte meg et vanvittig teit spørsmål: "Øøøh, Cecilie, har du vært ute i natt?". Jeg er grusomt mørkeredd og foretrekker å ligge under ei varm dyne og sove om natta, så det hadde jeg naturligvis ikke. Vi huska begge to at han låste døra før vi gikk og la oss kvelden før, så jeg blei rimelig satt ut av tanken på at noen kanskje hadde vært inne i huset om natta. Jeg turte ikke å sove videre, så jeg sto opp.

Da jeg kom ned, kunne jeg ikke se at noe var flytta på eller mangla, så utover dagen slo jeg tanken mer og mer fra meg og tenkte at det måtte være en av oss som hadde låst opp døra igjen uten å huske det. Det virka så mye mer sannsynlig enn at en eller annen hadde låst seg inn og gått igjen uten å ta noe, og uten å låse etter seg igjen. Det er lettere å tro at en selv har blitt smårar i hodet, enn å tro at det finnes mennesker som er så ondskapsfulle og frekke. Allikevel bytta vi lås på døra samme dag - det burde vi selvfølgelig ha gjort da vi tok over huset, men har liksom aldri kommet så langt. Det er lett å være etterpåklok.

 

Bildet er lånt HER.

 

Først på onsdag oppdaga jeg at de 1000 kronene som jeg tok ut på lørdagen, mangla fra lommeboka mi. Det betyr at det hadde vært noen inne her mens vi lå oppe og sov. Ingen av oss hadde vært i butikken denne uka - så lommeboka mi hadde ligget urørt på kjøkkenbenken siden vi kom hjem fra førjulsmessa på lørdag. Det er så ekkelt å tenke på at noen har vært inne her mens vi sov, at jeg får helt noia. (Og utrolig surt med pengene - det er jo en liten formue, og var nesten alle pengene vi hadde å leve for de neste to ukene. Heldigvis har vi mat i huset.)

I begynnelsen var Andreas og jeg overbeviste om at noen måtte ha hatt nøkkel til huset vårt - for døra var jo låst opp. Jeg syntes at det var ulogisk at noen hadde skjønt at nøkkelen passa til nettopp dette huset hvis de forrige eierne har vært uheldige å miste en nøkkel, og at de i tillegg ikke hadde låst etter seg igjen, men det var den eneste forklaringa vi kunne komme på. Andreas jobba overtid på onsdag, og jeg syntes at det var skummelt å være aleine hjemme. Allikevel, siden Andreas skifta låsen allerede på tirsdag, følte jeg meg litt tryggere enn jeg hadde gjort hvis ikke - helt til mamma kom med en forklaring som var hakket mer logisk enn den vi hadde tenkt ut: "De kan ikke ha brukt katteluka til å komme seg inn da? Hvis de kan dette, så har de vel verktøy slik at de rekker låsen." ...Dette forklarer jo hvorfor de ikke har låst igjen.

Før mamma foreslo det med katteluka, og jeg var redd for at noen hadde hatt nøkler til huset vårt hele tida, tenkte jeg stadig: "Hvem veit hvor mange ganger det har vært noen her uten at vi har lagt merke til det? Eneste grunnen til at vi oppdaga det nå, var fordi døra var ulåst om morgenen og fordi ALLE pengene i lommeboka mi var borte. Hadde de låst etter seg og bare tatt litt av pengene, hadde jeg antakelig ikke tenkt over det en gang, men bare tenkt at Andreas hadde tatt med seg noen av pengene." Tanken freaka meg helt ut - jeg følte meg så lurt, iakttatt og naiv.

Det er ikke de 1000 kronene som er borte jeg synes er verst oppi dette her, men det er det at noen har vært her...! Noen som jeg ikke aner hvem er, har vært her inne i vårt hus og sett mine personlige ting - rotet mitt, skjemaene mine på kjøleskapet, osv., mens jeg lå og sov! Jeg føler at hjemmet mitt er invadert, og at noen har stjålet noe svært, svært personlig fra meg: Tryggheten i mitt eget hjem, kontrollen over å få bestemme hvem som skal få komme inn, følelsen av privatliv...

 

Bildet er lånt HER.



I løpet av onsdag, overbeviste jeg meg selv om at jeg ville ha alarm i huset. Siden Andreas jobber som tekniker for Securitas Direct, var alarmen på plass allerede på torsdag. Jeg har stilt meg på bakbeina hver gang det har vært snakk om alarm tidligere. Jeg har hatt tusen argumenter mot det: "Det er så dyrt", "Vi bor så langt utpå landet", "Huset vårt er så lite", "Vi har så lite av verdi, ingen gidder å bryte seg inn hos oss", "Hvis noen rundstjeler oss, så har vi jo forsikring", "Hvis noen gjør innbrudd her, så rekker ingen å komme hit før de har stukket av igjen allikevel", "Hvis noen på død og liv vil inn her, så gjør de det uansett" og så videre. Nå skjønner jeg at det å ha alarm, har ingenting med den materielle sikkerheten å gjøre.

Etter at vi fikk alarmen på plass, føler jeg meg mye tryggere. Den eneste skrekken som fortsatt sitter i, er den jeg føler på når jeg våkner og må på do om natta. Da må jeg nemlig ned i første etasje og ut i gangen. Jeg priser meg lykkelig for at vi fikk bytta lås og satt opp alarm så raskt - så kan i alle fall ingen låse seg inn med de gamle nøklene mer, og alarmen går hvis noen bruker katteluka eller andre metoder til å komme seg inn.

