En forferdelig trist start på dagen.

I går var jeg på lunsj hos Renate sammen med Lene - vi fibroskautroll har begynt å treffes hos hverandre en gang i blant - og jeg koste meg virkelig, men det er ikke det jeg skal fortelle dere om nå. Det jeg derimot skal fortelle dere, er at da jeg kom hjem, så hadde Frida-Elvira kasta opp - og det var ikke den første gangen de siste dagene. Etter bare ei lita stund begynte hun å brekke seg igjen, så jeg skjønte at nå måtte vi gjøre noe, selv om hun virka i helt fin form ellers. Magefølelsen var langt ifra god. Jeg ringte Andreas, og vi fikk ordna time hos veterinæren kvart over tre i går. Andreas kom tidlig hjem fra jobb og plukka oss opp.

Jeg håpa veldig sterkt at det bare skulle være orm eller noe - for det kan det være, når katter kaster opp - men etter hvert som den ene etter den andre kjente på henne og sa "Oj...", skjønte jeg at vi antakelig hadde å gjøre med noe helt annet. Den ene nyra hennes var større enn den andre, og de tok både ultralyd og blodprøver av henne. Da de skulle stikke henne for å få tatt blodprøver slo hun seg helt vrang (forståelig nok), så de blei nødt til å bedøve henne for å få det til. Før vi dro fikk hun litt adrenalin å våkne på, men hjemme blei hun liggende som et slakt nesten hele kvelden allikevel. Etter noen timer fikk vi svar på prøvene - og det var ikke oppløftende. Lille Frida-Elvira hadde nyresvikt, og måtte komme tilbake i dag.

Da Andreas tok henne med bort dit i dag tidlig, fikk han alternativene. Fremtidsutsiktene hennes så ikke gode ut, uansett hva de gjorde for henne, så i samråd med veterinæren tok vi en forferdelig tung avgjørelse: Frida-Elvira skulle få slippe. Hun skulle få slippe å gå gjennom behandling etter behandling (som måtte starte allerede i dag!), dialyser og medisiner resten av livet - et liv som antakelig ikke kom til å vare så mye lenger uansett hva vi gjorde. Hun kunne bli dårligere allerede i dag, eller i morgen. Mest sannsynlig hadde hun en eller flere medfødte cyster i nyren(e), og at det var det som gjorde at hun fikk nyresvikt.

Jeg hadde ikke kunnet forestille meg at vi skulle miste Frida-Elvira så tidlig. Hun var så full av liv - det var full fart fra morgen til kveld (og gjerne etter at det var kveld også). Hun var en veldig tillitsfull og tøff liten frøken, som lot alle få lov til å hilse på henne og kose med henne. Hun yppa på Edward-Sokrates allerede de første dagene hun var her - selv om hun var 4-5 kilo mindre enn han. De blei venner allerede etter noen få dager, og da vi fikk Storm-Alexander, blei hun fort venner med han også. Til og med en katt som ikke hører til her, blei hun venner med. De satt på hver sin side av katteluka og prata med hverandre.

Selv om hun var den mest hyperaktive katten jeg noen gang har hatt, var hun også en skikkelig kosepus som dura i vei bare vi prata til henne. Hun har virka så frisk og fin, at vi ikke skjønte at noe var galt før nå de siste dagene, hvor hun har kasta opp mer og mer. Selv om magefølelsen min ikke var god da vi reiste til dyrlegen i går, hadde jeg vel ikke trodd at det skulle være så alvorlig - at det skulle gå så raskt. Jeg skulle ønske at vi fikk litt mer tid sammen - men jeg er også glad for at vi oppdaga det før hun blei veldig dårlig, slik at hun fikk slippe å lide mer enn nødvendig. Hun malte og slappa av mens hun sovna stille inn, så hun fikk en fredelig avslutning på dette livet.

De siste bildene jeg har av henne er fra i gårkveld, når Storm-Alexander lå og holdt rundt henne etter at hun kom hjem fra dyrlegen. De er tatt med mobilen min, så de er av dårlig kvalitet, men jeg deler dem allikevel.

 


 

Hvil i fred, Frida-Elvira. ♥

 

PS. Jeg har forresten glemt å fortelle dere at Edward-Sokrates kom tuslende hjem på lørdagskvelden, som om ingenting hadde skjedd. Så han er trygt hjemme igjen og har det bare bra. :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

18 kommentarer

Lene

14.06.2012 kl.10:42

huff, så trist : \

<3 <3 <3

Eldeen

14.06.2012 kl.10:44

Lene: Ja, jeg føler meg helt knust. :'-(

britt

14.06.2012 kl.11:15

Så trist å høre. Jeg måtte gjøre akkurat det samme med min Herkules for 5 uker siden. Han var en herlig perser, så full av liv og oppførte seg som en hund. fulgte meg overalt. Han begynte å tisse inne, for så å kaste opp stadig vekk, og det var nyresvikt. Jeg tok samme avgjørelse, og prøver idag å tenke at dette var det beste for han... Veldig trist, men han har det godt nå, det har din også, selv om det er en umulig å tenke sånn akkurat nå....klem

Cathrine

14.06.2012 kl.11:22

Så trist! Synd når unge katter skal få slike skjebner. Men godt hun slapp å lide unødvendig :/

"Sivgerkusina" mi har nettopp måtte avlivet sin katt etter han også fikk nyresvikt. 2 år gammel, og nettopp blitt tam. En kjempe herlig skapning. Tantes (meg) lille prins var det<3

Astrid

14.06.2012 kl.12:27

Å, nei, Cecilie, så trist :-( Føler med deg i denne tunge stunden. *trøsteklem*

Guðný Pálína

14.06.2012 kl.12:31

Ja det var virkelig trist. Dere tok den riktige avgjörelsen, selvom det var vondt. Vi mistet en katt for 18 måneder siden, men tenker stadig på den, han var så snill og full av liv.

Ann-Kristin

14.06.2012 kl.15:08

Åuff, detta var trist å lese. Tårene bare begynte å renne her. Huff, noe så forferdelig. Lille skjønne pusen <3 P.I.P<3 Trøsteklem

Mjuuugly

14.06.2012 kl.15:33

Nei og nei og nei, kondolerer så mye og hvil i fred kjære, lille, fine Frida.

Eldeen

14.06.2012 kl.15:37

britt: Huff, så trist å høre. Jeg tviler ikke på at det er den beste avgjørelsen vi kunne ha tatt i en slik situasjon - men det er en forferdelig vond og tung avgjørelse å ta, og jeg savner henne forferdelig mye. Takk for trøstende ord. Klem til deg også. <3

Eldeen

14.06.2012 kl.15:41

Cathrine: Ja, det er utrolig trist. Men som du sier, så er det godt at hun slapp å lide unødvendig. Jeg er glad for at vi oppdaga det såpass tidlig, så hun slapp å ha mye vondt og være mye dårlig. Men jeg skulle så inderlig ønske at hun kunne levd et langt, friskt og godt liv her hos oss. <3

Trist å høre at katten til "svigerkusina" di fikk samme skjebe som vår. Jeg har hatt mange katter og aldri opplevd noe sånt før, men det er visst mye vanligere enn jeg var klar over. Jeg håper jeg slipper å oppleve noe lignende igjen - at de to andre (og alle fremtidige) kattene vi har holder seg friske livet ut. <3

Eldeen

14.06.2012 kl.15:42

Astrid: Ja, det er forferdelig trist. Tusen takk for gode ord. *Klem*

Eldeen

14.06.2012 kl.15:44

Guðný Pálína: Takk for gode ord. Du har helt rett - det var utrolig vondt, men det var det eneste riktige. Det er grusomt å miste et kjæledyr, og har de stått deg nær, så glemmer man dem aldri. <3

Eldeen

14.06.2012 kl.15:44

Ann: Takk for at du bryr deg. <3 *Klem tilbake*

Eldeen

14.06.2012 kl.15:45

Mjuuugly: Tusen takk. <3

Kristine

14.06.2012 kl.23:53

Huff :( Det var kjempe trist å få høre! Er så fælt når sånt skjer D;

Hunden til min Mormor, er hjertesyk og vi vet aldri når hun plutselig er borte...Huff, håper det går bra med deg snart. Så får vi håpe at Frida-Elvira har det bra der hun er nå.

Eldeen

15.06.2012 kl.09:27

Kristine: Ja, det er fælt. Jeg trøster meg med at det var det eneste riktige, og at hun hadde det godt hos oss den tida hun fikk leve. Hun har det nok bedre der hun er nå. Og så prøver jeg å fokusere på de to som er igjen. :)

Huff, så trist at hunden til mormora di er hjertesyk. Jeg føler med dere. <3

Tante Jul

15.06.2012 kl.20:08

Nå ble jeg skikkelig lei meg. Jeg håper at de to andre kattene gir deg ekstra mye kos den neste tiden.

Eldeen

22.06.2012 kl.14:31

Tante Jul: Takk. <3 Edward-Sokrates er mest ute og nyter sommeren for tida (uansett vær!), men Storm-Alexander følger meg hvor enn jeg går. :) <3

Skriv en ny kommentar

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits