Slik hadde jeg det på sykehuset. :)

I forrige uke var jeg på lærings- og mestringsopphold på Lillehammer Revmatismesykehus, og veit dere hva? Jeg hadde det helt fantastisk! Vi var 15 unge damer i alderen 23-44 som var med, og samboeren min var med som eneste mann og eneste pårørende. Det skulle i grunn ha vært med et par pårørende til, men de kom ikke allikevel, så da blei det bare Andreas. Han hadde det like kjekt som meg, og han føler at han har lært masse. Dessuten hadde nok både han og jeg godt av å se så mange freshe damer og se at de har akkurat de samme utfordringene som jeg har selv.

Vi reiste avgårde søndag 4. mars, og jeg øvelsekjørte hele veien opp. Det gikk kjempefint. Vi var tidlig ute, så vi rakk å flytte inn på rom 302 og lande litt før det var kveldsmat og info. Jeg spiser som dere veit ikke verken gluten eller melk, så jeg fikk egen mat. Allerede søndagskvelden fant vi tonen hele gjengen og blei sittende i dagligstua og skravle til det var på tide å legge seg.

 

Siden vi hadde litt tid til overs da vi kom til Lillehammer, kjørte vi litt oppi en bakke og stoppa og strekte litt på beina. Der tok Andreas dette særdeles flotte bildet av meg som spiser godiskule.

 

Når det gjelder rommene, så var det noen som delte rom, noen som hadde enerom, og alle rommene hadde eget bad. Vi trivdes veldig godt på rommet vårt, og jeg var spesielt begeistra for de gode putene og at senga var ei slik elektrisk ei som jeg kunne stille inn som jeg ville. Ikke feil! På naborommet lå det faktisk ei dame som jeg allerede hadde som venn på facebook, som jeg har snakka litt med via ei av fibromyalgigruppene jeg er med i. Kjempekoselig å få treffe henne, og morsomt at vi havna på samme oppholdet! :)

 

Slik så rommet vårt ut. Andreas måtte sove på sofaen, mens jeg okkuperte senga.

 


...Og slik så badet vårt ut. Det blei på magisk vis vaska hver dag. Tenk om det hadde vært sånn hjemme også?

 

For min del så lærte jeg ikke så mye rent faglig, fordi jeg allerede har lest meg til så mye selv. Jeg var jo også med på et mestringskurs via smertepoliklinikken på Ahus for et drøyt år siden, så jeg snappa opp en del der. Allikevel lærte jeg litt mer om meg selv, og jeg føler at jeg har hatt utrolig stort utbytte av å være med på dette oppholdet. Jeg synes også at undervisninga stort sett var veldig god og relevant, og selv om jeg har hørt mye før, er det alltid godt å få en oppfriskning. I tillegg til "foredragene" hadde vi også noen oppgaver innimellom, og det synes jeg er veldig spennende og lærerikt. Det tvinger en til å tenke på ting en kanskje ikke er så bevisst på til daglig, og dessuten får en høre andres tanker og erfaringer. Kjempeflott!

Oppholdet blei også en eneste stor spiseorgie for min del. Det var frokost, fruktpause, lunsj, middag og kveldsmat, i tillegg til at vi hadde tilgang på frisk frukt, kaffe og te døgnet rundt. De uten allergier/intoleranser hadde også tilgang på brød og pålegg døgnet rundt. Ingen fare for å sulte ihjel, med andre ord! Jeg var ikke helt imponert over et par av middagene de serverte meg, hvor de kun hadde fjerna det jeg ikke tålte uten å legge til noe jeg tåler, men bortsett fra et par måltider, så synes jeg maten var bra og jeg sto aldri i fare for å sulte ihjel. Jeg har vel aldri spist så mye mat i hele mitt liv, så enda på visa var at jeg la på meg to kilo på fem dager. Det er et kompliment til sykehusmaten, dere! ;) Nå som jeg er hjemme igjen og må lage maten min sjøl, holder jeg på å sulte ihjel. Hehehe.

 

Slik så menyen ut. Jeg fikk riktignok litt annen mat, men det var relativt likt. Jeg fikk rein fisk istedenfor seikarbonader og vegetarburgere istedenfor vegetarlasagne.