Moralen i dette innlegget må vel være:
1. Bytt lås når dere tar over en bolig. En veit aldri hvor mange nøkler som finnes til en gammel lås, og en veit aldri om de som sitter på forsvunnede nøkler er til å stole på eller ei.
2. Plasser kattedøra et annet sted enn i inngangsdøra, eller skaff dere nøkkel på innsiden som dere tar ut om natta og når dere ikke er hjemme.
3. Vurdér å skaffe dere alarm selv om dere har et bittelite hus og "ingenting av verdi" - privatlivet er en verdi som er uendelig mye mer verdt enn penger og ting.

...Og så klart: Husk å låse, selv om du bor på bondelandet eller i skauen. Naboene veit garantert hva du spiste til middag når du bor på et lite sted, men når det skjer slike ting, er det ingen som har sett noe som helst. ;)

 

Bildet er lånt HER.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

12 kommentarer

Tante Jul

28.11.2011 kl.16:57

iiik, det høres skikkelig guffent ut! Jeg skjønner godt at du føler deg invadert etter en slik opplevelse, og håper at du slipper at noe lignende skjer igjen...

gorehead

28.11.2011 kl.17:10

Skjønner godt at du fikk bytta lås og ordnet alarm når du har opplevd noe slik! Hadde nok blitt ganske så satt ut selv.

Men nå rett før jeg leste dette inlegget var jeg inne til byen og henta en pakke før jeg dro og tok sol, men låste jeg døren? hehe, nei. Vi bor i Hammerfest i et rolig strøk, så man tenker ikke så hardt over det bestandig. Men man burde vel ta seg sammen, en stygg uvane!:P

annkristinsblogg

28.11.2011 kl.19:53

Oisann..! For en ekkel, og lei opplevelse. Her i huset er vi ALLTID nøye med å låse døra!

Hobbyanette

28.11.2011 kl.21:21

Huff... Så bra Andreas er rask med å innfri dine ønsker da :) Ikke så veldig overraskende at jeg er slik selv... Låser når jeg er hjemme alene og sjekker låsen før jeg legger meg... Jeg sjekker faktisk flere ganger at døra virkelig er låst når jeg er inne enn når jeg drar hjemme fra!! haha!!

Men nå er dere jo virkelig trygge da :D Og hvis ikke, så har du en armé av katter til å distrahere tyven med kos :p Men flaks at dere ikke hørte noe da, egentlig... Og flaks at det virkelig var stjelt noe, for hvis ikke, så hadde dere jo kanskje bare slått det ifra dere...

Men det er godt med at som er gjort :D :D Ny lås? Check, Alarm? Check, Tryggere følelse hjemme? Check :D

Lilleputten

28.11.2011 kl.23:40

creepy!

Eldeen

30.11.2011 kl.12:31

Tante Jul: Ja, det skal det være sikkert og visst at det var! Håper jeg slipper noe lignende igjen jeg også. Nå har vi i alle fall gjort det vi kan for å unngå det i fremtida. ;)

Eldeen

30.11.2011 kl.12:34

gorehead: Hehe, det er godt mulig at folk i Hammerfest er snillere og mer ærlige enn de er her nede, men jeg trodde faktisk at vi bodde i et ganske rolig strøk jeg også. (Vi bor liksom midt mellom to jorder og et bedehus - det høres da vel uskyldig nok ut?) Nå har vi i alle fall tatt de forhåndsreglene en kan ta, så da krysser jeg fingrene for at jeg slipper flere slik opplevelser. :D

Eldeen

30.11.2011 kl.12:35

annkristinsblogg: Ja, det var kjempeekkelt. Vi har alltid vært nøye med det vi også, men det hjalp jo fint lite, når de uansett greide å få låst opp fra utsida. Så jeg føler meg tryggere nå som vi har alarm. :)

Eldeen

30.11.2011 kl.12:40

Hobbyanette: Hehehe, ja, han er rimelig rask når mine ønsker er samsvarende med hans! ;) Og jeg kjenner meg igjen - jeg sjekker flere ganger at døra er låst når jeg er hjemme enn når jeg går ut jeg også. =P Jeg er tross alt mer redd for mitt eget ve og vel enn for tingene mine.

Og ja, nå er vi temmelig trygge. Nå uler det uansett hvilken vei de velger å bryte seg inn, og da kommer det vakter i full fart for å beskytte meg! ;) Noen armé av katter vil jeg vel ikke akkurat si at vi har - siden Stella forsvant i April har det bare vært to her. =P Og de er ikke mye til vaktkatter, for de gjemmer seg så fort det kommer folk. ;)

Eldeen

30.11.2011 kl.12:41

Lilleputten: Helt klart!

Astrid

30.11.2011 kl.22:42

Usj, dette var utrivelig lesning... Håper virkelig det aldri skjer igjen. Ekkelt, guffent og utrygt! Godt du føler deg tryggere nå :-)

Eldeen

30.11.2011 kl.22:54

Astrid: Ja, ikke sant? Usj! Jeg er glad det er over, og at jeg forhåpentligvis kan sove litt tryggere fra nå av. :) Og så håper jeg at alle som leser dette blir litt flinkere til å låse døra og ta sine forhåndsregler, alt etter hva som passer for hver enkelt. For uansett om en er fattig eller rik, og om boligen er liten eller stor, så er et hjem et hjem, og det vil en vel helst ha for seg selv og sine kjære?

Skriv en ny kommentar

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits