~Eldeen~

Det har vært litt stille fra meg i det siste, men det begynner dere vel kanskje å bli vant til nå? Jeg tror året må ha fått seg en skikkelig pangstart, for jeg føler meg helt skutt. Forrige tirsdag hadde jeg mitt første hjemmebesøk av en psykiatrisk sykepleier (som forøvrig gikk veldig bra), og etter dette har jeg mer eller mindre ligget rett ut. Heldigvis har Sagaen om Isfolket og kattene holdt meg med selskap, og Andreas har sørga for at jeg ikke har sulta ihjel eller støva ned.

På onsdagen denne uka måtte jeg skramle meg sammen og komme meg til Aursmoen, for der venta både en time hos psykomotorikeren og en time hos den nye fastlegen min. Jeg tror aldri det har vært så langt å gå til Aursmoen noen gang før - kanskje med unntak av den gangen jeg skulle til fysioterapauten og det var speilblank is med vann oppå nesten hele veien. Jeg kom fram - et kvarter for seint - og var først hos psykomotorikeren. Etter en prat, fikk jeg låne et rom og en benk, slik at jeg fikk lagt med nedpå og hvilt en halvtimes tid mens jeg venta på legetimen.

Inne på legekontoret blei jeg sittende å vente en halvtimes tid, og så fikk jeg komme inn til den nye fastlegen min. Han jeg fikk tildelt i fjor har nemlig slutta allerede, og det er jeg ikke veldig lei meg for. Nå har jeg fått en kvinnelig lege, og det er jeg heller ikke veldig lei meg for. Førsteinntrykket mitt av henne er virkelig over all forventning. Hun virka folkelig og jordnær, og tok seg god tid til meg. Jeg var den siste pasienten inne hos henne den dagen, og jeg følte at hun virkelig lytta til det jeg hadde å si og at hun tok meg på alvor. Selv om jeg bare hadde bestilt en enkelttime (som vanligvis er et kvarter), så brukte hun rundt 40 minutter på meg! Jeg skal tilbake to ganger i februar - så da er samarbeidet i gang allerede. For en lettelse!

Etter at jeg var ferdig hos legen var Andreas heldigvis på vei hjemover allerede, så jeg venta på Aursmoen til han kom og henta meg. Etter at jeg kom hjem har jeg knapt greid noe som helst. Jeg har stort sett ligget, og har fortsatt ikke makta å ta en dusj. Heldigvis føler jeg meg litt mer oppegående i dag, så etterpå skal jeg unne meg en etterlengta, velfortjent dusj. Åååh, det skal bli herlig!

I motsetning til meg, så bobler kattene nærmest over av innestengt energi for tida - særlig Edward-Sokrates. Han er ikke skrekkelig glad i å være ute når det er kaldt (forståelig nok), så han går bare ut korte turer av gangen. Det fører til at de er høyt og lavt med ujevne mellomrom stort sett hver dag - så underholdning har jeg i alle fall. ;)