 

På onsdagen hadde vi fri på ettermiddagen, så da dro vi ut på Peppes Pizza og spiste. Der blei vi delt opp på to bord, hvor det ene bordet fikk helt ok service, men hvor vi på mitt bord måtte vente i over en halvtime for å i det hele tatt få et glass vann. Vi blei vel ikke så mektig imponerte vi som havna på det bordet, men hyggelig hadde vi det allikevel. Det var deilig å komme seg litt vekk fra sykehuset, selv om det var veldig allright å være der også.

Hver eneste kveld satt vi i dagligstua og skravla og lo, og jeg blei støl i magemusklene og sår i halsen av hele greia. Fra nå av kommer jeg nok til å trekke på smilebåndet hver eneste gang jeg hører ordet "spasmer" og jeg har dessuten lært at "hus er hus". ;) Det er helt utrolig at de har greid å samle en så fantastisk gjeng damer på samme oppholdet, og at vi gikk så godt overens. Jeg er utrolig fornøyd - dette var over all forventning, enda jeg hadde rimelig høye forventninger etter å ha hørt så og si bare positive ting om dette oppholdet fra andre folk på forhånd. :) På fredag var det allerede over, og det var faktisk skikkelig trist å si hadet til alle sammen. Jeg lengter tilbake og håper at vi kan treffes igjen.

 

Slik så dagligstua ut. De flotte damene har jeg sensurert, for jeg tror kanskje det kan bli litt mye for dere på en tirsdagskveld. Hehe, neida - men kanskje de ikke vil bli kjendiser på bloggen min?

 


...Og slik så tekjøkkenet vårt ut. Dette henger på en måte sammen med dagligstua, så her var vi mye.

 

Andreas og jeg vasa litt rundt på Lillehammer mens vi venta på at Renate skulle bli ferdig på skolen, og så fikk hun sitte på med oss (les: meg. Stakkars jenta er vel skrekkslagen enda.) til Hamar. Leeenge siden vi har møttes, så det var koselig å treffes litt, selv om det riktignok ikke blei så lenge denne gangen.

Etter at vi kom hjem, har jeg gjort fint lite. Aktivitetsnivået på Lillehammer var rimelig høyt i forhold til hva jeg er vant til (og rimelig lavt i forhold til hva mange andre er vant til), så jeg er rimelig tappa. Jeg har vært helt nummen og svimmel i flere dager nå, og greier nesten ikke å gå. Det er noe av det rareste jeg har vært med på - jeg pleier ikke å bli sånn vanligvis. Det går ganske fint så lenge jeg ligger eller sitter, men så fort jeg reiser meg blir jeg helt kraftløs, mister balansen og har problemer med å holde meg oppreist. Jeg følte at jeg ikke landa helt før i dag, så i dag har vært den verste dagen så langt. Heldigvis har jeg ikke så mye smerter, jeg er bare sliten og har dette problemet med nummenhet og kraftløshet. Håper det verste er over til i morra, for da må jeg nemlig komme meg til fysioterapauten for egen maskin. Jaja - i verste fall får jeg krabbe!

 


Denne hang på korktavla, og jeg tror nok ikke jeg var den eneste som kjente meg litt igjen. Hehe. ;)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

2 kommentarer

Renatii

14.03.2012 kl.09:50

Hehe, tro meg, jeg overlevde den bilturen og vel så det, så ikke noe problem. ;) Det var kjempekoselig å skravle litt, selvom stakkars Andreas måtte vente tre kvarter på deg når du skulle slippe meg av hos kusina mi. :P

Forresten: Peppes pizza i Lillehammer er ikke mye å skryte av. Ikke første gangen noen har måttet vente lenge.. Så vet du det. o.O

Eldeen

14.03.2012 kl.09:57

Renatii: Hehe, det er godt å høre. Det var jammen uvant med passasjer i baksetet, men veldig koselig! Og Andreas overlevde, så det gikk bra. Han var sikkert bare glad for å slippe meg litt. =P Ooh, vel, da blir det nok ikke Peppes på Lillehammer flere ganger. Prøvde å smile til folkene der, men de smilte ikke tilbake, og det er faktisk noe av det verste jeg veit når jeg skal ut å spise. Maten kan gjerne komme seint om det er grunn til det, men sure servitører er drepen, altså. Da spiser jeg heller hjemme! ;)

Skriv en ny kommentar

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits