Fibromyalgi/Utmattelse

Vil DU vre med bidra til forskning p ME?

Vil du vre med srge for et medisinsk gjennombrudd? Et gjennombrudd som kan gi tusenvis av mennesker tilbake livet?

"Millioner av mennesker lider av sykdommen ME, men i dag finnes det ingen medisiner behandle dem med. Forskere p Haukeland sykehus i Bergen har oppdaget at en medisin kanskje kan gjre flere av dem friske. Det var s oppsiktsvekkende at det skapte internasjonale overskrifter i BBS, Der Spiegel og ABC News. Hvis funnene bekreftes, kan tusenvis av pasienter over hele verden f et friskere liv.

Forskerne p Haukeland trenger bare n studie til for kunne finne ut om dette er gjennombruddet man har ventet p. 140 ME-syke m prve ut medisinen i et forskningsprosjekt. Det koster 7 millioner kroner. Men de offentlige myndighetene har sagt nei til bevilge pengene. 140 pasienter. 7 millioner kroner. 90 dager. Vi fikser det. MEandYou."

Vil du lese mer om MEandYou Foundation, kan du gjre det p hjemmesiden deres, HER. Du kan ogs flge innsamlinga p facebooksida deres, HER. Masse filmer ligger ute p en egen Youtube-kanal, HER.

Du kan donere via konto, sms eller paypal, alt du trenger vite finner du HER. Velger du donere penger i dag eller i morgen, kan du vre med i trekninga av et eksemplar av boka "De Bortgjemte" av Jrgen Jelstad - les hvordan HER.

Gi det du kan - om det er 5 kroner eller 50.000 - ALLE MONNER DRAR! Nr du har donert det du har avse, s spre budskapet! Del p facebook eller p bloggen din. Fortell det til venner og familie. Print gjerne ut plakater som du finner HER og heng opp i nrmiljet ditt.

Du kan kjpe t-skjorter, mobildeksel, pins og andre ting HER. Sjekk ogs ut nettbutikken og hvordan du selv kan bidra med ting du kan gi bort HER - kanskje du er flink til strikke, sy eller lage smykker? MEandYou har ogs auksjoner p QXL, HER.

Enten du selv er syk, prrende eller bare et medmenneske som bryr deg, s kan DU gjre en forskjell. Kom igjen, bli med du ogs. :-)



DEL GJERNE INNHOLDET I DETTE INNLEGGET P DIN EGEN BLOGG. :-)

Svnanalyse p Stensby sykehus.

Jeg tror ikke at jeg har skrevet om dette p bloggen fr, for jeg har rett og slett villet vente til jeg visste litt mer selv, men siden januar-februar i r s har jeg vrt i utredning p grunn av utmattelsen min (og en del andre symptomer). Mistanken er at jeg har ME (Myalgisk encefalopati), men jeg har bedt om bli utreda etter de strengeste diagnosekriteriene for vre tryggere p at jeg ikke blir feildiagnostisert.

Det hadde jo vrt ille om jeg er utmatta bare p grunn av en vitaminmangel eller noe annet som relativt enkelt kan fikses, og det ikke hadde blitt oppdaga. Derfor m vi utelukke en hel masse andre ting det kan vre fr vi konkluderer med noe som helst. Jeg vil jo aller helst bli frisk nok til komme meg ut i studier, arbeidslivet og ikke minst fungere p hjemmebane igjen s fort som mulig, s jeg har i det lengste hpa at det var noe "enkelt". Dessverre ser det ut til at vi ender p en ME-diagnose til slutt - n er det bare litt smplukk igjen.

En av disse "smplukkene", var svnanalyse p Stensby sykehus p Minnesund, for finne ut om jeg kunne lide av svnapn eller lignende. Vi var ganske sikre p at det ikke var tilfellet, men hver stein skal snus, s det var bare dukke opp. Jeg fikk time ganske raskt, men den dagen jeg opprinnelig fikk time passa ikke for meg, s jeg ringte for bytte den, og var forberedt p mtte vente i lange tider for f en ny. Istedenfor fikk jeg time to uker tidligere fordi noen andre hadde meldt avbud, s det var jo helt supert!

P grunn av utmattelsen min og smertene mine, s fr jeg drosje til og fra alle snne ting n, s drosja kom og henta meg hjemme kl. 16:30 p mandag. Jeg var fremme litt over halv seks, gikk meg nesten bort p det bittelille sykehuset, men fant fram til slutt og fikk tildelt et rom. Fikk et skjema jeg skulle fylle ut, en lapp jeg skulle lese og beskjed om ta av meg BHen og skifte til den overdelen jeg skulle sove i. Jeg synes det var gresselig ekkelt bare tanken p at jeg skulle g uten BH blant andre mennesker (de tar inn folk gruppevis) med mine 75J/K-pupper + at jeg fr s vondt i nakken av det, s jeg fikk lov til vente til utstyret skulle settes p. (Jeg bekymra meg faktisk mer for dette enn for sonden som skulle inn i nesa. Haha!)

Jeg fikk rom 101, og det s slik ut. Det var ikke egen do p rommene, men det var heldigvis bare rett borti gangen.


Andre sida av rommet mitt.

Vi skulle mtes p oppholdsrommet/TV-stua kl. 18:10. Der fikk vi frst litt informasjon, og s blei vi tatt inn en og en for sondenedleggelse. Jeg hadde aldri vrt med p noe snt fr, s jeg var temmelig nervs. Jeg har ikke s gode opplevelser fra tidligere med at helsepersonell har putta ting inn i diverse kroppspninger p meg, s jeg sa ifra om det, og ba henne om ta det pent og rolig. Hun som la ned sonden p meg var helt fantastisk. Rolig og hyggelig dame som jeg umiddelbart fikk tillit til. Det var ikke vondt, men det var ganske ekkelt. De treffer s masse sensorer oppi der, at trespruten sto, selv om jeg var overraskende rolig og hadde det helt fint. Hun fikk ikke inn sonden p frste forsk, s hun mtte prve p nytt med en mini-spekulum for nesa. Da gikk det fint.



Meg med utstyret p!

Mens hun fikk sonden nedover halsen og dit den skulle, mtte jeg ta sm slurker av vann. Det skulle blant annet gjre at jeg merka mindre til det hun dreiv med, og i tillegg smre slimhinnene. Det skulle jeg fortsette med ei lita stund, til jeg ikke merka s mye av sonden lenger. Sonden hadde masse mleinstrumenter som blei kobla til et ganske stort og tungt apparat som jeg mtte g med p brystet. Jeg fikk ogs en mlegreie p lillefingeren som blant annet skulle mte oksygenmetninga i blodet, og denne var ogs kobla til apparatet jeg hadde p brystet. Etter sondenedleggelsen fikk jeg slappe av litt p rommet (hvor det frste jeg gjorde var lure p meg BHen igjen under skjorta og over alle ledningene - hehe. Med litt oppfinnsomhet og tlmodighet gikk det helt fint.




Fint hundebeinplaster, eller hva?

Etter ha vrt p rommet i noen minutter, var det p tide g ut igjen for f seg noe mat. Jeg tler som kjent ikke gluten eller melk, s jeg hadde ringt to ganger for si ifra om det og forsikre meg om at de hadde mulighet til gi meg mat allikevel. Da jeg ringte samme dag og de snakka med kjkkenet for meg, blei vi enige om at jeg skulle ta med egen yoghurt til kvelden, men at de skulle lage ei egen tomatsuppe til meg - vi skulle kun ha flytende fde etter at vi fikk p plass sonden. Til frokosten s skulle de greie diske opp bde brd og plegg som jeg tlte, og det skulle de sette opp p avdelinga den dagen jeg kom, slik at ikke noen andre stakk av med det. Jeg er vant til spise middag kl. 17-18 og s kveldsmat kl. 21-22, s jeg blei naturligvis sulten etter at jeg ikke hadde spist noe siden middag kl. 15:30 denne dagen.

Skuffelsen var dermed stor, da det viste seg at til tross for hele tre telefoner fra avdelinga angende maten til meg den dagen og like mange forsikringer om at alt var i orden fra kjkkenets side, s hadde de ikke laga egen suppe til meg. Siden det var en svnanalyse jeg deltok p, s var det jo litt vesentlig at jeg fikk sove den natta, og det er ikke s lett p tom mage eller etter ha spist noe man ikke tler. Selv om det ikke er mye bli mett av, hadde jeg jo heldigvis med meg egen soyayoghurt i det minste. Damene p avdelinga satte i gang for finne noe spiselig til meg, og ringte til og med hjem til hun som hadde prata med kjkkenet for finne ut hva som hadde skjedd. De hadde egentlig ikke lov g p kjkkenet, og langt mindre lov til lage noe til meg, s jeg spurte til slutt om de ikke hadde en banan eller noe som jeg kunne mose, for det ville jo i det minste hjelpe litt. Alt de fant, var tre overmodne bananer - og jeg fikk to av dem.


Sykehusmat.


Moste banan, og blanda det med jordbryoghurt. Det s forferdelig ut, smakte ikke srlig godt, og jeg mtte tvinge det i meg, men jeg blei i alle fall mett.

Er det rart at jeg alltid er stressa angende maten nr jeg skal bort?! Hver gang jeg velger stole p noen andre i dette sprsmlet, s ender det opp slik. Enten uten mat - eller med mat jeg ikke tler. P Lillehammer Revmatismesykehus fikk jeg til og med servert brdskiver med gulost...! Det gikk riktignok stort sett greit da jeg var der, men noen f penbare tabber gjorde at jeg blei redd for spise det de satte frem til meg, for jeg kunne jo ikke vite om det for eksempel var melk i smret eller i brdet som de serverte - det synes jo ikke. Det er s slitsomt ha det snn, og jeg skulle virkelig nske at i det minste helsevesenet tok matintoleranser p alvor og srga for at vi fikk mat som vi ikke blir syke av nr vi er innlagt p sykehus. I en slik situasjon fler en seg ganske hjelpels, og stressnivet blir temmelig hyt av snne ting.




Har tatt kvelden og hrer p litt musikk.

Etter ha tvinga i meg banangrra, tok jeg like godt kvelden. Jeg var utslitt og trengte sove. Jeg la meg ca. 21:30, men hrte litt p musikk frst for roe meg litt. S mtte jeg p do (igjen), s mtte jeg snyte meg, s mtte jeg stille inn senga p nytt, s mtte jeg snyte meg igjen, og s var apparatet p magen i veien og sonden var bare dum. Jeg greide aldri helt venne meg til den - selv om det ikke var vondt, s kjente jeg at den var der, og det var innmari ekkelt (men ikke noe grue seg til om du skal gjre dette - helt sant!).

Da jeg endelig fikk sove, tok det ikke lange tida fr jeg vkna igjen. Vkna litt fr 23:30, og da visste jeg at mleapparatene snart skulle skru seg p, at det skulle lyse rdt fra lillefingeren min og at nattevakta skulle komme inn og se etter at det lyste rdt. Det gjorde det, s hun forsvant uten komme inn i rommet. Jeg blei liggende vri meg enda litt mer, og inns at jeg mtte st opp og g enda en tur p do. Etter dette slapp jeg heldigvis flere doturer, men visste at jeg skulle vekkes grytidlig og blei ikke helt venner med sonden og apparatet p brystet, s jeg vkna mye i lpet av natta og sov ikke veldig godt.

Mledingsen p lillefingeren min!

Da nattevakta kom for vekke meg kl. 5:30, var jeg allerede vken. Fikk fjerna sonden og alt det andre og det var s godt bli kvitt det! Frihet! Vi mtte rydde rommet og vre ute innen kl. 7:00, s jeg gikk tilbake, ordna meg, pakka sakene mine og skreiv litt brev. Klokka 6:55 skulle vi mtes p TV-stua igjen for g ned i matsalen og spise frokost. Denne gangen gikk det langt bedre: Jeg fikk en egen tallerken med brd, knekkebrd, makrell i tomat, kokt egg, salami, agurk, tomat, honningmelon og appelsin. De andre fikk faktisk ikke frukt, s her var jeg den heldige, hehe. De andre tror jeg var supersjenerte alle sammen: Jeg satte meg frst, og ei dame satte seg p samme bord som meg, men s langt unna som det var mulig p det lille bordet. De andre satte seg ved langbordet med to stolers mellomrom og annenhver p motsatt side av bordet. Jeg har aldri sett p maken til beskjedenhet.

Jeg tror dessuten at jeg var det eneste frokostmennesket der, for de andre forsvant etter bare noen minutter. Jeg tok meg god tid, og blei sittende til 7:30 fr jeg rydda opp og gikk opp i TV-stua for vente p f snakke med legen. Angrer ikke p at jeg brukte god tid, for jeg var den nest siste som fikk komme inn, og jeg blei sittende vente til ca. 9:00. Der fikk jeg vite at resultatene mine var aldeles strlende og at jeg absolutt ikke har svnapn. Hun kikka i svelget og i nesa mi, og sa at de andre ville ha vrt misunnelige p meg hvis de visste hvordan jeg s ut i luftveiene, og s var det takk og adj. Jeg spurte hvem jeg skulle snakke med for bestille drosje hjem, og da svarte hun (stikk i strid med hva pasientreiser og legekontoret sier) at neeei, det hadde da ikke de lov til gjre, s det mtte jo fastlegen min ordne, men jeg fikk prate med ekspedisjonen om det.

Da jeg kom til ekspedisjonen, fikk jeg prate med tidenes mest tiltakslse dame (unnskyld meg). Jeg forklarte at jeg har legeerklring hos pasientreiser som gir meg rett p drosje til og fra alle behandlinger og underskelser og spurte om hun kunne bestille det. Hun dro p det og sa at jeg mtte nok vente til klokka var 12:00 (!!!), for deretter ta helseekspressen inn til Ahus, for deretter bestille drosje derfra...! Jeg sa at jeg kan da vel ikke sitte her og vente i tre timer, ta buss til Lrenskog, og s skal jeg sitte der i kanskje ytterligere en time for vente p drosje hjem igjen? Da hadde jeg ikke vrt hjemme fr snn 14:30 eller seinere!? Jeg har jo legeerklring som sier at jeg skal ha drosje, s da m jeg jo f det? Jeg fikk ikke verken noe ja eller nei eller svar p noe som helst av det jeg lurte p, s til slutt tok jeg til trene og sa at jeg er totalt utslitt og jeg trenger komme meg hjem s fort som mulig, slik at jeg fr hvilt og kommet meg til hektene igjen. Da sa hun at hun skulle se hva hun fikk til, og at jeg fikk vente p TV-stua s lenge.

Jeg venta ei stund, og s kom hun med en kopi av en rekvisisjon. Ikke noe informasjon om det kom drosje eller hva som skulle skje, bare beskjed om sette meg ved hovedinngangen og vente og se. Jeg var s sliten at jeg skalv og s fortvilt at jeg visste knapt hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg ante ikke om jeg mtte vente til 12 eller hva som skulle skje, og ikke hadde jeg noe mat eller muligheten til skaffe det heller - og det er dryt lenge g uten mat i kanskje 7 timer - minst. Srlig nr jeg er s sliten som jeg var, for da trenger jeg mat ofte for greie holde meg noen lunde oppegende. Jeg gikk ned, og etter noen minutter ringte jeg til Andreas og ste ut min frustrasjon. S ringte jeg til pasientreiser, hvor det viste seg at det ikke l noen rekvisisjon inne p meg... Hun p pasientreiser blei ikke videre imponert over sykehusets hndtering av dette, s hun bekrefta hjemreisen min, og 25 minutter senere satt jeg i drosja p vei hjem. Takk gudskjelov at jeg stolte p mageflelsen min og ringte pasientreiser selv!

Jeg var hjemme igjen rundt 11:15, og alt jeg orka da var ta meg litt yoghurt og s legge meg. Jeg sov til klokka var ca. 16:00, sto opp og fikk middag av min kjre, og s l jeg i sofaen til jeg gikk og la meg litt fr elleve.

Alt i alt fler jeg at selve underskelsen gikk veldig bra og det var ikke p langt nr s skummelt som jeg frykta. Noen av de ansatte var veldig hyggelige, srlig hun som la ned sonden p meg. Derimot synes jeg at det var utrolig drlig at kjkkenet ikke laga den maten de hadde lova (de visste vel ikke at jeg skulle ta med egen yoghurt en gang, s for alt de visste, kunne jeg blitt sittende der uten noe som helst), og jeg synes at det var enda drligere at de ikke greide ordne med transport hjem til meg enda alt de trengte gjre var bekrefte hjemreisa mi.

P et slikt sted, hvor mange kommer nettopp fordi de har svnproblemer og dermed sliter med tilhrende utmattelse, burde de vite ett og annet om nettopp det - og ta hensyn til det s langt det lar seg gjre. At de veit hvordan pasientreiser fungerer, burde vre et minimum. Vi som sliter med utmattelse/fatigue er mye mer srbare overfor stress enn det friske folk er, og slike pkjenninger kan sl oss ut i dagesvis etterp. Ikke bra!

Videre fremover skal jeg til lungerntgen fordi jeg har sarkoidose i nr familie, og s skal jeg skal til nevrolog p Ahus innen begynnelsen av mars (str forelbig p venteliste for f time). Jeg er spent p hva det vil fre til, og hvor vi ender opp til slutt.

Fibromyalgi- og ME/CFS-dagen.

Jeg vil bare sprette innom for fortelle ati dag er det den internasjonale Fibromyalgi- og ME/CFS-dagen. Jeg hper det i fremtiden vil bli mer forskning, flere svar og bedre behandlingstilbud! :)

Regler for langtidssyke med sykdommer som ikke synes p utsiden.

P facebook i dag, kom jeg over en tekst som traff spikeren p hodet. Til tross for at jeg stort sett omgir meg med snille mennesker som lar meg vre meg,tror jeg at jeg har hrt samtlige avpunktene under.Etter litt research fant jeg ut at det er Trollmor som har skrevet disse reglene, og den opprinnelige teksten finner du p hennes facebookside, HER.

Reglene er som flger:

1. Gjr du noe, forbered deg p kommentaren - "Jass, du greier det, du som er syk..?" sagt i en mistenksom tone.

2. Gjr du ikke noe, forbered deg p kommentaren - "Du m da orke litt, selv om du er syk..?" sagt i en bebreidende tone.

3. Smiler du og er glad, blir du mtt med kommentaren - "Jeg trodde du var syk?".

4. Smiler du ikke, blir du mtt med kommentaren - "Opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vr positiv, s blir alt mye bedre!".

5. Deltar du i en sosial sammenheng, vr alltid forberedt p at noen bemerker det, ikke fordi de er glade for se deg der, men fordi de "ikke skjnner at du orker, du er jo syk!".

6. Lar du vre delta i en sosial sammenheng er kommentaren - "Ja, mentror du ikke du ville hatt godt av komme deg litt ut blant folk?".

7. Ethvert svar p sprsmlet - "Hvordan har du det?" - vil alltid vre feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ.

8. Vr alltid forberedt p forklare og forsvare hvorfor du gjr det du gjr i enhver situasjon, og vr klar over at svaret ditt alltid vil bli gjenstand for diskusjon.

9. "Friske" vil kappes om fortelle deg lsningen p alle dine problemer - det er bare gjre som dem! De har jo holdt seg friske...
Bildet er lnt p We♥it, HER.

Slik hadde jeg det p sykehuset. :)

I forrige uke var jeg p lrings- og mestringsopphold p Lillehammer Revmatismesykehus, og veit dere hva? Jeg hadde det helt fantastisk! Vi var 15 unge damer i alderen 23-44 som var med, og samboeren min var med som eneste mann og eneste prrende. Det skulle i grunn ha vrt med et par prrende til, men de kom ikke allikevel, s da blei det bare Andreas. Han hadde det like kjekt som meg, og han fler at han har lrt masse. Dessuten hadde nok bdehan og jeggodt av se s mange freshe damer og se at de har akkurat de samme utfordringene som jeg har selv.

Vi reiste avgrde sndag 4. mars, og jeg velsekjrte hele veien opp. Det gikk kjempefint. Vi var tidlig ute, s vi rakk flytte inn p rom 302 og lande litt fr det var kveldsmat og info. Jeg spiser som dere veit ikke verken gluten eller melk, s jeg fikk egen mat. Allerede sndagskvelden fant vi tonen hele gjengen og blei sittende i dagligstua og skravle til det var p tide legge seg.

Siden vi hadde litt tid til overs da vi kom til Lillehammer, kjrte vi litt oppi en bakke og stoppa og strekte litt p beina. Der tok Andreas dette srdeles flotte bildet av meg som spiser godiskule.

Nr det gjelder rommene, s var det noen som delte rom, noen som hadde enerom, og alle rommene hadde eget bad. Vi trivdes veldig godt p rommet vrt, og jeg var spesielt begeistra for de gode putene og at senga var ei slik elektrisk ei som jeg kunne stille inn som jeg ville. Ikke feil! P naborommet l det faktisk ei dame som jeg allerede hadde som venn p facebook, som jeg har snakka litt med via ei av fibromyalgigruppene jeg er med i. Kjempekoselig f treffe henne, og morsomt at vi havna p samme oppholdet! :)

Slik s rommet vrt ut. Andreas mtte sove p sofaen, mens jeg okkuperte senga.


...Og slik s badet vrt ut. Det blei p magisk vis vaska hver dag. Tenk om det hadde vrt snn hjemme ogs?

For min del s lrte jeg ikke s mye rent faglig, fordi jeg allerede har lest meg til s mye selv. Jeg var jo ogs med p et mestringskurs via smertepoliklinikken p Ahus for et dryt r siden, s jeg snappa opp en del der. Allikevel lrte jeg litt mer om meg selv, og jeg fler at jeg har hatt utrolig stort utbytte av vre med p dette oppholdet. Jeg synes ogs at undervisninga stort sett var veldig god og relevant, og selv om jeg har hrt mye fr, er det alltid godt f en oppfriskning. I tillegg til "foredragene" hadde vi ogs noen oppgaver innimellom, og det synes jeg er veldig spennende og lrerikt. Det tvinger en til tenke p ting en kanskje ikke er s bevisst p til daglig, og dessuten fr en hre andres tanker og erfaringer. Kjempeflott!

Oppholdet blei ogs en eneste stor spiseorgie for min del. Det var frokost, fruktpause, lunsj, middag og kveldsmat, i tillegg til at vi hadde tilgang p frisk frukt, kaffe og tedgnet rundt. De uten allergier/intoleranser hadde ogs tilgang p brd og plegg dgnet rundt. Ingen fare for sulte ihjel, med andre ord! Jeg var ikke helt imponert over et par av middagene de serverte meg, hvor de kun hadde fjerna det jeg ikke tlte uten legge til noe jeg tler, men bortsett fra et par mltider, s synes jeg maten var bra og jeg sto aldri i fare for sulte ihjel. Jeg har vel aldri spist s mye mat i hele mitt liv, s enda p visa var at jeg la p meg to kilo p fem dager. Det er et kompliment til sykehusmaten, dere! ;) N som jeg er hjemme igjen og m lage maten min sjl, holder jeg p sulte ihjel. Hehehe.

Slik s menyen ut. Jeg fikk riktignok litt annen mat, men det var relativt likt. Jeg fikk rein fisk istedenfor seikarbonader og vegetarburgere istedenfor vegetarlasagne.

P onsdagen hadde vi fri p ettermiddagen, s da dro vi ut p Peppes Pizza og spiste. Der blei vi delt opp p to bord, hvor det ene bordet fikkhelt okservice, men hvor vi p mitt bord mtte vente i over en halvtime for i det hele tatt f et glass vann. Vi blei vel ikke s mektig imponerte vi som havna p det bordet, men hyggelig hadde vi det allikevel.Det var deilig komme seg litt vekk fra sykehuset, selv om det var veldig allright vre der ogs.

Hver eneste kveld satt vi i dagligstua og skravla og lo, og jeg blei stl i magemusklene og sr i halsen av hele greia. Fra n av kommer jeg nok til trekke p smilebndet hver eneste gang jeg hrer ordet "spasmer" og jeg har dessuten lrt at "hus er hus". ;) Det er helt utrolig at de har greid samle en s fantastisk gjeng damer p samme oppholdet, og at vi gikk s godt overens. Jeg er utrolig fornyd - dette var over all forventning, enda jeg hadde rimelig hye forventninger etter ha hrt s og si bare positive ting om dette oppholdet fra andre folk p forhnd. :) P fredag var det allerede over, og det var faktisk skikkelig trist si hadet til alle sammen. Jeg lengter tilbake oghper at vi kan treffes igjen.

Slik s dagligstua ut. De flotte damene har jeg sensurert, for jeg tror kanskje det kan bli litt mye for dere p en tirsdagskveld. Hehe, neida - men kanskje de ikke vil bli kjendiser p bloggen min?


...Og slik s tekjkkenet vrt ut. Dette henger p en mte sammen med dagligstua, s her var vi mye.

Andreas og jeg vasa litt rundt p Lillehammer mens vi venta p at Renate skulle bli ferdig p skolen, og s fikk hun sitte p med oss (les: meg. Stakkars jenta er vel skrekkslagen enda.) til Hamar. Leeenge siden vi har mttes, s det var koselig treffes litt, selv om det riktignok ikke blei s lenge denne gangen.

Etter at vi kom hjem, har jeg gjort fint lite. Aktivitetsnivet p Lillehammer var rimelig hyt i forhold til hva jeg er vant til (og rimelig lavt i forhold til hva mange andre er vant til), s jeg er rimelig tappa. Jeg har vrt helt nummen og svimmel i flere dager n, og greier nesten ikke g. Det er noe av det rareste jeg har vrt med p - jeg pleier ikke bli snn vanligvis. Det gr ganske fint s lenge jeg ligger eller sitter, men s fort jeg reiser meg blir jeg helt kraftls, mister balansen og har problemer med holde meg oppreist. Jeg flte at jeg ikke landa helt fr i dag, s i dag har vrt den verste dagen s langt. Heldigvis har jeg ikke s mye smerter, jeg er bare sliten og har dette problemet med nummenhet og kraftlshet. Hper det verste er over til i morra, for da m jeg nemlig komme meg til fysioterapauten for egen maskin. Jaja - i verste fall fr jeg krabbe!


Denne hang p korktavla, og jeg tror nok ikke jeg var den eneste som kjente meg litt igjen. Hehe. ;)

En guide til forst fibromyalgiforskning.

Bailey Farstad, ei kjempeflink dame somjeg har blitt kjent med gjennom fibromyalgi-nettverket p facebook, har laga en veldig fin guide som forteller mye om hva fibromyalgi er. Denne guiden er basert p forskning, men er gjort lett forstelig for oss vanlige ddlige. ;) Aina Yvonne Kehus Sivertsen har vrt s snill oversette den til norsk. Den er virkelig kjempefin, og jeg har allerede delt den med flere av mine behandlere. N har tiden kommet for dele den med dere.

Guiden har i dag blitt delt p nettsiden til Norges Fibromyalgi Forbund (NFF),og NFFs fagrdvurderer den som meget god. Endelig kan det se ut som om at NFF begynner akseptere FM som en nevrologisk sykdom, og vi hper at det vil presse helsevesenet til komme med ny informasjon og behandlingsmetoder som er vitenskapelig bevist hjelpe oss. I Norge har vi nemlig ikke det samme behandlingstilbudet som i mange andre land mot denne sykdommen, og vi har heller ikke tilgang p de samme medikamentene.

Denne guiden br absolutt leses av alle som har fibromyalgi, alle som behandler fibromyalgi og ikke minst: alle som kjenner noen med fibromyalgi. Jeg hper at alle som kjenner meg vil ta seg tid til lese denne guiden - det betyr veldig mye for meg.

Du kan laste ned guiden p norskHEReller p engelsk HER. Del gjerne videre!

Lrings- og mestringsopphold p Revmatismesykehuset p Lillehammer.

I dag fikk jeg, etter ca. 2,5 rs ventetid, endelig innkalling til lrings- og mestringsopphold p Revmatismesykehuset p Lillehammer. Jeg er ogs en av de heldige som fr ha med meg samboeren min dit. Det er jeg veldig glad for, for jeg tror det kan bli noen utfordrende dager. Det blir et betydelig hyere aktivitetsniv enn jeg er vant til, lange dager og dessuten ikke p langt nr s mye tid aleine som jeg pleier ha. Oppholdet varer fra sndag til fredag, og jeg skal dit i begynnelsen av mars. Jeg er fryktelig spent, og hper inderlig at jeg fr godt utbytte av vre med p dette.

N er det bare begynne spare penger til betale for herligheten, og forberede meg mentalt. Jeg fr vel ogs prve ikke kjre meg sjl i grfta fr oppholdet, og heller prve ke aktivitetsnivet sakte, men sikkert, slik at ikke kroppen fr sjokk. Hehe. :)

Forelbig ser timeplanen slik ut:



Noen som har vrt her fr? Eventuelt andre steder? Hvordan var det?

Slik er det, og dette kan DU gjre for hjelpe!

Tidligere i kveld leste jeg noen ord som ei flott dame delte p facebooksiden "Prrende til Fibromyalgi og ME/CFS rammede Norge". Jeg synes disse ordene var s treffende og vil gjerne at de skal n ut til flest mulig, s jeg bestemte meg for poste dem her p bloggen min. Jeg har lagt til noen smting her og der, men ellers har jeg skrevet rett av - s dette er ikke mine ord, men kunne like gjerne vrt det. Jeg kjenner meg s godt igjen.

Problemer som finnes hos oss med fibromyalgi:
♦ Kronisk, vedvarende smerte i hele kroppen som flytter seg og varierer fra dag til dag.
♦ Mister lett konsentrasjonen, mister ord, er glemsk og kan ha vanskligheter med kortidsminnet.
♦ Unormalt trett, trettheten kommer gjerne plutselig, og kan sette en stopper for det meste.
♦ Kan bli nedtrykt og deprimert, fdrlig selvtillit og blir lett nervs, irritert eller ufordragelig.
♦ Klarer ikke lenger vre "som fr".
♦ Fr lett urinveisproblemer.
♦ Svnforstyrrelser, sover for mye eller for lite, vkner ofte om natten, vkner sjeldent uthvilt.
♦ Kraftlshet inntreffer plutselig og uten forvarsel, musklene blir slitne, selv av liten belastning.
♦ Blir lett stresset, selv helt uten grunn.
♦ Svimmelhet kommer plutselig. Fler seg uvel, ligner p sjsyke. Hodepine og dovner bort i deler av kroppen.
♦ Smerten og mheten kjennes helt ut p huden.
♦ Maktelshet og sorg over ikke bli trodd. Uforstand ker smerten.
♦ Kan miste lysten p sex. Selv dette kan komme plutselig.
♦ Drlig utholdenhet. For eksempel g, st, og sitte stille for lenge, og utfre gjentatte bevegelser kan vre vanskelig eller umulig.
♦ Stivhet og opphovning, srlig rundt leddene. Er verst om morgenen. Vondt ikjevene (biter tennene sammen).
♦ Kan plutselig irriteres av sterke lukter som matlukt og parfymer. Pusteproblemer og hjerteklapp.
♦ Forverring ved vrforandring, srlig ved kulde og fukt.
♦ Vil gjerne vre sosial og omgs andre, men orker ikke bestandig, og m da takke nei i siste liten.
♦ For det meste er jeg glad, positiv og ambisis. Jeg liker "piffe" meg opp og treffe folk. Ofte ser jeg MYE kvikkere ut enn jeg er, fordi jeg ikke vil fremst som syk.
♦ Jeg lider av ikke orke s mye som fr, og av mte en uforstende omgivelse. Det er vanskelig bli betraktet som lat og innbilt syk. "Hypokonder" eller "ta deg sammen"erikkehyggelige kommentarer f.
♦ Smertene og plagene er der om man er tykk eller tynn.
♦ Min sykdom synes ikke utenp, derfor er det vanskelig for mange akseptere at jeg er syk.
♦ Smertene finnes der hele tiden, og gjr meg til en vissgrad handikappet.

Hva du kan gjre for gjre det lettere for oss:
♦ Stryk meg gjerne, men dunk meg ikke i ryggen.
♦ Aksepter at jeg iblandt m si nei!
♦ La meg si at jeg orker ikke mer i dag. Jeg m f hvile.
♦ La oss nyte selv de sm stundene sammen!
♦ Ta til deg mine bra sider, og ha forstelse for de drlige! Fremdeles kan jeg jo ganske mye!
♦ Ta gjerne komtakt med meg, spr meg, og jeg skal forklare hvordan jeg har det!
♦ Hjelp meg ta vare p degode dagene, det positive i hverdagen, og aksepter meg som jeg er!
♦ ELSK MEG NR JEG ER SOM VERST, DET ER DA JEG BEHVER DET MEST!

Englene p smerteklinikken redder jula.

Dere husker kanskje at jeg var en smule frustrert for et par uker sida, da jeg ikke fikk ny botoxbehandling (triggerpunktinjeksjoner) til avtalt tid? Et par dager etter at jeg hadde blogga om det, fikk jeg innkalling i posten med ny time: 21.12.2011. rlig talt, s tenkte jeg noe s positivt som "Det var den jula". Den frste gangen jeg fikk det, tok det nemlig ei ukes tid fr jeg fikk full effekt, og i tillegg blir jeg s sliten av ha s vondt, s det tar jo litt tid komme seg til hektene igjen ogs. Jeg s for meg jula aleine i et mrkt rom - og det er ikke en oppmuntrende tanke.

Torsdag i forrige uke, var jeg p smerteklinikken p kontroll hos legen min, og da sa hun at jeg kunne f botox n, men at jeg da mtte greie meg uten i desember. Jeg tenkte som s, at tida fram til jul er viktigere for meg f med meg enn tida etter jul, s det var ikke et vanskelig valg: Selvflgelig valgte jeg f botox n! Jeg blei s glad at jeg kunne jubla hyt - men modererte meg og jubla i det stille istedenfor. ;)

Jeg fikk 10-15 injeksjoner her og der (i ansikt, nakke og skuldre), og fikk beskjed om at hva det enner som stresser meg s innmari, s m jeg finne ut av det, gjre noe med det jeg kan gjre noe med, akseptere det jeg ikke kan gjre noe med og tilgi meg selv. Vel - jeg gjr s godt jeg kan, men det er alts mye lettere sagt enn gjort. Da jeg skulle til g, fikk jeg beskjed om beholde den timen i desember allikevel, fordi hun mente at jeg trengte mer. S da er jula redda!

Det er akkurat ei uke siden jeg fikk injeksjonene n, men jeg har fortsatt vondt i skuldre, nakke og hode. Det kommer nok mye av at min kjre fysioterapaut mishandla meg p tirsdag og satte i gang et sirkus uten like baki der. Jeg er litt bedre i dag enn i gr, s jeg krysser fingrene for at det han satte i gang roer seg litt snart, snn at jeg kan tenke klart igjen. Hehe. ;)

I dag er det forresten bare en mned til julaften, og jeg gleder meg vilt. Jeg elsker jul. ♥

Bildet er lnt HER.

Noen ord om vellykkethet.

Det er nok ingen hemmelighet at jeg ofte fler meg mislykka nr jeg ikke greier alt jeg skulle nske at jeg greide. Det er heller ingen hemmelighet at jeg har store ambisjoner nr det gjelder hva jeg nsker greie.Nr det er en utfordring gjre ting som de fleste seksringer greier helt fint - som kle p seg selv,fre en samtaleeller bli med i butikken, s blir nederlagene mange.Nr spriket mellom ambisjoner og ressurser blir for stort, erdet oftelettere se de tingene en ikke greier, fremfor de tingene en greier - uansett hvor positiv en prver vre.

Da jeg gikk for hente posten i dag, sloen strlende tanke ned i hodet mitt, og jeg skulle nske at jeg greide tenke slik hver eneste dag:

vre et vellykket menneske, handler ikke om greie alt. Det handler om greie noe. Det dreier seg heller ikke om gjre alt perfekt - det handler om gjre s godt man kan! ;)

Med de ordene i hodet, skal jeg n fortsette forberede meg til timen jeg har p sykehuset i dag, og etterp skal jeg benytte meg av den svrt lite anbefalte"push & crash"-metoden for greie delta p frjulsmessa p lrdag.

Bildet har jeg lnt HER.

Jeg fr ikke den hjelpa jeg trenger.

I dag er jeg trist og frustrert, og jeg fler for dele det med dere.Husker dere at jeg fikkmin frste botox-behandling p smertepoliklinikken i august? Hvor de satte injeksjoner i panna, kjevene, nakken og en bak den ene skulderen? Jeg blei lova ny behandling igjen i oktober.

Botox-behandlinga viste seg vre svrt effektiv, og hodepinen har blitt kraftig redusert. Det har ogs antall timer aleine i et mrkt, stille og kjlig rom blitt.

Jeg har venta og venta p ny innkalling, men den har aldri kommet. I dag ringte samboeren min til sykehuset for meg, for hre om de hadde glemt meg. Da fikk han beskjed om at jeg sto p venteliste, men at de ikke ante hvor lang tid det kom til ta fr jeg fr komme inn til ny behandling. De skulle snakke med legen - og hun er ikke tilbake fr i neste uke! =(

Den siste uka har jeg ftt mer og mer vondt i hodet for hver dag, og n kjennes det ut som om jeg har en pinne inn i tinningen, et stramt tau rundt hjernen og som om noen prver dra ynene mine inn i skallen. Bak i nakken og i skuldrene er det stramt som fy, og jeg merker at det kan bli mange timer aleine i et mrkt rom framover om ikke noe skjer.

Det er s frustrerende vite at det er helt undvendig at jeg skal ha det snn, siden det finnes noe som hjelper og som er veldig effektivt. Jeg hadde ikke trengt kaste bort mange dager av livet mitt p ha s intenst vondt i hodet - det er helt undvendig. Jeg har vrt s glad, s glad for slippe ha s vondti hodet. Selv om det riktignok ikke har hjulpet p resten av kroppen og p utmattelsen, s flte jeg at dette var et skritt i riktig retning.

HVORFOR FR IKKE VISYKEDEN HJELPA VI TRENGER!?!? Er det virkelig bedre bruke pengene p gi oss trygd i r etter r, enn p f oss friske? Er vi virkelig s korttenkte i verdens rikeste land?

...Slik er det vre meg. Bildet er lnt HER.

You never know...



Jeg sleit meg totalt ut i forrige uke, og har vrt helt delagt etter det. Allikevel angrer jeg ikke p de anstrengelsene som gjorde at jeg blei s drlig, for de fltes helt ndvendige. N er jeg p bedringens vei igjen, og jeg har tenkt bare ta det helt rolig hele denne uka for komme meg tilhektene igjen. Jeg orker ikke skrive s mye akkurat n, men jeg vil gjerne si ifra at jeg til tross for utmattelsen har det bare bra. :) Jeg savner dere! ♥

Ambivalens.

De siste ukene har jeg flt meg som et motstykke av meg selv. Jeg fler at jeg str p to ytterkanter av en skala, p en og samme tid.Det er som om jeg har blitt delt i to og har ftt plimt to magneter som motarbeider hverandre p hver sin bit av meg. Alt fles s himla snlt og motstridende. Ingenting passer sammen, og min vanligvis s logiske tankemte kommer til kort. Jeg veit ikke om jeg skal trre si noe, eller om jeg bare skal holde kjeft til jeg finner ut hvem jeg er og hvorfor, men holde kjeft har n aldri vrt min sterkeste side, s: Br over med meg de neste par avsnittene - jeg velger spare det beste til slutt. Dette innlegget er ganske langt, s om du ikke orker lese alt, anbefaler jeg deg lese ett av de fire neste avsnittene, ett av de fire neste der igjen, og s det nederste.

rlig talt, jeg har det helt forjvlig for tida. "Alt" er tungt. Kroppen vil ingenting, og i hodet skvulper det seig og klissete grt sammen med tung og disig tke som jeg ikke riktig fr oversikt over. Jeg flermeg udugelig, jeg ligger i bakevja med alt og jeg har ikke kontroll eller oversikt p noe som helst.Jeg fr det ene slaget i trynet etter det andre, og ta en time-out eller besvime er rett og slett ikke et alternativ. Det er som om jeg er fanga i en evig boksekamp innelst i et trangt rom,og ikke har armer beskytte meg med. Jeg har heller ikke yne s jeg kan se hvor slagene kommer fra, og for hvert slag er det som om jeg stadig mister flere hjerneceller...

Jeg er dritt lei av forstsegpere somliker tro atde veit alt om meg, om livet mitt, om hva som skjer i kroppen min og hva som skjer i hodet mitt, og som har en mening om alt jeg gjr og ikke gjr, og alt jeg kanskje burde ha gjort. Jeg er lei av folk som krever og krever uten gi noe tilbake som jeg faktisk har glede og nytte av. Jeg er lei av folk som mener at jeg blir frisk ombare jeg vil det nok, og som tror at bare jeg tenker positivt, s blir alt s himla bra. Jeg er lei av at jeg faktisk er en av de sistenevnte folka opp til flere ganger i lpet av en dag. Jeg er lei av folk som tror at jeg helt frivillig utsetter meg for den ene ubehageligheten etter den andre, bare for slippe jobbe. Jeg er lei av at jeg ikke greier vre slik som jeg vil vre, og jeg skammer meg s dypt og inderlig over slik det har blitt, selv om jegfler jeg har gjort alt i min makt for forhindre det (og senereforandre det).

Jeg er trtt av leve som jeg gjr, jeg er trtt av blottlegge bde kropp og sjel og mere til for den ene etter den andre i hp om forstelse, velvilje ogen bedre fremtid. Jeg er trtt av mtte forsvare meg, av forklare meg, av ikke bli trodd og av ikke bli tatt p alvor - srlig av noen avde menneskene jeg trodde jeg kunne stole p, de menneskene jeg trodde ville prve forst.Jeg er trtt av ikke n de mlene jeg setter meg, enda s sm og overkommeligejeg prver gjre dem. Jeg er trtt av at vre meg selv, aldri er bra nok, og at jeg aldri helt strekker til. Jeg er trtt av at jegsjelden finner de riktige ordene, slik at tankegrten m bli vrende inne i hodet - eller enda verre: at tankegrten kommer helt feil ut, og etterlater en enda strre, seigeresmrje i hodet.

Jeg er trtt av at jeg hele tiden forventes vite alt om "hvorfor", "hva", "nr" og "hvordan", og at jeg m ha stlkontroll p hva alle de ulike legene og behandlerne synser og mener og tenker og gjr. Jeg er trtt av snakke om barndommen min og samlivet mitt som et ledd ien behandling av et smertesyndrom. Jeg er trtt av hele tiden mtte prioritere, og sjelden ha muligheten til prioritere de tingene jeg aller helst vil. Jeg er trtt av at jeg m hvile fr og etter alle mter og avtaler med andre mennesker, venner som behandlere, familie som kassadamer. Jeg er trtt av ikke ha noe ha p meg fordi jeg ikke har orka vaske ty de siste to ukene, og av ligge vken halve natta fordi jeg ikke greier slutte tenke p alt jeg skulle ha gjort som jeg ikke har vrt i stand til gjre.

Samtidig, s har jeg det faktisk himlabra for tida. S bra at jeg noen ganger bare m juble litt, heltut av det bl. Jeg fler meg sterk og flott, og jeg er stolt av de tingene jeg faktisk fr til. Jeg er stolt av at jeg kommer meg opp av senga hver dag, om ikke annet s jeg fr flytta meg over til sofaen. Jeg er stolt av at jeg er den jeg er. Jeg er stolt av at jeg er s flink til f pengene til strekke til, og at jeg er en omsorgsfull og ansvarsbevisst person. Jeg er stolt av at jeg greier komme meg til behandlingene mine, selv om det til tider krever bde svette, blod og trer - bokstavelig talt. Jeg er stolt av at jeg er s nysgjerrig av natur, for det gjr meg lrevillig, ydmyk og villig til se en sak fra flere sider enn bare min egen. Jeg er stolt av at jeg har greid legge om kostholdet mitt helt p egenhnd, og at jeg greier g forbi ostedisken gang p gang uten sprekke - selv om ost er noe av det beste jeg veit om.

Jeg er superglad for de fine folkene og tingenei livet mitt, snn som kjresten min, kattene mine, familien min og vennene mine.Jeg er glad for alle kuene jeg har ftt av folk som bryr seg om meg, og for at det finnes s mye vakkert her i verden.Jeg er glad for brevpapir, fargerike perler og varme tfler. Jeg er glad for at det finnes r sjokolade og jordbr og te, og jeg nyter livet i fulle ndedrag s ofte som jeg greier. Jeg er glad for at jeg har sex oftere enn jeg feirer julaften (enda s glad jeg er i jul!), og jeg er glad for at jeg ikke er for tjukk til regntyet mitt lenger. Jeg er glad for at jeg valgte danse og le i regnet i sommer, og jeg er glad for venninner og klovnevennersom ringer helt uventa og ut av det bl. Jeg er glad for de standhaftige menneskene som aldri gir meg opp. Jeg er glad for at jeg fortsatt er i stand til kjenne den kriblende flelsen av glede og forventning i hele kroppen, og for at jeg fortsatt kan f sommerfugler i magen nr jeg kikker p mannen jeg har vrt kjreste med i tte r, sju mneder, ei uke og to dager. Mannen som faktisk bare var en gutt frste gangen han fortalte meg at han elska meg, og som fortsatt behandler meg som ei gudinne og forteller fine ting om meg til folk jeg aldri har mtt.

Jeg er takknemlig for at jeg har evnen til fle meg lykkelig selv p en drlig dag, og for at jeg har selvinnsikt nok til innse at det alltid finnes minst en god og en drlig mte gjennomfre dagen p - p den mten blir ikke drlige dager ndvendigvis s drlige, og de gode dagenekan blienda bedre. Jeg er takknemlig for at jeg noen ganger greier tillate meg selv vre menneskelig med feil og mangler, og at jeg noen ganger greier godta at det som er, det er. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk kan savne de tingene jeg savner - det betyr i det minste at jeg har ftt oppleve dem. Jeg er glad for at jeg greier gi av meg selv og dele energien min med andre menneskerde dagene jeg er s heldig fle meg bra, og jeg er glad for at jeg endelig har innsett at rosa faktisk er en ganske fin farge.

Jeg smiler og ler s ofte jeg kan, og jeg kjenner at jeg kan akkurat detmye ofteren enn for et halvt r siden. Jeg prater med engasjement og iver de dagene jeg greier,og jeg husker fortelle kjresten min at jeg elsker han hver dag. Jeg synger som ei krke hver gang vi kjrer bil litt lenger enn til Aursmoen og blir glad av det, og jeg gleder meg alltid til posten kommer selv om jeg fr mye mer reklame enn jeg fr brev og pakker. Jeg smprater med fremmede jeg treffer rundt omkring s ofte jeg kan, og jeg synes livet er herlig nr jeg kan tenne levende lys, drikke teog tenke p livets undere. Jeg lukter p ting som lukter godt hver dag, som nykverna kaffebnner, frisk luft eller fravret av mannens sure sokker p soveromsgulvet.Jeg fr trer i ynene nr jeg ser litt ekstra p de herlige, superskjnnepusekattene vre, og jeg synes livet er magisk nr et rdyr kikker p meg fra jordet bak huset eller en mr spretter over veien akkurat nr jeg kikker ut av vinduet. Jeg nler ikke med gi noen en klem hvis jeg tror de blir glad for den, og jeg elsker drmme om at jeg en vakker dag fr et bad med badekar.

Jeg veit i grunn ikke helt hvor jeg vil med alt dette, men jeg fler at det m ut, og jeg fler at det m ut n, fr jeg glemmer at livet aldri er bare drlig, uansett hvor kronglete veiene kan vre og uansett hvor mange gatelykter som mangler ei velfungerende lyspre. Livet er aldri bare drlig, det er alltid noe som er himla bra.Det trenger ikke alltid vre noe stort og komplisert, og en trenger ikke alltid vre flink for fortjene det.

Jan Thomas og jeg.

Jan Thomas og jeg har to ting til felles: Vi bruker botox, og vi liker yngre menn! ...Men der tror jeg ogs at det stopper.

Uansett, i gr fikk jeg min frste botoxbehandling p smertepoliklinikken. Vi var tre pasienter p samme rom, og vi fikk hver vr seng med hvite gardiner rundt. Jeg fikk (heldigvis) mine spryter frst.I utgangspunktet blei jegsatt opp til botoxbehandling p grunn av de vonde skuldrene mine, men da jeg kom dit i gr, blei ikke skuldrene fokusert p i det hele tatt. Det blei derimot hodet! S jeg fikk tre injeksjoner i panna, en i hver kjeve og en p hver side hyt oppi nakken. Jeg bare "eeeh, men hva med skuldrene mine?", og da sa den samme legen som hadde bestemt at jeg skulle ha botox p grunn av skuldrene noe snt som "det er s diffust", og s satte hun en injeksjon bak den ene skulderen ogs, og det var det.

Det er jo kjempefint at de ikke vil at jeg skal ha vondt i hodet, men jeg kan ikke si at jeg skjnner s skrekkelig mye av at skuldrene mine plutselig var "diffuse". Uansett, tte injeksjoner med botox blei satt, og s var det bare komme seg hjem igjen og krysse fingrene for at nervegifta har noe for seg. Skal tilbake i oktober for f mer!

Jeg flte meg litt slik. Bildet er lnt p We♥it, HER.

PS! Tusen takk for alle fine kommentarer i det siste, slikt gjr meg kjempeglad!
Jeg svarer s fort energien tillater det. :)

Hurra! Gode nyheter!

Da jeg var p smerteklinikken 6. juni, fikk jeg henvisning til bde vanligfysioterapaut og psykomotoriker. Jeg ringte rundt for forhre meg litt, og fikk vite at det er tre mneders ventetid hos fysioterapauten, og hold dere fast: HALVANNET RS (!!!) ventetid hos psykomotorikeren! Jeg satte meg opp p liste, og sukka oppgitt over ventetida en del ganger de neste dagene.

I tillegg dro jeg meg i hret av frustrasjon fordi jeg faktisk fikk henvisning til psykomotoriker i 2009 ogs, men blei tilbudt timer hos vanlig fysioterapaut enn s lenge p grunn av den lange ventetida. Jeg takka ja til tilbudet, men hadde dessverre ikke noe utbytte av det, s jeg avslutta behandlinga. Da fortalte fysioterapauten min at de trakk henvisninga mi, og jeg trodde jeg blei tatt av lista for psykomotoriker ogs. Dette er litt over halvannet r siden.

P fredag i forrige uke ringte telefonen min, og jeg stussa da jeg s at det sto "Aurskog fysikalske institutt" p skjermen min - jeg hadde ikke venta f noen telefon derfra de nrmeste 18 mnedene... Jeg blei veldig glad da jeg oppdaga at det faktisk var psykomotorikeren som ringte meg, for fortelle meg at n hadde jeg sttt p venteliste fryktelig lenge, og at n var det endelig min tur! Kunne jeg komme p mandag?

Herlighet, jeg kan nesten ikke tro det! Jeg er hoppende glad for at jeg slipper vente i halvannet r til, og er spent p hvordan dette gr. Jeg har aldri vrt hos psykomotoriker fr, s jeg veit ikke s mye om det. Frste timen min er n i ettermiddag, s n m jeg snart lpe om jeg skal rekke den. :)

Tusen takk for alle fine kommentarer! Jegsvarer s fort jeg har tid og energi. Jeg er temmelig pumpa etter lrdagens utskeielser og har en (litt for) travel uke foran meg, men jeg skal prve poppe innom heri ny og ne. ;)

Bildet er lnt HER.

Mtet i gr.

Jeg ville bare titte innom bloggen litt for fortelle at mtet igr gikk kjempefint. Skravla mi gikk i ett sett, s stakkars Dina blei stuck her i nesten halvannen time, og fikk det nok travelt til den neste avtalen sin. Hun fikk en utskrift av loggen jeg har skrevet de siste par ukene, og n skal hun skrive et brev som skal sendes til legen min, om hvordan det har gtt med meg hos Norasonde og slik.

Jeg har i grunn ikke s mye mer si om mtet, for det var i grunn mest jeg som snakka. Slagordet til Norasonde er "Vi bringer folk videre", og det er det de har tenkt gjre med meg fremover ogs. De fikk ikke brakt meg tilbake i jobb enda, s n skal de hjelpe meg videre inn i behandling og oppflging som er riktig for meg - s kanskje jeg kommer et skritt videre p veien mot en friskere hverdag.

Bildet er lnt fra We♥it, HER.

Slik gr det med meg. :)

Mandag for tte dager siden,tok jeg med meg Andreas da jeg skulle til konsultasjon p smerteklinikken. Det er godt ha han med seg til legen en gang i blant, s blir han litt oppdatert han ogs, og ikke bare hrer alt ifra meg. I tillegg tar legene seg gjernelitt bedre tid til forklare ting nr jeg har noen med meg, s det kan vre en fordel p mange mter.

Legetimen p mandag gikk i alle fall veldig bra. Jeg fikk hre "Huff, hva skal jeg gjre med deg, barnet mitt?" og fikk beskjed om begynne puste ut. Jeg fikk henvisning bde til fysioterapaut og psykomotoriker, og i tillegg skal jeg f noen timer hos fysioterapauten p smerteklinikken mens jeg venter. De skal ogs prve behandle meg med botox, siden skuldrene mine er s stive. Jeg er spent p prve, og hper at det hjelper. Jeg fikk ogs et par digre spryter banka inn i skuldrene mine da jeg var der - Andreas gjorde store yne, og skjnte plutselig litt bedre hvorfor jeg sier at det er vondt.

Etter at jeg hadde ftt spryter, henta vi ut noen nye medisiner jeg skal prve ut, og s kjrte vi hjem. Jeg fikk mer og mer vondt i lpet av dagen p grunn av sprytene, og smertene satt i et par-tre dager fr de ga seg. N er skuldrene litt bedre enn de var fr jeg fikk sprytene. :)

De nye medisinene jeg har ftt heter Atarax, og er noe jeg skal ta en gang i blant i tillegg til Circadin, nr jeg trenger litt ekstra sove p for komme meg litt ovenp igjen. Jeg prvde dem i tre dager denne uka, og det frte til ei rimelig tkefull uke for min del. Totalt i koma, dgnet rundt. Jeg kom heldigvis fort tilbake til virkeligheten da jeg slutta ta dem, s jeg tror de kommer til fungere slik som legen tenke at de skulle. Noen ganger er det rett og slett ndvendig putte seg selv litt i koma for takle smertene og greie senke skuldrene og f seg litt svn nr det str p som verst. Jeg liker veldig drlig vre s slv og fjern, s jeg er glad for at jeg slipper bruke dem hele tida.

Frst p fredag var jeg oppegende nok til at jeg greide ringe litt rundt for finne meg fysioterapaut og psykomotoriker. Jeg fant begge deler, men m belage meg p en del ventetid. Tre mneder hos fysioterapauten og hele HALVANNET R hos psykomotorikeren. Herre Gud, det er ikke rart at det er mange p trygd i det landet her, nr det skal vre s fordmt vanskelig f behandling. Men, men, jeg er i alle fall glad for at jeg er en av de heldige som faktisk fr hjelp, selv om det tar skrekkelig lang tid alt sammen.

I dagfr jeg hjemmebesk av Dina, saksbehandleren min fra Norasonde. Jeg veit ikke helt om jeg gruer meg eller gleder meg mest, men jeg tror nok at det er det siste. Jeg synes Dina er ei herlig dame som det er lett snakke med, men samtidig s er det en terskel for meg ta "en del av systemet" inn i hjemmet mitt, selv om dette er den delen av systemet som er p "min side". Uansett tror jeg det blir godt ha et mte i dag, s kanskje jeg blir litt mindre stressa av tanken "Hva skjer n?". Det er ogs ganske deilig at hun kommer hit, slik at jeg slipper bruke en halv dag og alt jeg har av krefter p reise til Bjrkelangen og tilbake.

Ellers s har jeg det ganske bra for tida, selv om kroppen min tydeligvis har bestemt seg for sl seg helt vrang. Jeg har mye smerter og er mye sliten og stressa, men allikevel har jeg det generelt ganske bra psykisk. Andreas og jeg svever p en rosa sky og er p ny besatt av hverandre - og det er fantastisk at det gr an ha det s herlig sammen etter snart tte og et halvt r. I tillegg er kattene vre s skjnne at jeg har trer i ynene flere ganger om dagen, og det er s herlig bare vre til noen ganger at jeg kan ikke annet enn sukke tilfreds. Noen dager er riktignok tffere enn andre, men jeg prver holde motet oppe og komme meg gjennom alt som er vanskelig med skinnet (og sinnet)i behold.

Takk for at dere er til, og for at dere er s tlmodige med meg. ♥

Bildet er lnt p We♥it, HER.


Ny runde med usikkerhet.

Jeg har hatt s godt somnull energi den siste uka, s jeg har ikke orka blogge noe srlig. Den lille energien jeg har hatt, har jeg prvd bruke til f unna ting som m gjres her hjemme.

Tirsdag i forrige uke hadde jeg en samtale med saksbehandleren min i Norasonde. Vi skulle egentlig finne ut hvilken avdeling jeg skulle jobbe p der mens de utreda arbeidsevnen min, men etter ha snakka sammen fant vi ut at jeg rett og slett ikke har noen arbeidsevne de kan mle enda. Jeg er fortsatt spass drlig at jeg trenger vre i rehabilitering, og er ikke i stand til komme ut i jobb helt enda.

P en mte var det som f et slag i trynet, for jeg ville virkelig at dette skulle fungere. Jeg er s lei av g hjemme aleine dag inn og dag ut, og jeg er s lei av fle meg ubrukelig. Jeg er lei av at livet lper ifra meg, mens jeg str p stedet hvil. Jeg er lei av mtte vre avhengig av alle andre for greie meg, og jeg er lei av ha s liten makt over mitt eget liv.

P den annen side ser jeg at det var en riktig avgjrelse ta. Jeg har vrt s sliten etter noen f timer p Norasonde at jeg har grtt av frustrasjon, og jeg har hatt mye mer vondt i kroppen enn tidligere. Jeg har ikke orka gjre noe som helst hjemme, og selv om jeg i utgangspunktet prver holde meg unna, har forbruket av smertestillende ogs kt. N har jeg gtt hjemme i over ei uke, og jeg er fortsatt forferdelig sliten og har mer vondt enn til vanlig. Jeg hper det snur snart n.

Jeg veit ikke helt hva som skjer herfra, men jeg er fortsatt i tiltak selv om jeg gr hjemme. Jeg m skrive logg hver dag, og ha samtale med saksbehandleren min hver 14. dag. Jeg skal prve holde dere oppdatert, men det gr litt tregt her for tida. Jeg begynte med dette innlegget p mandag - n er det onsdag. So you see.Ha tlmodighet med meg. ♥


Bildet er lnt p We♥it, HER.

Jeg lever!

P onsdag begynte jeg p arbeidsavklaring p Norasonde, og etter det har jeg rett og slett ikke orka blogge noe. Vi begynner klokka ni om morgenen, og det vil heldigvis si at jeg kan ta skolebussen som gr gjennom Finstadbru, slik at jeg slipper g helt til Aursmoen for ta bussen derfra. P onsdagen var det frst en del info, og s hadde vi individuelle samtaler med lederene for kurset. Jeg var sist, s jeg var ikke hjemme igjen fr halv tre den dagen. Bussen hjem er det verre med, s jeg mtte g fra Aursmoen.

P torsdag var jeg ferdig litt tidligere, s da var jeg hjemme allerede halvt ett, men ogs denne dagen mtte jeg g fra Aursmoen. Jeg var s sliten og hadde s vondt at jeg trodde nesten ikke at jeg skulle greie slepe meg helt hjem, og jeg var helt p grten. Jeg orka ikke gjre noe resten av dagen, og p kvelden hadde jeg en liten "melt down".

P fredagen skulle vi p tur i skogen, og starta ikke fr ti, s denne dagen mtte jeg g til Aursmoen og ta bussen derfra. Heldigvis slapp jeg g til dit vi skulle vre, slik som de andre deltakerne av kurset mtte. Jeg tror det var ca. tre kilometer hver vei, hvis ikke det var mer, og jeg fikk heldigvis sitte p opp med den ene lederen. Min oppgave blei henge opp poster som de andre skulle svare p p veien opp. Der oppe var det grilling og slikt, men jeg hadde med egen mat, for plser i lomper funker drlig nr en ikke tler melk og gluten, hehe. :) Vi var kjempeheldige med vret, og det var en koselig dag. Da vi var ferdige fikk jeg sitte p med den ene lederen helt hjem, s denne dagen var jeg virkelig heldig. Jeg var hjemme litt fr to, og orka i grunn ikke s skrekkelig mye etter det.

I gr sov jeg til litt over tolv, men kom liksom aldri helt i gang. Jeg var s sliten, at jeg gjorde ikke s mye annet enn dusje, spise, sitte foran pc'n og se litt TV sammen med Andreas fr vi gikk og la oss. Ikke en veldig spennende lrdag med andre ord, men snn er det. I dag har jeg ikke kommet i gang enda, men jeg hper at jeg orker gjre litt mer i dag enn i gr. :)

Jeg har i grunn ikke ftt noe skikkelig inntrykk av arbeidsavklaringa enda. Hittil har det i hovedsakvrt bli-kjent-dager, s vi har ikke kommet skikkelig i gang. Lederne virker i alle fall allrighte, men det virker ikke som om det er s veldig mange andre p kurset som er der av helsemessige rsaker (uten at jeg kan si det sikkert, siden jeg ikke kjenner bakgrunnen til hver enkelt). Det blir spennende se hvordan det blir framover nr vi kommer litt bedre i gang. :)

Hjemme etter tur i skogen, og klar for langhelg!

♣

God helg, folkens!

Kurs og arbeidsutprving.

I morra begynner jeg p kurs p Norasonde. Arbeidsavklaring. Jeg veit fint lite om hva det egentlig innebrer, bortsett fra at det frst skal vre kurs, og deretter arbeidspraksis. Jeg veit ikke om jeg gruer meg eller gleder meg mest, men akkurat n kjenner jeg at jeg er temmelig nervs og har litt vondt i magen. Jeg er veldig spent p hvilke folk som er der, hva som skal skje, og hvilke muligheter vi blir gitt. I tillegg er jeg veldig spent p om kroppen holder.

Etter ha tatt meg litt vann over hodet da jeg fikk tildelt uvante mengder energi i forrige uke, har jeg de siste tre dagene hatt s vondt i kroppen at jeg nesten ikke har greid gjre noen ting. S langt i dag har jeg ikke engang orka ta meg frokost eller g i dusjen - men jeg skal ta meg selv i nakkeskinnet og f det oversttt s fort jeg er ferdig med dette innlegget. Jeg trster meg med at jeg i alle fall forsatt er klarere i hodet enn p lenge, selv om jeg har veldig vondt.

Bildet er lntfra We♥it, HER.

Mamma'n min har alltid sagt at...

"Hvis ikke du har noe positivt si, s kan du tie stille." ...Og det er nettopp disse kloke ordene som har gjort at jeg har vrt temmelig slv med oppdatere dere om hvordan det gr med meg for tida. Jeg har ikke hatt s mye positivt meddele, s da har jeg heller holdt ting for meg selv - i det minste framtil n som jeg har ftt ting litt p avstand.

Helt fra rundt juletider har jeg vrt i elendig form. Jeg har vrt totalt utslitt, har sovet drlig og har hatt mye vondt. Jeg har ikke orka vre med p noe som helst, og det har frt til at jeg har vrt enda mer aleine enn tidligere. Dette er selvflgeligikke spesielt heldig, s jeg har rlig talt hatt det ganske rva de siste mnedene.Ting har bare blitt verre og verre, og jeg trodde at jeg virkelig var p vei utfor stupet og var i ferd med bli spr. Jeg har flt meg bittelita,ensom og maktels.

Misforst meg rett - jeg har folk rundt meg som bryr seg og stiller opp.Derimot har jegmista det meste jeg hadde av behandlingstilbud og har ikke hatt noen utenforstende/profesjonell snakke med de siste mnedene, n som kroppen har vrt ekstra kranglete.AAP-perioden min har nrma seg slutten med stormskritt uten at jeg har hatt det minste snev av energi til i det hele tatt tenke p fremtida, og det har selvflgelig frt til ekstra stress oppi alt det andre.

Som noen av dere sikkert har ftt med dere n, s fikk jeg nye medisiner (melatonin)for svnkvaliteten fredag fr pske. Hele pska sov jeg bort, og det var i det hele tatt en ganske tff pske. Jeg hadde gleda meg til vre med p hytta og til vre masse sammen med familien, og s blei nesten ingen ting som planlagt og jeg var veldig mye aleine uten orke gjre noe.Jeg hpa at det skulle g slik at jeg fikk en mer normal dgnrytme og mer energi nr jeg bare fikk sovet ut litt, men samtidig var jeg redd for at ikke disse medisinene skulle fungere heller, og at jeg skulle fortsette vre s forferdelig trtt og tappa for energi.

Heldigvis viste medisinene seg virke, og ting gikk slik jeg hadde hpa. N har jeg endlig begynt vkne til igjen. De siste tre-fire dagene har jeg hatt utroligmasse energi i forhold til hva jeg pleier, og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg hadde s mye energi s mange dager i strekk. Ting gr selvflgelig fortsatt tregt for meg i forhold til da jeg var frisk ogi bedre form, men det er s utrolig deilig endelig vre litt klarere i hodet og f til noe. Selv om det ikke er de strste tingene, s er det fantastisk.

Denne uka har jeg faktisk ftt noe ut av dagen fire dager p rad, og som sagt: Jeg kan ikke huske sist. Etter at jeg blei s sliten etter ha gtt langt p onsdag trodde jeg ikke at jeg skulle orke noe p torsdag, men der tok jeg feil! Jeg kom meg riktignok ikke opp fr elleve, men til gjengjeld s rydda jeg hele frste etasje (og det var ingen liten jobb!), bretta masse ty, vaska p badet og laga meg mat fra bunnen av bde til frokost og middag. Til sammen hadde jeg 2227 skritt og flere timer stende p beina.I gr sto jeg opp halv tte, gikk helt til legekontoret, hadde time hos legen, handla litt og gikk hjem igjen. I tillegg laga jeg en rawkake for frste gang, laga syltety, holdt kjkkenet ryddig og laga middag sammen med Andreas etter at han kom hjem fra jobb. Endte opp med 7130 skritt p telleren.

I dag vkna jeg egentlig klokka sju, men siden jeg skal bort i kveld, tvinga jeg meg selv til sove et par timer til, s jeg greier holde meg vken. Jeg merker i hele kroppen at jeg overhodet ikke er vant til et slik tempo lenger- jeg verker i kroppen og er stl i beina. Det gjr meg ikke s mye, for det er bedre ha vondt fordi jeg har greid noe, enn ha vondt fordi jeg ikke har greid noe som helst. Vondt har jeg jo uansett, det er bare ulike mter ha vondt p. I dag har jeg vrt p Bjrkelangen og handla litt sammen med Andreas og i kveld skal jeg i bursdag til ei venninne. Jeg er veldig spent - bde fordi jeg ikke aner hvor lenge denne energien kommer til vare (jeg merker at jeg begynner bli sliten i bde hodet og i kroppen), og fordi jeg ikke kjenner en eneste person der utenom venninna mi. Det har aldri pleid vre noe problem for meg tidligere, og er det ikke n heller, men det blir litt uvant siden jeg ikke har truffet smye folkdet siste ret. De sosiale antennene mine er nok litt underernrte og smvisne, hehe. ;)

Vel, jeg ville i grunn bare fortelle dere hvor herlig jeg har det denne uka (jada, jeg er ute av stand til fatte meg i korthet), og n m jeg nesten hive meg rundt s jeg rekker spise litt og gjre det jeg skal fr det blir feiring i kveld!

Bildet er lnt p We♥it, HER.

Mte med NAV.

6. mai er det et r siden jeg leverte sknaden min om AAP, og sidenperioden varer i ett r i frste omgang,var jeg i mte med NAV p onsdagfor se hva vi gjr videre. Jeg er ikke klar til "greie meg selv" helt enda, s jeg trenger hjelpen deres en stund til. Jeg hadde grua meg en del til mtet, for jeg var usikker p hva utfallet ville bli, men det gikk i grunn ganske fint.

Vi blei enige om at jeg skal starte p kurs og arbeidsavklaring11. mai, og det vil si at jeg fortsetter med AAP i alle fall i et halvt r til. Frst skal jeg delta p et kurs i fire uker, hvor jeg skal lre mer om meg selv og hva jeg vil videre, og deretter blir det arbeidsutprving. Jeg er kjempespent p hvordan det kommer til g. Jeg tror det blir veldig tungt bde fysisk og psykisk, for jeg sliter fortsatt en god del med kroppen, og i tillegg har jeg blitt vant til vre mye for meg selv. Nr jeg begynner p kurset blir det veldig "rett p", for det er hver dag fra mandag til fredag. Allikevel gleder jeg meg til komme i gang med noe, for jeg holder p bli spr av bare g hjemme aleine dag inn og dag ut, uten noe ml og mening. ha noe g til, enten det er jobb eller skole, er sterkt undervurdert.

Bildet er lnt HER.

Ute av drift p ubestemt tid.

Denne t-skjorta hadde nokvrt kledelig til meg:

Bildet er funnet HER

Siden jeg begynte med de nye medisinene p fredag har jeg sovet rundtfemten timer i dgnet, og mer eller mindre bare stirra tomt ut i lufta med sviende, tunge yelokk de resterende ni. Jeg hper atjeg snart har ftt tatt igjen den svnen som jeg har vrt s i underskuddav de siste mnedene, slik at jeg orker litt mer enn ingenting.

N skal jeg hvile litt mer, slik at jeg kanskje slipper sovne nr jeg har besk etterp. :)

Slik gikk legetimen!

I romjula fikk jeg et brev i postkassa, som skapte mye stress og bekymring for meg. Jeg hadde nemlig blitt tildelt ny fastlege, fordi vi hadde ftt en ny lege i bygda.Fastlegen somjeg hadde fr hadde s innmari mange pasienter at noen mtte overtil den nye legen, og jeg var blant de som blei trekt ut. Siden jeg flytta hit for under to r siden, blei dette min 3. fastlege p ca. halvannet r.



Med tanke p hvor lite samarbeidsvillig kroppen min har vrt de siste ra, har jeg bretta ut sjela mi for et utall med behandlere og andre mennesker. Bare de siste to rene har jegvrt tiltre fastleger, to leger p smertepoliklinikken,en refleksolog, to fysioterapauter, en psykolog, en kiropraktor, en naprapat ogen akupunktr. Og s er det jo alle de andre involverte, som arbeidsgivere, studieledere, en rdgiver, et par saksbehandlere p NAV, de som jeg hadde praksisplass hos da jeg mtte gi meg med studiene... I tillegg kommer alle de som har tatt blodprver av meg, veilederen p treningssenteret,alle de som har gjort underskelser pmeg p sykehuset og legene p legevakta - de trenger en riktignok ikke blottlegge sjela si for (stort sett), men en m jo forholde seg til dem allikevel.



Det er vel kanskje ikke s overraskende hvis jeg forteller dere at jeg begynner bli ganske sliten av mtte blottlegge sjela mi for s mange mennesker. Det er stadig en ny behandler, og stadig en ny person som er ndt til vite "alt" om meg for at jeg skal kunne komme videre.Frjegrekker fle meg trygg p et menneske, forsvinner det, og blir erstatta med et annet. De skal vite alt fra tankene mine til hvordan avfringa mi er, og i tillegg til analysere alle fysiske funn, analyserer de ogs alt som blir sagt.



I alle fall, s har jeg grua meg flt til ha en time hos den nye fastlegen min, s jeg har utsatt det og utsatt det. Det er ikke det at jeg var redd for at han ikke skulle vre allright, for det er de jo stort sett, men det var tanken p mtte begynne helt p nytt hos en ny behandler - nok en gang. N kunne jeg ikke utsette det uungelige lenger, for jeg hadde s mye som sto p lista over ting jeg mtte ta opp, flere resepter som mtte fornyes, og i tillegg trengte jeg en oppdatert legeerklring til NAV innen jeg skal i mte med dem for se hva vi skal gjre videre. AAP-perioden min gr jo egentlig ut i begynnelsen av mai.



Jeg tilbragte nesten to og en halv time p legekontoret i gr, og det var s verdt det. Frst mtte jeg vente i 40-45 minutter fr jeg kunne komme inn, og s brukte jeg en del tid inne hos legen. S var det inn p prvetakingsrommet, hvor jeg skulle levere urinprve og blodprve. Sistnevnte var lettere tenkt enn gjort. Jeg blei frst stukket p innsiden av hyre albue, men der kom det ikke noe blod. S blei jeg stukket p innsiden av venstre albue, men der kom det heller ikke noe blod. S blei jeg stukket over hyre hndledd, og der kom det blod, men detkom ikke nok til fylle alle glassa jeg skulle fylle, s hun stakk meg en gang til p innsiden av hyre albue. Fortsatt ikke noe blod. Til slutt stakk hun med over venstre hndledd, men der kom det heller ikke noe, og da nekta hun stikke meg flere ganger. Hehe, stakkars damen. Blodrene mine er hlse.Jeg hper i alle fall at de fikk nok blod til greie sjekke alt de skulle sjekke. Jeg hadde egentlig tenkt sprre dem om hva blodtypen min er ogs, men det fr jeg nok heller gjre en annen gang.



Jeg flte meg mange kilo lettere da jeg kom ut og hadde ftt fiksa alt sammen. Den nye legen min var kjempehyggelig, tok meg p alvor og tok seg tid til meg. Jeg hadde bedt om f en dobbel legetime siden jeg hadde s mange ting ta opp, og hadde skrevet en mail med ei liste over alle tingene. Den lista hadde han skrevet ut, og han gikk gjennom den punkt for punkt, og alt ordna seg. Blant annet fikk jeg nye medisiner for svn, og denne gangen fikk jeg endelig melatonin. I natt har jeg sovet godt for frste gang p flere mneder, og det var fantastisk! Jeg fler meg ikke uthvilt, men det var godt f sove skikkelig. Jeg hper det var medisinene som kicka inn, og at jeg kan vente meg flere netter med deilig svn, og p sikt kanskje mer energi. Den eneste ulempen, er at medisinene var temmelig dyre og ikke p bl resept, s jeg skjnner ikke helt hvordan jeg skal skvise dem inn i et allerede stramt budsjett, men det m jo bare g. Hvis ikke svnen fungerer, er det ikke s mye annet som fungerer heller.



Alle bildene er funnet p Google.

Et lite livstegn.

Det er litt stille fra denne kanten om dagen, men her kommer et lite livstegn. Jeg er veldig sliten for tida, s jeg har ikke s mye energi til verken det ene eller det andre, og da blir det dessverre lite blogging. Det er synd, for jeg savner virkelig vre mer aktiv p bloggfronten. Jeg har S mange ideer til innlegg oppe i hodet mitt, men s fort jeg setter meg ned og skal skrive blir det helt blankt, for jeg er s utrolig sliten.

Jeg fikk nye medisiner for bedre svnkvaliteten i januar, men dessverre hadde disse negative bivirkninger som gjorde at jeg mtte slutte med dem etter noen f uker. N bruker jeg ingenting, og det merkes. Det gr ut over absolutt alt, s jeg m virkelig f tatt meg sammen og ta en tur til legen. Jeg hadde egentlig hpa f ta det med legen p smerteklinikken, men der er pgangen s stor at jeg m st p venteliste for f en time, og jeg fr ikke time fr tidligst i lpet av april. N er det jo ikke lenge til april, men om jeg skal vente p denne timen, risikerer jeg mtte g slik som dette i en mned til - eller mer, og det orker jeg ikke engang tanken p.

S, enn s lenge, s hper jeg at dere smrer dere med tlmodighet, s skal jeg komme sterkere tilbake s fort kroppen er litt mer samarbeidsvillig igjen. ;)

Bildet er lnt HER.

Nr ting ikke gr som planlagt.

Til tross for krukke-lykke og gode smoothier, hender det at nedturene griper tak i meg og drar meg ned i sla, uten at jeg har krefter til kjempe imot. I ettermiddag har jeg hatt det slik. Planen var reise opp for trene i kveld, men allerede tre timer fr det var meninga at Andreas skulle vre hjemme, mtte jeg bare g og legge meg. Da han ringte meg etter to timer under dyna, var jeg kjempedrlig, s jeg inns at jeg mtte droppe treninga. Igjen. Da bestemte han seg for heller jobbe litt ekstra overtid, og det er jo greit med litt ekstra p konto, men det innebrer ogs at jeg m vre aleine med flelsen av vre misslykka. Noe som kanskje er like greit, s slipper vi at motlsheten min smitter over p min kjre. ♥

N skal jeg bare prve hvile og prve slappe av, og prve f i meg litt mat. Jeg har nemlig ikke orka lage meg noe spise enda (etter frokost, vel og merke), s n trenger jeg srt litt pfyll i magen. En fr jo ikke mer energi av sulte. I morra venter det en stor utfordring som jeg m gjennom, s jeg har ikke annet valg enn gi etter for kroppens krav og samle energi til det.

Selv om jeg blir motls og tung til sinns nr ting ikke gr etter planen og jeg ikke fr gjort som jeg vil, er det ingen hensikt i grave seg dypere ned i det, s jeg prver akseptere at det er som det er. Det er vanskelig, men noen ganger greier jeg det, om enn s for bare en liten stund av gangen.Da gleder jeg meg over det som er fint istedenfor: At jeg kom meg opp av senga igjen, at mange ste mennesker har meldt seg p konkurransen jeg har gende og at jeg har nytt lyden av sn og is som smelter og sklir ned fra taket i dag. Dessuten trster jeg meg med at blogg.no har nesten like mye "nedetid" som meg, men at mange liker blogg.no allikevel. =P

Hvis ikke du har meldt deg p konkurransen min enda, s burde du gjre det, s kanskje du vinner en kosepakke. Det er fint lite som kan mle seg med f koselig post! Selv skreiv jeg bare ett brev i hele februar, s jeg fr ikke post for tiden. I dag fikk jeg brev fra Norges Fibromyalgiforbund med informasjon om medlemsmtene, og da blei jeg nesten rrt, siden det var s lenge siden sist det kom noe annet enn regninger og reklamer som viser ting jeg ikke har rd til kjpe. *Fnis* Vel, jeg fr ta meg sammen og svare p noen av brevene jeg har liggende, s blir det vel fort mer spennende gtil postkassa igjen. =)

Bildet er lnt fra We♥it, HER.

Hva gjr du, nr du fler deg motls og lei og ingenting blir som du hadde tenkt?

Ei pause fra fibro-koma..?

Etter en uke i "fibro-koma", tror jeg at jeg endelig begynner vkne til live igjen. Etter mye svn og hvile i dag har jeg endelig tatt en lang dusj og spist en sein frokost og s fort Andreas kommer hjem fra jobb skal vi opp p treningssenteret. M benytte anledninga n somjeg er ute av tka - en veit aldri hvor lenge det varer! Har prvd komme meg opp der hver dag siden torsdag, s i dag hper jeg at jeg endelig lykkes! =D

Jeg har masse-masse blogge om for tida, men hardessverre alt for lite energi til gjennomfre det. Jeg har mottatt masse fine swaps, og jeg har selv laga en del FBer. Jeg har hatt mange timer p smerteklinikken somjeg ikke har fortalt dere om, jeg har begynt g til naprapat og jeg har ftt nye medisiner. Jeg harkutta ut sukker, melk oggluten og det gr vanvittig bra.Jeg har laga r sjokolade for frste gang, jeg har laga masse spennende mat og jeg har prvd ut masse forskjellig supermat og andre spennende ting. Jeg driver ogs og bytter ut kosmetikkproduktene jeghar brukt tidligeremedkosmetikk som er fri for parabener og som ikke er testa p dyr. Det er i det hele tattmye nytt i livet mitt for tida, men nr jeg ikke str p kjkkenet og kokkelerer, fr behandling eller er p trening, s ligger jeg for det meste rett ut og orker ingen ting.

N er det endelig mars, den frste vrmneden. Denne vinteren har jeg vrt for tjukk til komme inn i de splitter nye vinterklrne jeg kjpte meg i fjor vinter, s jeg gleder meg til jeg endelig kan begynne vre mer ute og nyte dagslyset uten fryse halvt ihjel. Vren er min favorittrstid, s jeg hper at formen blir bedre i takt med at dagene blir lysere og mildere, og at energinivet stiger i takt med sevja.

Til dere som har lagt igjen kommentarer her de siste dagene, s skal jeg prve f svart dere i lpet av kvelden eller morgendagen. I mellomtida kan dere jo alle sammen tenke over hva dere har mest lyst til lese om p bloggen fremover og gi meg en tilbakemelding p det, s skal jeg prve flge opp s godt jeg kan. ;)

Bildet er lnt fra We♥it, HER.

h, som jeg gleder meg til at snklokkene titter fram!

Kronisk smerte: Mte med en forsker.

Mandag 24. januar hadde jeg en samtale med lege og forsker Anna Luise Kirkengen. Hun er spesialst og professor i allmennmedisin, og er ansatt p Senter for helsefremmende arbeid ved Akershusuniversitetssykehus.Hun driver et forskningsprosjekt for yeblikket, hvor formlet er utforske hvordan vonde og vanskelige erfaringer pvirker den enkeltes helse over tid.Jeg kom ikontakt med henne via smertepoliklinikken, hvor jeg fr behandling for min fibromyalgi. Frst fant jeg enlapp med informasjon p ventevrelset, ogflere mneder senere ble jeg anbefalt av legen min ta en prat med denne damen.P lappen jeg fikk p smertepoliklinikken str det blant annet:

"Vi alle vet at visse vonde og vanskelige hendelser i livet pvirker oss sterkt. Det kan handle om at et kjrt menneske dr, at man mister arbeidsplassen, at man blir skadet i en ulykke eller en naturkatastrofe, at man har opplevd krig eller samfunnskrise, at men mister eiendom ved brann, at man blir overfalt og skadet, og mye mer. Det kan handle om misbruk, mishandling og vanskjtsel under oppveksten, ha sett vold mellom nre prrende eller ha vokst opp med alkoholiserte, depressive, sinnslidende, rusavhengige, fiendelige eller kriminelle voksne.

Vi vet n at slike erfaringer generelt henger sammen med en rekke helseproblemer, men vi vet ikke hvordan vond erfaring pvirker den enkelte. Behandlere mangler kunnskap for kunne forst disse sammenhengene. Derfor ber jeg om din hjelp."

Jeg mtte Kirkengen etter at jeg hadde hatt en annen time p sykehuset. Hun mtte meg ved hovedinngangen, og vi gikk sammen bort til bygget hvor hun holder til. Der satt vi p et lukket rom, og hun begynte stille meg sprsml. Jeg hadde grua meg litt til dette, for jeg visste ikke helt hva som blei forventa av meg, men samtalen gikk av seg selv, og jeg prata i to timer uten stans. Alt jeg sa, ble tatt opp p bnd, og i tillegg tok hun noen notater og stilte oppflgingssprsml underveis.

Det var godt prate med en person som str helt utenfor mitt liv, og som ikke har noen som helst innflytelse p verken behandlingen min eller hverdagen min ellers. Det var godt vite at opplysninger som kan rpe min identitet ikke blir utskrevet.Det var ogsgodt viteat jeg fr en kopi av utskriften til godkjenning, som jeg kan kommentere eller rette hvis jeg ikke kjenner meg igjen i teksten. Det beste av alt, var flelsen av at jeg gjr noe nyttig for andre med helseproblemer og kroniske smerter. Ved bidra til forskningen, fler jeg at jeg gir noe tilbake til samfunnet, selv om jeg er litt satt ut av spill for tiden.

Anna Luise Kirkengen har skrevet noen bker som du kan lese mer om HER, og du kan lese en artikkel med henne HER.

Bildet har jeg lnt HER.

Hva har jeg gjort?!

I kveld har jeg gjort noe som enten er veldig lurt, eller veldig dumt. Det vil tiden vise. Jeg har nemlig bundet meg til et tolv mneders langt medlemsskap p et treningssenter. Jeg aner ikke om jeg er klar for dette rent fysisk, og rent psykisk fler jeg at jeg holder p drukne fordi jeg har tatt meg vann langt over hodet. Jeg har ikke snakka med legene mine om det, og det i seg selv er vel ikke et veldig godt utgangspunkt, men de vil jo at jeg skal trene og vre i fysisk aktivitet, s jeg regner med at det er ok. Grunnen til at jeg meldte meg inn, er at Andreas allerede er medlem, og jeg tror at det blir lettere for meg trene sammen med noen. Jeg trenger komme i bedre form for bli friskere, og jeg trenger g ned i vekt.

Bekymringene jeg sitter igjen med n, er mange. Veilederen setter opp et treningsprogram for meg som er mye hardere og tffere enn de velsene jeg har ftt fra sykehuset. Jeg er livredd for presse meg for hardt (nok en gang) og bli enda drligere enn jeg allerede er.

De fysiske utfordringene er allikevelnesten barnemat i forhold til de psykiske. Jeg sliter med generell angst, og i noen settinger er det verre enn i andre. Dette er en av de verste. Jeg liker ikke trene mens andre kan se meg, og bare det vre p et snt sted gjr meg usikker og redd. Jeg blei veldig mobba i gymtimene tidligere, og det henger fortsatt igjen, selv om det er flere r siden. Jeg har aldri vrt noe flink i sport og trening, og jeg fler meg som en fisk p land. Den eneste formen for trening jeg noen sinne har flt at jeg har mestra, er svmming. S hvorfor svmmer jeg ikke istedenfor? Vel, tilbudet er ikke noe hoppe i taket over. Dessuten tr jeg ikke vise meg i badety (og langt mindre naken i en garderobe full av fremmede) etter at jeg har lagt p meg 25 kilo p 2 r.

Jeg hadde veiledningstime i dag fra kl. 18:30 til kl. 19:30, og det var forferdelig. Selv om Andreas var der samtidig som meg, og selv om veilederen var veldig hyggelig. Allikevel meldte jeg meg inn - Gud m vite hva jeg tenkte p. S fort jeg kom ut i bilen, knakk jeg sammen og begynte grte, og det fortsatte jeg med lenge etter at jeg kom hjem. I begynnelsen ville jeg aldri vise meg der igjen, men etter ha snakka en del med Andreas fler jeg meg litt roligere. Jeg har bestemt meg for bite tennene sammen og gi det en sjanse, s blir det kanskje lettere etter hvert. Jeg vil jo gjerne komme i bedre form. Jeg vil gjerne ned i vekt, jeg vil gjerne trene sammen med Andreas, og jeg vil gjerne at trening etter hvert skal bli noe som er gy, og ikke noe som fr meg til fle med udugelig, dum og talentls.

Herre Gud, hva har jeg begitt meg ut p? Sammenligna med dette,er det nesten en fornyelse ta spryter og g tur i mrket.

Bildet er lnt fra We♥it, HER.

Out of order.

Utmattelse...

...S mye verre enn smerten i seg selv.

Ikke s energisk allikevel?

Energinivet i gr var bedre enn p lenge, men s fryktelig energisk var jeg nok ikke allikevel. Jeg fikk bestilt meg time hos naprapat ogavtalt et mte med en forsker som forsker p sammenhengen mellom opplevelser i livet og sykdom. Jeg fikk meldt meg ut av Fellesorganisasjonen (FO), levert meldekort til NAV, vaska vanvittige mengder med klr, blogga og skrevet et brev innen klokka rakk bli halv fem. Etter dette gjorde jeg ikke stort annet enn kikke p at Andreas tok oppvaska og laga middag (flinke mannen) og se en episode med CSI mens vi spiste.

Da klokka var 19:15 var jeg helt skutt, og klokka 20:00 mtte jeg kapitulere og legge meg "litt" i senga. Det endte med at jeg sovna s fort hodet traff puta, og jeg sov helt til klokka var 8:15 i dag tidlig. Tilbake igjen ptolv timer svn i dgnet, med andre ord. Det positive er at jeg endelig greide snu dgnet, og det uten slite meg totalt ut. Hvor lenge det kommer til vare kan en vel stille sprsml ved, siden jeg ikke har s skrekkelig lyst til legge meg klokka 20:00 hver kveld. Jeg sover heller p dagen slik at jeg kan vre sammen med Andreas nr han kommer hjem fra jobb, enn sove p kvelden nr han er hjemme. Problemet med gjre det til en vane sove nr Andreas sover og er p jobb, er jo at det blir fryktelig tft de dagene som jeg har timer p sykehuset og slikt.

Lsningen fr kanskje bli et kompromiss? Hvis jeg gjr det til en vane at jeg legger meg kl. 22:00 og str opp kl. 10:00, s vil jeg bde f litt tid sammen med min kjre OG det vil ikke bli s tft st opp de dagene som jeg m innover p sykehuset. Jeg har jobba i snart et r med prve komme inn i en dgnrytme som er mest mulig konstruktiv, men jeg fr det ikke til g opp. Kroppen krever vanligvisti-tolv timer svn, og mer hvis jeg har pressa meg i en periode slik at jeg har mindre energi. Problemet er at nr jeg har sovet itolv timer, vil kroppen gjerne vre vken ifjorten-femten timer. Hvis jeg presser meg selv til st opp ettertte timer, er jeg trtt hele dagen og s m jeg kapitulere ettertte-ni timer. Med andre ord: Dgnet har enten for f eller for mange timer.

Er det noen av dere der ute som har fibromyalgi eller kanskje ME/CFS og som sliter med det samme? Har dere funnet en lsning p problemet? De er veldig opptatt av svn p smerteklinikken, s jeg fler meg litt stressa p hele svnproblematikken og river meg i hret titt og ofte. Jeg tror snart at jeg har prvd alt, men siden jeg ikke har funnet en lsning enda, s har jeg vel ikke det. ;)


Kanskje jeg skal gjre som kattene. De sover nr de fler for det, spiser nr de fler for det, jobber som musejegere nr de fler for detog leker nr de fler for det. De er friske og lykkelige. ♥

Mestringskurs p smerteklinikken: Kommunikasjon.

I tillegg til all den andre oppflginga jeg fr p smertepoliklinikken, har jeg n ogs starta med mestringskurs. Kurset gr over seks onsdager, annenhver uke. Kurset bestr av fysisk aktivitet/avspenning, undervisning, samtaler og hjemmeoppgaver. Sentrale temaer er blant annet avspenning, mestring,selvhjelp ogkommunikasjon. Opplegget krever en stor grad av egenaktivitet og mlet er gi oss kunnskaper om hvordan vi selv kan arbeide aktivt med mestre smerter, og dermed oppn hyere livskvalitet og funksjon. Kurset er for oss som sliter med langvarige, ikke ondartede smerter og arrangeres av lege, fysioterapaut og sykepleier.

For hver dag kursdag har vi ulike temaer:
1. dag: Kommunikasjon
2. dag: Smerte
3. dag: Livskvalitet
4. dag: Legemiddel, angst og depresjon
5. dag: Svn og fysisk aktivitet
6. dag: Veien videre

Hittil har jeg hatt en kursdag, og jeg synes at det virka som et bra opplegg. Den frste dagen handla, som dere kan se, om kommunikasjon. Dette var ikke nytt for meg, siden jeg hadde en del om kommunikasjon da jeg studerte sosialt arbeid. Allikevel var det veldig allright med en oppfriskning, og selv om jeg ser p meg selv som ganske bevisst rundt dette temaet, s flte jeg meg ganske truffet. Kanskje er jeg ikke s bevisst allikevel?

Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg har vrt ganske selvsentrert den siste tida, og da er det lett for at fokuset p den gode kommunikasjonen kommer litt i glemmeboka. Nr en har det vondt er det alt for lett tenke "han burde jo skjnne at", istedenfor prve uttrykke seg klart og presist. Det er ogs fort gjort bli en drlig lytter nr en er mest opptatt av seg selv og sitt, og da ber en jo nrmest om trbbel i kommunikasjonen. For min del er jeg ogs veldig flink til misbruke "alltid" og "aldri" nr jeg blir frustrert. For eksempel: "Vi gjr jo aldri noe gy." Tro meg, det har aldri frt noe godt med seg. Jeg er fullt klar over det, og allikevel gr jeg stadig vekk i fella, s en dag om kommunikasjon var nokikke s dumt.

P kurset fikk vi et par hjemmeoppgaver. Den ene var skrive ned en individuell handlingsplan, hvor vi skulle jobbe med noe til neste gang. Min handlingsplan ser slik ut: "Jeg skal unng bruke ord som hindrer, som 'aldri, alltid, du, tydeligvis'. Istedenfor skal jeg bruke ord som hjelper, som 'akkurat n, jeg, hvem, hva, hvor, nr, jeg forstr ikke'. Jeg vil ogs vre flinkere til lytte til andre og til vre mer spesifik." Hres enkelt ut, eller hva? Vel, det er det ikke. Det er lett som en plett s lenge jeg har det fint, er i godt humr og har handlingsplanen i hodet, men ellers er det vanskeligere. velse gjr mester, s jeg gir ikke opp!

Den andre hjemmeoppgaven var skrive ned 5 ting som har vrt hyggelige denne dagen. Jeg er vant til skrive "Bra-takk-hjelp"-dagbok, s denne er stort sett enkel for meg og jeg har vrt flink til skrive hver dag. N som jeg sitter og kikker i papirene ser jeg at det faktisk str at jeg skal skrive ned fem ting jeg gleder meg til neste dag ogs - det s jeg jammen ikke fr n! Det blir nok en strre utfordring, men jeg skal gjre et forsk fr jeg legger meg i kveld. Jeg er ikke s flink til glede meg til den neste dagen lenger. Jeg synes nemlig det er skummelt.

Ellers s brukte de Frans av Assissi sin Sinnsrobnn som en ramme rundt hele kurset. Dette synes jeg er kloke ord, s jegvil gjernedele dem med dere.

Sinnsrobnnen gr slik:

Gi meg slik sinnsro at jeg klarer godta de ting jeg ikke kan forandre
Mot til forandre de ting jeg kan
og forstand til se forskjellen

Eller eventuelt slik:

Gi meg styrke til forandre det jeg kan,
sinnsro til akseptere det jeg ikke kan forandre.
og visdom til se forskjellen.

Bildet fant jeg p Google.

Anbefaler dere forresten lese DETTE innlegget, som handler om sinnsrobnnen. Kjempefint innlegg med kloke ord.

En kjempegod nyhet!

Siden mai i r har Andreas og jeg levd kun p hans inntekt. Med hans inntekt har vi betalt alle utgiftene vre: ln p hus og bil, strm, forsikringer, mat, medisiner, reiseutgifterog s videre. I begynnelsen gikk det greit, for vi hadde en del sparepenger i bakhnd. De siste par mnedene har det vrt helt skrapa p sparekontoen, s for f alt til g rundt, har Andreas jobba overtid nesten hver dag.

Jeg har flt meg mer og mer forknyttog anspenti det siste. Jeg har bekymra meg store deler av dagen, hver eneste dag,for hvordan vi skal greie oss. Jeg har hatt kronisk drlig samvittighet overfor Andreas som jobber seg nesten halvt i hjel for at vi skal f ting til g rundt - samtidig som han m dra en stor del av lasset her hjemme fordi jeg ikke greier det. Alle bekymringene mine og all den drlige samvittigheten, har frt til at jeg har vrt enda mer sliten enn jeg har pleid vre, og jeg sover glatt bort halve dgnet eller mer.

Jeg leverte sknad om AAP til NAV i begynnelsen av mai. Da jeg var der i juli, i uke 30, s sa saksbehandleren min at hun skulle behandle sknaden min i begynnelsen av uke 31 og sende den videre til forvaltning. Jeg hrte aldri noe mer, s jeg ringte opp igjen i slutten av september for hre hvordan det gikk med sknaden min. Da hadde hun fortsatt ikke behandla den. Etter den beskjeden var jeg helt tappa for energi i flere dager etterp.

I dag fikk jeg endelig brevet jeg har venta p i nesten et halvt r. Jeg har ftt innvilga AAP! Jeg er s glad, n kan vi endelig senke skuldrene litt. f trygd beregna etter minstesatsen er ikke noe bli rik av, men det er forhpentligvis nok til at Andreas kan beholde helsa og til at jeg kan fortsette med behandlingen min p smerteklinikken snn at jeg kanskje blir frisk nok til komme meg p beina og ut i samfunnet igjen.

Noe av det frste jeg skal gjre nr jeg fr penger, er kjpe meg ei ny bukse. Alle buksene mine er enten utslitt eller for sm. Nr jeg skal ut av huset veksler jegmellom tre bukser: Ei treningsbukse som er s tynnslitt at det bare er et tidssprsml fr den spjrer, ei tynn stoffbukse fra Kappahl, og ei slitt stoffbukse fra H&M. Jeg har ogs en utvaska tights som har sett sine bedre dager. Jeg fler meg s uflidd at jeg skjemmes nr jeg gr ut dra, s det skal bli godt f p seg ei skikkelig olabukse igjen og se ut som folk.

Jeg er s utrolig glad og takknemlig for at jeg har ftt sknaden min innvilga. Endelig!Kanskje jeg nfr igjen litt av den verdigheten jeg har mista de siste mnedene, og kanskje jeg blir litt mindre motls. Jeg gleder meg til Andreas kommer hjem fra jobb i morra og vi kan feire at den vonde tida n forhpentligvis skal bli litt mindre vond.

"Penger er bedre enn fattigdom - om ikke annet, s av konomiske grunner."
-Woody Allen.

Ha en fantastisk dag!

Jeg kommer nok ikke til ha samme problem som denne lille pusen. ;)
Bildet er funnet HER.

Time nummer tte hos smerteklinikken: Kiropraktor.

Tirsdag 14. september bar det innover til sykehuset igjen, for andre gang p to dager. Siden det gikk over all forventning da jeg hadde min frste time hos kiropraktoren, gleda jeg meg til komme tilbake se hva han kunne gjre for meg denne gangen.

Rent fysisk gjorde han i grunn akkurat det samme som sist. Denne gangen merka jeg ikke like stor forskjell, for denne gangen var jeg jo ikke like lst som sist. I tillegg til dette, s har jeg en lsning nedover rumpa som han fiksa litt p. Jeg er ikke helt sikker p hva han gjorde, men jeg tror han brukte en gele eller krem og en slags stav som han dro fram og tilbake over huden min over det omrdet hvorjeg hadde vondt. Det var ikke lenge han holdt p, og allikevel virker det som om det er litt lsere baki der. (Enda timesvis med massasje p samme sted aldri har hjulpet det spor.)

Den mest imponerende opplevelsen denne gangen, var da han skulle lse opp i nakken min - som forvrig var skikkelig kranglete og ikke ville slippe taket med det samme. Han trykte p et punkt og det gjorde skikkelig vondt, og nr han trykket p det samme punktet etter ha knekt opp nakken, s gjorde det ikke vondt i det heley tatt! Jeg er helt overveldet over hvor stor forskjell han kan gjre.

I tillegg til den fysiske behandlingen, s stoppa han opp midt i knekkinga og utbrt "Jeg elsker at du kler deg snn som du gjr i dag!" Jeg blei litt forfjamsa der jeg l p benken ifrt svart genser, svart tights, turkise hotpants og hvite knestrmper. Forfjamselsen gikk fort over da han fortsatte p talen sin og forklarte hva han hadde ment. Han sa at jeg kledde meg som om jeg ikke hadde en bekymring i verden, selv om det ikkeer snn.I stedet for prve f hele verden til se hvor jvlig jeg har det og hvor synd det er p meg, s gikk jeg ut i verden med en mine som fortalte at jeg har det helt fint. At jeg smilte og lo, selv nr jeg var p sykehuset for f behandling, var ogs veldig flott syntes han. Han mente at med den holdningen jeg har, s er det mye strre sannsynlighet for at jeg kommer meg opp av dette ufre som jeg har havna i, og det raskere enn de fleste.

Jeg blei kjempesuperduperglad av hre disse ordene, og de skal jeg ha lett tilgjengelig i hodet mitt og ta med meg videre p ferden. Jeg veit jo inderlig godt selv at jeg ikke fler meg spesielt bra nr jeg dropper dusjen og loffer rundt med joggebukse og bustete hr. At han faktisk la merke til innsatsen og allikevel (eller kanskje nettopp derfor) tar problemene mine p alvor, det varma virkelig langt inn i hjerterota. At akupunktren ga meg komplimenter for bde pkledning og utstrling dagen fr, forsterka effekten ytterligere. Hurra for meg selv, og hurra for herlige mennesker som ikke er redd for si hva de tenker!

Etter timen hos kiropraktoren denne uka, var jeg s sliten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg tok bussen til Lillestrm og satt p med stefaren min derfra og hjem. S sov jeg i flere timer. Hele uka har jeg vrt kjempesliten, trtt og ikke helt i form, s jeg har ikke orka verken husarbeid, trening, blogging eller noe som helst annet. Men til tross for alt for mange timer p rva eller i senga denne uka, s er jeg ikke helt delagt, selv om jeg n har mer vondt enn siden fr min frste kiropraktortime. Jeg krysser fingrene for at det gr over fort, slik at jeg fr litt mer innholdsrike dager framover. Det hadde jo vrt herlig f gjort unna noen av de tingene som jeg gr og tenker p og kanskje i tillegg f gtt noen turer i dette fantastiske hstvret som er for tiden.


Q: Har du ftt noen superfine komplimenter i det siste? Eller har du kanskje gitt noen?

Time nummer sju hos smerteklinikken: Akupunktur.

Mandag 13. september var jeg hos akupunktren igjen. Ideelt sett skulle jeg vrt der en gang i uka, men siden jeg ikke fikk lov komme dit da jeg var syk den 30.8, ogfordi det tok litt tid med timebestilling, s tok det tre uker fra siste time denne gangen. Da jeg kom dit var jeg fortsatt i ganske fin form etter ha vrt hos kiropraktoren uka fr, og akupunktren synes at det var herlig hre at det hadde gtt s fantastisk bra. I tillegg til at hun syntes det var en supergod nyhet, s ville hun jo ikke vre noe drligere selv, s hun trdte virkelig inn i innsatsviljen.

Mitt strste problem p mandag, var mitt evinnelige innbilte magesr. Alts, det er ikke noe magesr, men symptomene er s like at jeg har blitt feilmedisinert hele tre ganger, fr jeg endelig kom til gastroskopi og fikk vite at det ikke var noe galt inni magen min. Etter det har jeg bare kalt det for det innbilte magesret mitt. Jeg har heldigvis blitt mye bedre etter at jeg fjernet animalsk melk fra kostholdet mitt, men noen ganger slr det til. Srlig hvis jeg er stressa, sliten, har drukket noe med koffein, har ftt i meg melk og s videre. Fr jeg kuttta ut melka var det noen ganger s vondt at jeg ikke greide g oppreist, men n er det stort sett ikke verre enn at jeg blir litt sliten av det. For dere som lurer, s er problemet en gnagende smerte i epigastriet, alts omrdet helt verst p magen, midt p. Mellomgulvet heter det vel p godt norsk. Gnagingen minner ganske mye om sultflelse, s noen ganger blir jeg rett og slett lurt til tro at jeg er sulten, selv om jeg ikke er det. (Gjett om det er lett slanke seg da...)

Siden dette var mitt strste problem p mandag, satte akupunktren inn alle kluter for rette p det. Hun satte nrmere 20 nler, og det er ny rekord for min del. Seks av dem satte hun lokalt,noen i armene,noen i beina og resten i det ene ret. Etterp var det tid for slappe av i tjue minutter, mens nlene gjorde jobben sin.

Jeg tror dessverre jeg responderer veldig svakt eller veldig sakte p akupunktur, for jeg har ikke merket den helt store forskjellen, i alle fall ikke enda. Den strste forskjellen jeg merker etter akupunktur, er ikke den kroppslige, men den mentale. Jeg liker behandleren veldig godt, og jeg fler meg alltid vel nr jeg gr derfra. Dessuten har jeg troa p at det hjelper bittelitt rent fysisk ogs, bare at det tar tid. Jeg har jo tross alt flt meg litt mindre tung i kroppen etter at hun satte nler for at kroppen skulle kvitte seg med overfldig vann. Jeg veit ikke helt, men det skader i alle fall ikke gi det et forsk. Om ikke annet s er det i alle fall godt for sjelen, og det trengs det ogs.


Bildet har jeg funnet HER.

Q: Har du prvd akupunktur? Merka du noen forskjell?

Time nummer seks hos smerteklinikken: Kiropraktor.

Tirsdag 7. september hadde jeg min frste time hos kiropraktor. Jeg ante ikke hva jeg kunne forvente meg, s jeg var veldig spent. Jeg hpa veldig hardt at han kunne gjre noe for meg, at jeg ville merke litt forskjell etter ha vrt der.

Da jeg kom dit, begynte vi med snakke litt sammen. Han sa ting rett ut, s det var bde tft og godt p en gang. Blant annet sa han at siden jeg har fibromyalgi trodde han ikke at han kunne gjre noe for meg. Og at hvis han kunne gjre noe for meg, s ville det ikke vare evig. Han sa at den eneste mten jeg kan bli bedre p, det er ikke gi opp, og ke den vre terskelen for hva jeg tler av aktivitet. Dette visste jeg jo fra fr, s det kom ikke som noen overraskelse. I tillegg sa han noe som jeg synes var veldig fint: "Du har ingen begrensninger for hva du kan gjre eller ikke gjre. Derimot har du noen hindre som du m komme over -og det greier du." Vi snakka litt om rehabiliteringsopphold her og der, og han anbefalte meg ske litt p nettet og be legen om henvise meg til flere steder.

Etter at vi hadde snakka sammen, trykte han litt p nakken og ryggen min. "Aaah, deilig!" sa han da han trykte p korsryggen min. Etter at han var ferdig sjekke hvordan tilstanden var, fikk jeg legge meg p magen p en benk, fr han trykte hardt ned mellom skulderbladene mine noen ganger. Etter det l jeg p sida, mens han vrei p noe jeg vil tro er bekkenet mitt. Det smalti alle fall godt i korsryggen p begge sider. Etter dette, fikk jeg reise meg opp, og da flte jeg meg helt gel. Herre Gud, for en deilig flelse! Jeg satte meg p en stol, og s lsna han noen punkter i nakken min. Da det lsna, kjentes det nesten som om hodet ramla av. Det var ikke vondt, det var bare det at alt plutselig blei s lst og mykt.

All knekkinga tok kanskje to minutter, og etterp flte jeg meg som et helt nytt menneske. For frste gang p lenge kjente jeg at energien strmmet gjennom kroppen og boblet i blodet, og jeg kunne ikke gjre annet enn smile. Hurra! Jeg hadde aldri i verden kunnet forestille meg at en time hos kiropraktor skulle kunne utrette slike mirakler. Og ja, det fles virkelig som er mirakel nr noen brukerbare noen f minutter p lse opp ting som har sittet der i revis.

Etter at timen var over, tok jeg bussen hjem. Jeg flte meg litt emosjonelt ustabil, s da jeg skulle g hjem fra bussen, visste jeg ikke om jeg skulle le eller grte. Jeg var s hoppende glad for at jeg flte meg s bra, og samtidig var jeg redd og bekymret for at energien skulle g over og at lsningene skulle sette seg igjen fr jeg rakk nyte det.

Jeg var heldig, og energien varte. Jeg hadde selvflgelig vondt litt her og der, men det var ingenting i forhold til hva jeg er vant til. Fra tirsdag til fredag orka jeg bde trene, gjre husarbeid og holde humret oppe.P n dag greide jeg trene mer enn jeg vanligvis har greid p en uke de siste mnedene. Kan dere forestille dere for en herlig, berusende mestringsflelse jeg gikk rundt med?

Aah, LYKKE!


Bildet har jeg funnet HER.

Q: Har du opplevd noen mirakler i det siste? :)

Time nummer fem hos smerteklinikken: Psykolog.

Fredag 27. august hadde jeg min frste psykologtime hos smerteklinikken. Faktisk var det min frste psykologtime i det store og det hele, s jeg var veldig spent p hvordan det skulle g for seg og hvordan det skulle bli. Jeg var litt nervs for hvordan psykologen skulle vre, om han var grei eller ikke, og mest av alt var jeg vel redd for at han skulle vre en skikkelig freudianer som bare kunne fortelle meg at grunnen til at jeg har fibromyalgi egentlig er at jeg var forelska i faren min som barn. Det var jeg alts ikke, men Sigmund Freud var en gal, gal mann og burde nok hatt noen timer hos psykolog selv.

Lettelsen var stor da mannen viste seg virke ganske oppegende og normal, hva n enn det betyr. Det var jo stort sett jeg som snakka, s jeg har ikke det helt store inntrykket av hvem han er og hvordan han er, men han virka grei. Humor hadde han ogs, s det gjr det hele mye mer komfortabelt. Ellers s heter han Rune og er dansk, og jeg skjnte faktisk hva han sa.

Den frste samtalen var egentlig ganske lett. Det var mest fortelle litt om meg selv, om sykdommen min, om hvordan jeg har det i livet mitt akkurat n og slike ting. Jeg som var forberedt p f enda en million sprsml om barndommen min, blei nesten litt satt ut da jeg satt der og snakka om helt andre ting enn det. Neste gang skal vi ha en litt dypere samtale etter hva jeg forsto, der han kommer til sprre om en del ting. I mellomtiden har jeg ftt et skjema med 175 pstander som jeg skal krysse riktig eller galt p. Siden skjemaet skal dekke over alt og alle, med alle typer lidelser, s blir noen av pstandene litt morsomme sett i forhold til min situasjon. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele alle de 175 pstandene med dere! Dette er selvflgelig ikke ment stte noen p noen som helst mte, jeg vil bare gjerne vise dere litt av de skjemaene jeg m fylle ut.

I morra skal jeg tilbake til smerteklinikken, og da skal jeg levere skjemaet og ha min frste time hos kiropraktor. Det blir spennende. Har aldri vrt hos noen kiropraktor fr, s jeg er nysgjerrig p hvordan det fungerer og hvordan det gr for seg. Psykologen skal jeg frst tilbake tili slutten av mneden.





Her kommer skjemaet:


"De flgende sidene inneholder en liste med utsagn som folk ofte bruker for beskrive seg selv. De er her benyttet for hjelpe deg beskrive dine flelser og holdninger. Du skal ikke vre engstelig om noen av sprsmlene synes noe uvanlig for deg; disse er inkludert for beskrive folk med mange slags mter vre p.

Nr du er enig i en beskrivelse og mener at den beskriver det du fler, sett en ring rundt R for riktig. Hvis du ikke er enig i utsagnet eller mener at det ikke passer p deg, sett en ring rundt G for galt. Forsk svare p alle sprsml selv om du ikke er sikker p svaret. Hvis du har gjort ditt beste og fremdeles ikke kan svare, skriv G for galt."


1. I det siste har energien seget ut av meg, selv om morgenen.
2. Jeg setter pris p regler fordi de er gode rettesnorer.
3. Jeg liker gjre s mange forskjellige ting at jeg ikke kan bestemme meg for hva jeg skal gjre frst.
4. Jeg fler meg trett og slapp mesteparten av tiden.
5. Jeg vet at jeg er en ener, s jeg bryr meg ikke om hva folk synes.
6. Andre mennesker har aldri gitt meg nok anerkjennelse for det jeg har gjort.
7. Hvis min familie legger press p meg, blir jeg gjerne sint og nekter gjre det de nsker.
8. Andre mennesker gjr narr av meg bak min rygg og snakker om hvordan jeg oppfrer meg eller ser ut.
9. Ofte kritiserer jeg folk sterkt hvis de irriterer meg.
10. De f flelsene jeg har, viser jeg sjeldent utad.
11. Jeg har vanskelig for holde balansen nr jeg gr.
12. Jeg viser mine flelser lett og fort.
13.Mitt stoffmisbruk har ofte brakt meg i vanskeligheter.
14. Av og til kan jeg vre grov og simpel ovenfor familien.
15. Det som gr bra i dag, vil ikke vare lenge.
16. Jeg er en svrt velvillig og fyelig person.
17. Som tenring kom jeg opp i mange vanskeligheter p grunn av drlig oppfrsel p skolen.
18. Jeg er redd for ha et nrt forhold til andre mennesker fordi det kan medfre skam og hn.
19. Jeg velger meg venner som behandler meg drlig.
20. Helt siden barndommen har jeg ofte hatt triste tanker.
21. Jeg liker flrte med det annet kjnn.
22. Jeg har en veldig ustadig natur, meninger og flelser skifter hele tiden.
23. For min del har alkoholen aldri forrsaket problemer i arbeidet.
24. For noen r siden begynte jeg fle meg mislykket.
25. Jeg har ofte drlig samvittighet uten vite hvorfor.
26. Andre mennesker misunner meg mine evner.
27. Nr jeg kan velge, foretrekker jeg gjre ting alene.
28. Jeg synes det er ndvendig ha mye kontroll over hva andre familiemedlemmer foretar seg.
29. Andre anser meg for vre en reservert og alvorlig person.
30. I det siste har jeg ftt lyst til knuse ting.
31. Jeg oppfatter meg som en spesiell person som fortjener spesiell oppmerksomhet fra andre.
32. Jeg ser meg alltid om etter nye venner og etter mte nye mennesker.
33. Hvis noen kritiserer meg for noe, ville jeg vre rask til peke p feil hos den andre.
34. I det siste har jeg falt fullstendig sammen.
35. Jeg gir ofte opp gjre ting fordi jeg er redd for at jeg ikke vil gjre dem p en riktig mte.
36. Jeg lar ofte mitt sinne f utlp og fr veldig drlig samvittighet etterp.
37. Svrt ofte mister jeg evnen til fle noe som helst i deler av kroppen.
38. Jeg gjr det jeg vil uten tenke p hvilken innvirknin det kan ha p andre.
39. bruke narkotika kan vre dumt, men tidligere syntes jeg at jeg trengte det.
40. Jeg tror at jeg er en engstelig og hemmet person.
41. Jeg har gjort mye dumt ogimpulsivt, noe som har gitt meg mange problemer.
42. Jeg tilgir aldri en fornrmelse eller glemmer en pinlig situasjon noen har satt meg i.
43. Jeg fler meg ofte trist og anspent etter at det har hendt meg noe godt.
44. Jeg fler meg forferdelig trist og deprimert mesteparten av tiden.
45. Jeg anstrenger meg alltid for gjre andre til lags, selv om jeg misliker dem.
46. Jeg har alltid vrt mindre interessert i sex enn de fleste andre.
47. Jeg har en tendens til legge skylden p meg selv nr noe gr galt.
48. For lenge siden bestemte jeg meg for at det var best ha lite med andre gjre.
49. Helt fra barnsbein av har jeg alltid passet meg for folk som ville lure meg.
50. Jeg misliker sterkt skalte "storkarer" som alltid tenkerde kan gjre tingene bedre enn meg.
51. Nr ting blir kjedelige, liker jeg gjre ting jeg har lyst til.
52. Jeg har et alkoholproblem som har skapt store problemer for meg og min familie.
53. Straff har aldri hindret meg i gjre ting jeg har lyst til.
54. Mange ganger fler jeg meg glad og opprmt uten grunn.
55. De siste ukene har jeg flt meg utslitt uten noen spesiell grunn.
56. I det siste har jeg hatt veldig drlig samvittighet fordi jeg ikke klarer gjre ting riktig lenger.
57. Jeg synes at jeg er en veldig sosial og utadvendt person.
58. Jeg er blitt svrt skvetten i det siste.
59. Jeg holder nye regnskap, s jeg har penger nr jeg trenger dem.
60. Jeg har rett og slett ikke vrt like heldig her i livet som andre.
61. Tanker surrer rundt i hodet mitt og vil ikke forsvinne.
62. Jeg er blitt ganske trist og mismodig over livet de siste par rene.
63. Mange mennesker har spionert p privatlivet mitt i flere r.
64. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger sier jeg ondskapsfulle ting til andre bare for gjre dem ulykkelige.
65. Jeg har flyet over Atlanteren tretti ganger det siste ret.
66. Jeg har ofte skulket jobben p grunn av mitt stoffmisbruk.
67. Jeg har mange ideer som ligger forut for vr tid.
68. I det siste har jeg mttet tenke over ting om og om igjen uten noen grunn.
69. Jeg unngr de fleste sosiale sammenhenger fordi jeg forventer at andre skal kritisere eller avvise meg.
70. Ofte tenker jeg at jeg ikke fortjener at det skjer bra ting i livet mitt.
71. Nr jeg er alene, fler jeg ofte et sterkt nrvr av noen ved siden av meg som jeg ikke kan se.
72. Jeg fler meg uten ml i livet og vet ikke hvilken vei jeg skal sl inn p.
73. Ofte lar jeg andre ta viktige avgjrelser for emg.
74. Jeg har vanskelig for sovne, og vkner opp like trett som da jeg la meg.
75. I det siste har jeg svettet mye og flt meg mye anspent.
76. Jeg har stadig disse rare tankene som jeg nsker jeg kunne bli kvitt.
77. Jeg har store vansker med kontrollere trangen til drikke for mye.
78. Selv nr jeg er vken fles det som at jeg ikke legger merke til folk rundt meg.
79. Jeg er ofte tverr og grinete.
80. Det er svrt lett for meg f mange venner.
81. Jeg skammer meg over noen av de overgrepene jeg ble utsatt for som barn.
82. Jeg srger alltid for at arbeidet mitt er godt planlagt og organisert.
83. Humret mitt synes ofte svinge sterkt fra den ene dagen til den neste.
84. Jeg er for usikker til ta sjansen p prve noe nytt.
85. Jeg bebreider ingen som utnytter andre mennesker som selv tillater det.
86. I det siste har jeg flt meg trist og nedenfor, og jeg kommer liksom ikke ut av det.
87. Jeg blir ofte irritert p folk som gjr ting sakte.
88. Jeg sitter aldri for meg selv nr jeg er p fest.
89. Jeg holder et godt ye med hva familiemedlemmene foretar seg, for vite hvem jeg kan stole p.
90. Jeg blir av og til forvirret og fler ubehag nr folk er vennlige mot meg.
91. Mitt bruk av skalt ulovlig stoff (narkotika) har frt til familiekrangel.
92. Jeg er for det meste alene, og foretrekker ha det slik.
93. Enkelte i min familie sier at jeg er egoistisk og bare tenker p meg selv.
94. Folk kan lett f meg til forandre mening, selv nr jeg tror at jeg har bestemt meg.
95. Jeg gjr ofte folk sinte ved herse med dem.
96. Folk har tidligere sagt at jeg ble alt for interessert og alt for oppgldd over for mange ting.
97. Jeg mener at det er best g tidlig til sengs og st tidlig opp.
98. Flelsene mine for viktige personer i mitt liv veksler ofte mellom kjrlighet og hat.
99. I sosiale samvr er jeg nesten alltid anspent og ufri.
100. Jeg tror at jeg ogs er blitt alkoholiker, slik som mine foreldre.
101. Jeg antar at jeg ikke tar mange av mine familieforpliktelser s alvorlig som jeg burde.
102. Helt siden jeg var barn har jeg holdt p miste kontakten med virkeligheten.
103. Sleipe folk prver ofte f ren for ting som jeg har gjort eller tenkt.
104.Jeg kan ikke oppleve mye glede fordi jeg fler at jeg ikke fortjener det.
105. Jeg har lite nske om ha nre venner.
106. Jeg har hatt mange perioder i livet hvor jeg har vrt s munter og brukt opp s mye energi at jeg har falt ned i en trist sinnsstemning etterp.
107. Jeg har fullstendig mistet appetitten og fr ikke sove de fleste netter.
108. Jeg bekymrer meg mye for bli forlatt og mtte ta vare p meg selv.
109. Minnet om en opprivende opplevelse fra fortiden fortsetter plage meg i tankene.
110. Jeg var p forsiden av flere ukeblader i fjor.
111. Jeg ser ut til ha mistet interessen for de fleste ting jeg likte tidligere, soEt m for eksempel sex.
112. Siden ungdommen har jeg vrt mye trist og motls.
113. Jeg har hatt problemer med loven et par ganger.
114. En god mte unng gjre feil p er ha rutiner.
115. Andre mennesker beskylder meg ofte for ting jeg ikke har gjort.
116. Jeg har vrt ndt til vre ganske rffmed enkelte for holde dem p plass.
117. folk synes at jeg noen ganger snakker om rare og uvante ting.
118. Det har vrt perioder i mitt liv hvor jeg ikke har kunnet klare meg gjennom dagen uten stoff.
119. Folk forsker f meg til tro at jeg er gal.
120. Jeg ville gjre hva som helst for hindre at en jeg elsker forlater meg.
121. Et par ganger i uken overspiser jeg voldsomt.
122. Jeg synes rote til alle de gode mulighetene som byr seg.
123. Det har alltid vrt vanskelig for meg unng fle meg trist og ulykkelig.
124.Nr jeg er alene og borte hjemmefra, blir jeg ofte anspent og fr panikk.
125. Folk blir noen ganger sure p meg fordi de synes at jeg snakker for mye eller for fort.
126. De fleste av dagens vellykkede mennesker har enten vrt heldige eller urlige.
127. Jeg vil ikke engasjere meg i andre mennesker fr jeg er sikker p at de vil like meg.
128. Jeg fler meg dypt deprimert uten skjnne hvorfor.
129. Etter mange r har jeg fortsatt mareritt om en hendelse som var en reell trussel mot mitt liv.
130. Jeg har ikke energi til konsentrere med om dagligdagse forpliktelser lenger.
131. Nr jeg er nedfor, hjelper det drikke alkohol.
132. Jeg hater tenke p hvordan jeg ble misbrukt i barndommen.
133. Selv i gode perioder er jeg alltid bekymret for at tingene snart skal bli vanskelige igjen.
134. Noen ganger nr jeg har det vanskelig, fler jeg meg uvirkelig og nesten som om jeg er gal.
135. Det skremmer meg virkelig vre alene uten ha noen i nrheten som jeg kan stole p.
136. Jeg vet at jeg har brukt mer penger p narkotika enn jeg burde.
137. Jeg passer alltid p fullfre det arbeidet jeg holder p meg, fr jeg tar meg tid til fritidsaktiviteter.
138. Jeg vet at folk som jeg gr forbi snakker om meg.
139. Jeg er flink til finne p unnskyldninger nr jeg havner i vanskeligheter.
140. Jeg tror jeg er utsatt for en sammensvergelse.
141. Jeg fler at de fleste mennesker har lave tankerom meg.
142. Ofte fler jeg at det ikke er noe inni meg, som om jeg er fullstendig tom og hul innvendig.
143. Noen ganger presser jeg meg til kaste opp etter at jeg har spist.
144. Jeg tror nok jeg gjr alt for oppmuntre andre til beundre det jeg sier og gjr.
145. Jeg bekymrer meg hele tiden over ett eller annet.
146. Jeg lurer alltid p den egentlig grunnen til at noen oppfrer seg spesielt hyggelig overfor meg.
147. Det er noen tanker som fortsetter komme tilbake gang p gang.
148. Det er f ting i livet som gir meg glede.
149. Jeg fler meg oppskaket og har problemer med sovne fordi tanken p en smertefull hendelse fra fortiden stadig kommer tilbake.
150. Hver morgen blir jeg svrt deprimert av tenke fremover.
151. Jeg har aldri vrt i stand til riste av meg flelsen av at jeg er verdils for andre mennesker.
152. Jeg har et drikkeproblem som jeg har prvd kvitte meg med uten hell.
153. Noen har forskt kontrollere mine tanker.
154. Jeg har forskt beg selvmord.
155. Jeg er villig til sulte meg for bli enda tynnere enn jeg er.
156. Jeg forstr ikke helt hvorfor noen mennesker smiler til meg.
157. Jeg har ikke sett en bil p de siste ti rene.
158. Jeg blir veldig anspent av mennesker jeg ikke kjenner s godt, fordi de kan nske skade meg.
159. Man m vre ganske enestende for forst mine spesielle evner.
160. Jeg er fortsatt plaget av minner om noe grusomt som hendte meg en gang.
161. Jeg ser ut til skape situasjoner der jeg fler meg sret og avvist.
162. Jeg blir ofte oppslukt av mine egne tanker, og glemmer hva som foregr rundt meg.
163. Folk sier at jeg er en slank person, men jeg fler at baken min og hoftene er altfor store.
164. Forferdelige hendelser fra fortiden dukker stadig opp i tankene og drmmene mine.
165. Jeg har ingen nre venner utenom den nrmeste familie.
166. Jeg handler oftest raskt, og tenker ikke gjennom tingene s mye som jeg burde.
167. Jeg erveldig nye p verne om mitt privatliv, slik at andre ikke kan utnytte meg.
168. Ofte hrer jeg ting s godt at det forstyrrer meg.
169. Jeg er alltid villig til gi meg i en diskusjon med andre, fordi jeg er redd for at de skal bli sinte eller avvise meg.
170. Jeg gjentar visse handlinger om og om igjen for dempe angst eller for unng at noe vondt skal skje.
171. I det siste har jeg tenkt alvorliv p gjre det av med meg selv.
172. Folk forteller meg at jeg er en veldig ordentlig og moralsk person.
173. Jeg blir fortsatt skrekkslagen nr jeg tenkerp en forferdelig opplevelse jeg hadde for mange r siden.
174. Selv om jeg er redd for skaffe meg venner, skulle jegnske at jeg hadde flere enn jeg har.
175. Det finnes folk som liksom skal vre mine venner, men som egentlig vil skade meg.




Bildeneer hentetHER og HER.

Time nummer fire hos smerteklinikken: Akupunktur.

P mandag hadde jeg min fjerde time p smerteklinikken, og det var min tredje time med akupunktur. Egentlig skulle jeg hatt to timer p mandag: En til fysioterapi og en til akupunktren. Dessverre var fysioterapauten syk, s da blei det bare akupunktur denne gangen.

Siden jeg blei s drlig etter akupunkturen sist, bestemte hun seg for vre litt mer forsiktig med meg denne gangen. Hun satte like mange nler, men p andre steder: p toppen av hodet, i panna, rett under kneet p venstre bein, to i hyre re, i venstre hnd ogrett under hyre hnd. Nlene satte hun for det samme som sist, nemlig tmme kroppen for overfldig vann. I tillegg satte hun en nl eller to for ryggen min.

Jeg var fortsatt sinnsykt trtt og sliten i ca.halvannet dgn etter ha vrt hos akupunktren, men etter det har jeg faktisk hatt litt energi og ikke vrt s tung i kroppen. Den er veldig skjr, s det skal ikke s mye til for tippe meg over kanten, men s lenge jeg er forsiktig fr jeg faktisk gjort litt.

I tillegg til nlene, vde vi litt mer p avspenningsteknikker. Jeg fortalte hvordan jeg flte det i forhold til den velsen jeg ikke likte sist gang jeg var der, og da sa hun at den velsen ikke var noe for meg, s da fikk vi prve noe annet. Denne gangen skulle jeg forestille meg at jeg gikk tur i skogen, satt ved et stille vann og snne ting. Det funka bedre, men jeg vil nok gjre min egen vri p det. Det sa hun ogs at jeg kunne, s det er godt vite.

I dag skal jeg til smerteklinikken igjen. I dag skal jeg ha min frste time hos psykologen der, s jeg er veldig spent. Jeg har aldri vrt til psykolog fr, s jeg lurer veldig p hvordan det er. Jeg hper bare inderlig at han ikke er freudianer, hehe. Jeg hper at han er snill og hyggelig og greier f i gang noen prosesser i hodet mitt som jeg ikke har greid f i gang p egenhnd. Aller helst ser jeg at han har ei dose humor ogs, for ellers vil jeg nok bli stempla som gal allerede etter frste time. Jeg hper at jeg forstr hva han sier ogs. Han er nemlig dansk.

nsk meg lykke og hell!



Bildet fant jeg HER.

Q: Har du vrt hos psykolog fr? Er det som p film? =P

Ventetid.

I dag har jeg vrt p farten siden klokka var 7:30. Da klokka var nesten 8:30 og jeg satt p buss nummer to, ringte de meg fra sykehuset og fortalte at fysioterapauten deres er syk i dag. Da har jeg ikke noen time fr klokka er 10:30 og jeg skal til akupunktren, s jeg trenger srt sl ihjel litt tid. Heldigvis har de gjestepc'er p sykehuset, s n som jeg har ftt registrert meg som bruker, s har jeg tilgang p internett. Det er fint. :) Jeg merker at det er litt uvant bruke denne pc'en. Skjermen er diger, og det er tastaturet ogs. Jeg som har blitt s vant til den lille minipc'n min, hehe.

Q: Hva skal dere i dag?

Time nummer tre hos smerteklinikken: Akupunktur.

P mandag hadde jeg min andre akupunkturtime hos smerteklinikken, og i morra skal jeg ha min tredje, s det er vel p tide at jeg skriver dette innlegget.




Frste gangen jeg var hos akupunktren satte hun noen nler for korsryggen. De lindret noe, men det varte ikke s veldig lenge. Da jeg var der n p mandag satte hun noen nler for knrne mine og for hele "systemet" - vann i kroppen og slike ting. Jeg fikk bokstavelig talt nler fra topp til t. Den verste satte hun midt p hodet, og den merka jeg ikke s mye til. Den nederste satte hun opp foten min, ikke s langt ifra trne, og den merka jeg godt. Da mtte jeg til og med banne litt, og da blei jeg litt flau. Ellers s fikk jeg en nl ved albuen phyre arm, en over hndleddet p venstre arm, en i magen, en p venstre legg og en rett under kneet p hyre beinet. Det tror jeg var alle.

Nr det gjelder smertelindring, s merka jeg ikke noe spesielt. Derimot tror jeg at de nlene hun satte for "systemet" har hatt litt effekt, for etterp blei jeg veldig trtt og sliten, akkurat som sist gang. I tillegg har jeg vrt kvalm, slapp og svimmel hele uka. Jeg veit ikke om det har noe med akupunkturen gjre, men da jeg gikk til refleksolog i fjor, og hun satte i gang noen prosesser i kroppen min, s reagerte jeg p samme mte. Det fr jeg vel vite mer om i morra. Jeg er fortsatt tung i hele kroppen, s jeg har nok fortsatt mye vann i meg, men snt tar vel litt tid nr kroppens signaler har blitt undertrykket s lenge som hos meg.




I tillegg til nlene, fikk jeg litt undervisning i avspenningsteknikk, med pustevelser og slikt. Den ene velsen var slik at jeg skulle puste dypt inn, holde et par sekunder og puste helt ut. S skulle jeg bare vente til det "kom en ny pust", og puste dypt inn igjen. Dette skulle jeg gjr tre ganger, og etterp skulle jeg bare ligge og puste. Denne velsen synes jeg ikke var s verst, og bortsett fra at jeg flte meg litt teit siden akupunktren satt og s p, s var det ganske avslappende. Det er nok en velse jeg kommer til ta med meg inn i hverdagen.

Det var en annen velse ogs, og den har jeg vrt borti tidligere, men jeg husker ikke helt nr. Jeg lurer p om det var hos refleksologen. Den gr ut p at en ligger med ynene lukket og puster rolig. S skal en konsentrere seg om en og en kroppsdel og virkelig kjenne den delen av kroppen, helt fra trne og til slutt helt opp til hodet. Denne velsen liker jeg ikke, for jeg blir s veldig bevisst p alle vondtene mine, og istedenfor slappe av, s spenner jeg meg. Heldigvis presiserte akupuktren at ikke alle velser passer for alle, og at hun har flere p lager, s hvis vi ikke fr denne til funke for meg, s finnes det andre jeg kan bruke. Det er godt vite.




I morra skal jeg ha to timer p smerteklinikken. Frst skal jeg til fysioterapaut og deretter til akupunktren. Jeg er spesielt spent p fysioterapien, siden det er frste gang jeg skal prve fysioterapi p smerteklinikken. Jeg gikk til fysioterapi i fjor vinter, men kutta det ut i januar i r fordi det ikke hadde noen effekt. Jeg var heller ikke spesielt fornyd med terapauten som behandlet meg, for jeg flte at hun ikke tok meg og diagnosen min p alvor. P smerteklinikken veit jeg at det er annerledes, s jeg er veldig spent p om det har strre effekt denne gangen.

nsk meg lykke til! :)



Bildet er funnet HER.

Nattetanker.

Jeg gikk og la meg for over en time siden, men jeg greier ikke sove. Hodet er fullt av tanker, og jeg er stressa. I hele dag har jeg gtt rundt i en zoombielignende tilstand med minimal hjerneaktivitet, og n som natta er her og jeg endeligkan sove, s kommer tankene.

Det er s mye jeg har forsmt de siste mnedene.Tilstanden min har krevd meg med hud og hr, og jeg har ikke vrt sterk nok til hndtere alt. Til tider har jeg bare skrudd av hele systemet, og det er godt og vondt p samme tid. Det er godt fordi jeg fr en liten pause, men det er vondt fordi jeg bare blir enda mer stressa avdet, og fr enda flere ting bekymre meg for. utsette problemene er aldri noen god id. Jeg som vanligvis alltid er pliktoppfyllende og full av tiltakslyst, har bare ignorert alt som har vrt for vanskelig hndtere - enda jeg veit at det er en drlig id. Jeg veit det, men greier ikke gjre det p noen annen mte.

De siste ukene har jeg begynt vkne igjen, og jeg er stressa. Ting jeg har utsatt, har blitt mye vanskeligere enn de var i utgangspunktet. Papirer jeg burde ha kontroll p, aner jeg ikke hvor er. Jeg har fortsatt ikke orka ta kontakt med lnekassa for snakke med dem. Jeg er snart tom for vallergan, som jeg trenger for sove skikkelig - og jeg har ikke huska be om ny resept. Det er mennesker jeg skulle ha snakka med. Det er datoer jeg skulle hatt orden p. Bursdager jeg skulle ha gitt mer oppmerksomhet. Turer jeg skulle ha gtt, husarbeid jeg skulle ha gjort og kosthold som skulle ha vrt annerledes. Alt bare hoper seg opp, og jeg aner ikke hvilken ende jeg skal begynne i.

Hullet i CV'en blir bare strre og strre. Jeg har gtt hjemme i snart et halvt r, og har bare s vidt kommet i gang med behandlinga mi p sykehuset. NAV har jeg fortsatt ikke ftt noe svar fra. Sparekontoen er tom, s n begynner det bli krise. Jeg krysser fingrene for at jeg har nok penger til ta bussen til sykehuset alle degangene jeg m dit, og at ikke vaskemaskinen eller noe annet viktig ryker. Hva jeg skal gjre med skoleplassen min aner jeg ikke. Jeg har sltt fra meg hele greia flere ganger og tenkt at jeg ikke har lyst til fullfre, at jeg ikke kommer til orke jobbe som sosionom, men s ombestemmer jeg meg igjen. Jeg er s redd for angre p noe jeg ikke har gjort, og siden jeg n har gtt tilbake til ikke ane hva jeg vil, s synes jeg det er skummelt sl fra seg skoleplassen, selv om jeg fler at jeg ikke orker jobbe med andres problemer. Bde fysiske og psykiske pkjenninger bryter meg ned og gjr meg syk, og jeg er av typen som tar alt inn over meg.

Som om ikke nattetankene og de vanlige vondtene mine er nok for delegge nattesvnen min, s har jeg begynt kl igjen. Huden min er s forferdelig trr, og leggene mine klr som bare det. Ingenting hjelper. Ikke kremer, ikke allergipiller, ikke drikke masse vann. Det bare klr og klr og klr, og spesielt nr jeg prver sove. Det hjelper nr leggene mine er kjlige, men s fort jeg putter dem under dyna s setter de i gang med sitt lille torturhelvete.

Til tross for alle disse tingene, s har jeg det ganske bra for tida. Det hjalp komme seg litt bort for et par uker sida, men jeg kjenner at hverdagen har innhenta meg - og jeg liker den ikke. Det er lange, ensomme dager som jeg ikke greier bestemme meg for hva jeg skal fylle med. Jeg prver lage meg rutiner, men nesten hver gang jeg planlegger noe, s blir jeg drlig og greier ikke gjennomfre det jeg har planlagt. Jeg har ogs vanskelig for gjre enkle, koselige ting som for eksempel blogge eller lese en bok. Jeg fler nemlig at nr jeg bruker s lite tid p plikter ogvoksenting, som vaske huset eller klippe gress, s fortjener jeg ikke ha mange timer om dagen med fritid. Det er en kompleks flelse, for jeg veit at jeg m gjre hyggelige ting for bli frisk.

Det gr heldigvis opp og ned, s hver dag er ikke like kjedelig og like meningsls. Noen dager greier jeg fylle med bde plikter og mer morsomme ting. Ikke s mye som jeg ville greid tidligere, men noe. Nr jeg tenker meg om, s har jeg vrt ganske flink i huset de siste dagene, selv om det er bare litt av gangen. Jeg har laga middag, tatt oppvask, holdt kjkkenet noen lunde rent og ryddig, stvsuga og s videre. Det er ikke voldsomt mye, men det er da noe. I forrige uke fikk jeg ogs skrevet en del brev, og det var veldig hyggelig.

Vel, jeg fr vel g opp og prve sove litt igjen. Det virker som om kroppen min er litt roligere, tankene litt stillere og svnen litt nrmere n som jeg har ftt tmt hodet mitt litt. Jeg hper ikke dette innlegget virker fryktelig negativt eller deprimerende, for det er ikke snn det er ment. Det er bare tankespinn. Stress som m ut av systemet.



Bildet er funnet HER.


Ha en god natt! =)

Time nummer to hos smerteklinikken: Akupunktur.

I gr hadde jeg time nummer to hos smerteklinikken. Det er over en mned siden sist jeg var der, s jeg tenker at jeg starter med fortelle litt om hvordan det har gtt siden sist.

Etter min frste time p smerteklinikken, begynte jeg bruke Tolvon og Vallergan om kveldene for f dypere svn. Dette har hjulpet en del. Det er ikke perfekt, og jeg sover fortsatt i veldig mange timer, men nr jeg frst er vken s ha jeg faktisk litt energi. Det er lenge siden jeg har flt noen form for energi, s det har vrt deilig endelig ha noen gode dager,hvor jeg faktisk har orket gjre noe. Jeg orker fortsatt ikke s mye av gangen, men n orker jeg i alle fall litt.

Jeg fikk ogs en boks med paracet da jeg var der sist. De skal jeg bruke ved behov, og jeg synes det er vanskelig. Jeg veit ikke helt hvor grensa gr for nr det er behov og nr det ikke er det, og siden jeg er veldig redd for ta for mye medisiner, s venter jeg nok litt for lenge med ta smertestillende noen ganger. Nr jeg gjr det, s blir ikke effekten s god, s det er jo litt synd. Jeg hper jeg fr litt hjelp til hvordan jeg skal forholde meg til smertestillende medisiner etter hvert.




Sist jeg var hos smerteklinikken fikk jeg ogs beskjed om g en tur og danse i fem minutter hver dag. Siden jeg ikke er spesielt glad i danse fant jeg ut at jeg skulle bruke rokkeringen min fra Innersvingen. Dessverre m jeg innrmme at jeg har slurvet litt med dette - rett og slett fordi jeg glemmer det. Dans har aldri vrt noen naturlig del av min hverdag, s det forsvinner litt blant alt det andre. Jeg m prve f det inn i rutinene, men jeg veit ikke helt hvordan jeg skal gjre det. Jeg har tenkt p legge det inn som en fast rutine etter morgenstellet, men problemet er at jeg ofte har veldig vondt og har drlig bevegelighet om morgenen, slik at jeg blir ndt til utsette det til seinere - og s blir det glemt.

Turene derimot, de har jeg vrt flinke med! Det er bare noen f dager jeg ikke har gtt tur, og da har det vrt enten fordi jeg har pressa meg s hardt dagen fr at jeg nesten ikke har greid bevege meg dagen etterp, eller fordi jeg har vrt s opptatt med andre aktiviteter at jeg rett og slett har glemt det. Det kan vel dreie seg om 4-5 dager at det ikke har blitt noe av, s jeg sier meg fornyd med innsatsen og krysser fingrene for at det blir enda bedre framover. Det fles godt komme ut i frisk luft og bevege seg, uansett vr.




Jeg ble ogs rda til oppske godt, sosialt samvr, og det har jeg vrt veldig flink til. Jeg har truffet mange venner i sommer, og jeg har hatt det kjempekoselig. I begynnelsen sleit jeg med angst etter ha truffet vennene mine, og tenkte mange stygge tanker om meg selv, men n i det siste har det gtt bra.N er det derimot slutt p pengene, og jeg har fortsatt ikke hrt noe fra NAV,s da sprs det hvor mye sosialt liv det blir p meg i ukene framover. Jeg fr krysse fingrene for at noen tar seg turen hit og besker meg, s jeg ikke blir alt for asosial.

Vel, det var en oppdatering p hvordan det har gtt siden sist, s da fr jeg vel fortelle om hvordan det gikk p smerteklinikken i gr. Jeg hadde frst en time hos legen. Vi bare snakka litt om hvordan jeg hadde det, og hun bekrefta at det faktisk er fibromyalgi som er min diagnose. Jeg har jo blitt diagnostisert av en revmatolog tidligere, men p smerteklinikken undersker de litt allikevel, for vre p den sikre siden.




Jeg var ogs heldig f en time hos akupunktren der i gr. Hun hadde ftt en avbestilling, s jeg kunne komme inn dit etter ha snakket med legen. Frst hadde vi en samtale der hun stilte veldig mange sprsml. Jeg likte henne godt, og gleder meg til jeg skal tilbake dit. Hun er en hyggelig dame med godt humr, som er over gjennomsnittet interessert i smerte. Etter samtalen, stakk hun noen nler i det hyre ret mitt og den hyre hnda mi. Jeg har en vondt bak i korsryggen p venste side som har sittet der i over et r, og hun ville oppn smertelindring p den fr jeg var ferdig der - s hadde vi i alle fall oppndd noe, og begynt et sted. De frste nlene merka jeg ikke s mye av, men den hun stakk opp hnda mi, merka jeg p bde godt og vondt. Det var vondt bli stukket akkurat der, men til gjengjeld s blei jeg bedre i korsryggen. Hurra! Jeg har fortsatt vondt, men jeg merker det ikke fullt s godt som jeg gjorde fr jeg fikk nlene.

I tillegg til at jeg fikk noen nler for korsryggen, s trykte hun p noen punkter bak mellom skulderbladene mine et sted, og det lste opp litt av det vonde og stive. Det er fortsatt vondt, men det blei i alle fall litt bedre der og da. :) Etter at jeg fikk behandling hos en refleksolog som ogs er akupunktr i fjor, s har jeg ftt troen p akupunktur og soneterapi, men jeg har ikke hatt rd til det. Derfor er jeg kjempeglad for at jeg n fr timer hos akupunktren p smerteklinikken - det gr jo p frikortet mitt, s det betaler jeg ikke noe for. I tillegg er det betryggende g til en akupunktr som jobber p et sykehus, for da er hun antakelig god til det hun gjr. Hun jeg gikk til tidligere var ogs flink, men hunholder pi Tnsberg, s etter at jeg flytta hit blir jo det litt langt unna.

Etter akupunkturen blei jeg ganske slapp og trtt. Jeg hadde i tillegg sovet litt lite natta i forveien, s da jeg satt og venta p bussen hjem, sovna jeg faktisk p bussterminalen. Etter at jeg kom hjem har jeg sovet i ca. 16 timer!





I dag fikk jeg nytt brev fra smerteklinikken, med informasjon om de neste timene mine framover:
Mandag 16.8 - Akupunktur
Mandag 23.8 - Fysioterapi
Fredag 3.9 - Psykolog
Tirsdag 7.9 - Kiropraktor

Det er med andre ord et skikkelig opplegg rundt meg framover, og jeg skal ogs p mestringskurs etter hvert. Jeg gleder meg til prve de ulike tingene og komme skikkelig i gang med behandlingen. Jeg hper virkelig at det gir resultater! Jeg veit at jeg m gjennom en del ubehagelige ting for bli bedre, s jeg gruer meg ogs litt, men jeg er villig til ofre mye for kunne leve et mer normalt liv.




Q:
Har du erfaringer fra smerteklinikken eller akupunktur?
Har du noen erfaring med smertemestringskurs?

Sliten, men fornyd!

Klokka halv tte i kveld kom jeg hjem etter ha vrt i Oslo hele dagen. Vi har stort sett sittet hjemme hos Linn Kathrin og skravla, men vi gikk litt rundt p Oslo City fr jeg vendte nesa hjemover litt over seks. Jeg har hatt en kjempefin dag og har kosa meg masse. Hper jeg fr flere slike dager fr mnedskortet mitt gr ut! Jeg trenger virkelig litt sosialt pfyll n som jeg har gtt hjemme s lenge.Det er gull verdt kunne komme seg litt ut med en venninne og bare skravle og le i time etter time.

Tolv og en halv time hjemmefra var selvflgelig alt for lenge for den dumme kroppen min, s n er jeg temmelig utslitt. Det verker i absolutt hele meg, men det er det jammen verdt en gang i blant. Forsiktig kan jeg vre en annen dag. N har jeg tatt en paracet og en dusj, s det hjelper jo p det verste - i alle fall har hodepinen begynt gi seg, og da skal jeg si meg fornyd.

N skal jeg straks innta min aller frste Vallergan, og s se en episode av Angel fr jeg tar kvelden og stuper til sengs. Tolvonen er ikke nok i seg selv - den fr meg til sove lenge, men den fr meg ikke til sove dypere, og det er jo halve poenget. Det hjelper meg jo fint lite sove bort halve dgnet nr jeg vkner og er like fordmt trtt og sliten som da jeg la meg. S n blir det spennende se hvordan det gr. Jeg fikk ogs svaret p blodprvene mine i dag. Der var alt fint, men jeg fikk med en resept p vitamin B12. Phu, n er det mye pillestyr for tida. Jeg blir helt r. Ja, ikke fordi pillene er s sterke alts, men fordi det er s mye forholde seg til p en gang! (For dere som ikke henger med p hvorfor jeg prater s mye om kropp og piller, s les DETTE INNLEGGET.)




Bildet er knabba p Google.

Min frste time p Smerteklinikken.

I gr hadde jeg min aller frste time p Smerteklinikken p Ahus. Jeg var der p infomte for et par uker sida, og n var det alts endelig tur for min frste legetime der. Jeg har venta lenge, og jeg var veldig spent. Jeg bde grua meg og gleda meg til jeg skulle f snakke med legen for frste gang.

Jeg har prvd holde dere oppdatert p situasjonen min helt siden jeg falt ut av skolen i mars, og det er noe jeg har hatt planer om fortsette med. N som jeg starter behandlinga p Smerteklinikken blei jegveldig usikker p hvor mye jeg skulle dele med dere, for n blir alt plutselig s veldig personlig. Medisiner, diagnoser og behandlingsmter er et ganske srt og mtlelig tema. Mange har fordommer, mange har vanskelig for sette seg inn i situasjonen, og for meg en det et srbart omrde. Etter mange runder med tenking og fundering har jeg kommet fram til at jeg skal dele alt, bortsett fra noen veldige personlige ting som jeg prater med legen om.

Det er flere grunner til at jeg velger "utlevere" meg selv til dere p denne mten. Blant annettenker jeg som s at hvis mine erfaringer og tanker kan hjelpe ett eneste menneske med lignende problemer, s er det verdt det selv om det er litt vanskelig for meg her og n. Jeg tror ogs at det er viktig rive ned en del tabuer, og hvis jeg kan bidra med det, s sier jeg ikke nei takk. En annen grunn er at jeg vil gi menneskene i livet mitt muligheten til forst situasjonen min. Nr dere fr lese det p bloggen min slipper jeg for det frste fortelle tingfra begynnelsenigjen og igjen til en lang rekke mennesker, og for det andre s frfolk mulighet til ta inn inntrykkene og fordye dem litt fr de prater med meg neste gang, hvis de har behov for det. Enda engrunn er at jeg tror det kan vre sunt for meg f ting som svirrer rundt i hodet mitt "ned p papiret" og ogs f litt tilbakemeldinger fra folk p det jeg skriver. Vel, nok om grunnene, og over til utleveringen! Jeg vil forresten ikke love at jeg kommer til fortsette vre like pen, det kommer helt an p hvordan det pvirker meg, men jeg skal n i alle fall gi det et forsk.




Som sagt s hadde jeg min frste time hos Smerteklinikken i gr. Den frste timen er bare en kartleggingssamtale, der vi prater sammen og prver kartlegge situasjonen min litt. For dere som ikke veit det fra fr, s er grunnen til at jeg har ftt plass p Smerteklinikken at jeg har diagnosen fibromyalgi, og sliter med f livet til fungere. Legen var veldig hyggelig, og stilte mange sprsml. Noen var lette svare p, mens andre var vanskeligere. Det var sprsml om barndommen min, skolegangen, familien, livssituasjonen min slik den er n og s videre.Deter ikke alt som er like lett og like hyggelig snakke med en vilt fremmedom, og i alle fall ikke nr vedkommende analyserer alt du sier. Men, skal jeg komme noen vei, s trenger jeg deres hjelp, og skal de kunne hjelpe meg, s m de ha mest muliginformasjon, og informasjonen m ogs vre s riktig som mulig.

I forkant av timen hadde jeg fylt ut en million skjemaer. Ok, det var kanskje ikke fullt s mange, men det var uansett mange. Ut ifra de skjemaene kunne de fortelle meg at jegi tillegg til fibromyalgien lider av middels sterk depresjon og angst. Det er veldig vanlig nr en har fibromyalgi, s jegburdekanskje ikke bli s overraska, men det var litt overraskende allikevel.Tidligere var jeg overbevist om at jeg var deprimert, men da jeg leste en folder om depresjon p OAS i april i r slo jeg det fra meg. Der sto det nemlig at en mistet interessen forting og at en blei ute av stand til glede seg over ting nr en er deprimert, og det stemmer ikke for meg. Noen dager har jeg det snn, men som regel greier jeg se livets lyse sider uansett hvor langt nede jeg er. Det kan bare vre litt vanskelig virkelig glede seg over det som er bra, selv om jeg veit at det er der. I alle fall, etter ha lest denne folderen, slo jeg meg til ro med at jeg ikke var deprimert, og tenkte at jeg bare hadde en normalreaksjon p en ytre hendelse i livet mitt - nemlig at sykdommen hindrer meg i leve livet mitt slik jeg vil. Det er ingen hemmelighet at det er vanlig g gjennom en form for sorgprosess nr en fr en kronisk sykdom.

Nr det gjelder angsten s skal jeg rlig innrmme at jeg har hatt flere angstanfall tidligere, men det er flere r siden sist, s det kom som en liten overraskelse det ogs. Jeg er stadig engstelig og bekymra, men jeg trodde ikke det kvalifiserte til kalles for angst.




N skal jeg i alle fall til psykolog for videre utredning og behandling, og det tror jeg blir allright. Jeg har vurdert g til psykolog siden jeg var rundt seksten, men jeg har ikke turt, s jeg er egentlig letta over at noen p en mte har tatt den avgjrelsen for meg. Da blir jeg kanskje litt klokere nr det gjelder meg selv, og fr kanskje noen svar p hvorfor jeg er s mye engstelig og hvorfor jeg er s innmari langt nede til tider. P en mte fler jeg at jeg "alltid" har hatt det snn, men samtidig s har jeg alltid hatt en grunn til ha det snn ogs. Mobbing, krangling, venner som har svikta, sykdom og s videre - jeg vil ikke g nrmere inn p det. Nr en har gode grunner til vre nedfor er det lett tenke at "Jeg er ikke deprimert, jeg er bare lei meg fordi ting er s vanskelige akkurat n". Kanskje er det akkurat snn det er ogs. Eller kanskje ikke. Det fr jeg vel svar p etter hvert.

Jeg har ftt beskjed om at det er viktig fokusere p god svn, holde meg i aktivitet og ha et godt sosialliv. Det siste blir nok det vanskeligste, siden jeg vegrer meg for treffe folk nr jeg er drlig. I tillegg bor nesten alle vennene mine et stykke unna, og siden det er dyrt kommeseg rundt, shar jeg ikke rd... Jeg hper jeg skal greie treffe litt venner allikevel. Folk kan jo alltids komme hit p besk - det er litt greiere nr jeg er hjemme ogs, for da slipper jeg bli redd for bli drlig nr jeg er en time med buss hjemmefra.

I tillegg til at jeg prata med legen, s blei jeg underskt litt. Hun trykte litt p nakken og ryggen min og sa "j, j, j", og s mlte hun blodtrykket mitt.Det var helt fint. S ba hun meg om tati kneby mens hun fortsatt mlte blodtrykket, og da gikk det helt kanakkas. Det viste seg at jeg slutter puste nr jeg gjr visse bevegelser, og det frer til surstoffmangel! Det er jo overhodet ikke bra, s jeg blir rett og slett ndt til lre meg puste. Det blir nok lettere tenkt enn gjort. Jeg prvde en gang til etter at jeg var klar over hva jeg gjorde, og selv om jeg konsentrerte meg om puste, s stoppa det helt opp.Snodig!




Jeg har ogs ftt beskjed om at jeg skal g tur hver dag. Jeg skal bestemme meg for hvor mange minutter jeg skal g p forhnd, og s skal jeg g kun det. Hvis jeg fler at jeg orker g i 30 minutter, s skal jeg g bare i 15. Da skal jeg alts g i 7,5 minutter, og s skal jeg snu og g tilbake i samme tempo. Poenget er med andre ord ikke at jeg skal presse meg, men at jeg skal vre i aktivitet samtidig som jeg skal lre sette begrensninger for meg selv. Tidligere ville jeg kanskje gtt i en halvtime og deretter ligget rett ut i tre dager etterp. Da er det jo mye bedre g i femten minutter og greie gjre det samme resten av uka ogs. I tillegg til g tur skal jeg sette p musikk og danse i fem minutter hver dag. Jeg er ikke noen danser, og fikk nesten lyst til skrike hyt da hun sa det, men jeg tror jeg har funnet lsningen. Jeg har jo en rokkering fra innersvingen! Det er god trening som passer godt til musikk, og nr jeg bruker den bruker jeg s og si hele kroppen. Srlig fr jeg trent opp stabiliseringsmuskulaturen i mage og rygg. Det m jo kunne kalles dans nr jeg rokker i vei, eller hva?

Jeg har utfrt pliktene mine i dag. Selv om jeg har hatt vondt etter en hard dag i gr, s gikk det bra, og det var egentlig veldig allright f rrt litt p seg. Jeg fikk liksom i gang kroppen litt, og fikk lst opp noe av stivheten. I tillegg var det godt greie begrense meg selv, for da endte det ikke opp med at resten av dagen blei delagt!




Litt medisiner m ogs til. Blant annet har jeg svnforstyrrelser p grunn av fibromyalgien. Jeg sover mye, men jeg fler meg aldri uthvilt. Tvert i mot fler jeg meg nesten mer sliten nr jeg vkner enn fr jeg sovner. N har jeg ftt noe som heter Tolvon (10 mg) som egentlig brukes mot depresjon, men som ogs kan virke mor smerter og gi dypere svn. Jeg har prvd noe lignende tidligere: Sarotex. Den fungerte i og for seg bra p svnen, men jeg sov fort i femten timer i strekk og var trtt hele tida mens jeg var vken, s jeg kutta den ut. N hper jeg at Tolvon skal fungere bedre. I tillegg fikk jeg resept p paracet (1 g). Jeg skal ta en hver kveld sammen med Tolvonen i fem dager, og deretter skal jeg kun bruke den ved behov for smertestillende. Jeg fikk ogs resept p Vallergan (10 mg), som jeg skal bruke hver kveld hvis ikke Tolvonen fungerer bra nok i seg selv, men det tror jeg kanskje at den gjr. Vi fr se. OBS! Ikke bruk piller som det ikke er meningen at du skal bruke, og bruk dem kun p den mten legen har sagt at du skal gjre det. Ikke bruk blogginnlegget mitt som noen bruksanvisning for hvordan du skal ta medisiner - dette er det legen har sagt at jeg skal bruke, men du trenger kanskje noe helt annet enn det jeg gjr.

I gr tok jeg min frste Tolvon. Den skal tas klokka tte, og rundt klokka ti slokna jeg p sofaen, ca. ti minutter inn i en episode av Angel. Andreas s ferdig episoden mens jeg sov, og etterp snakka han til meg tre ganger fr han greide f meg spass vken at jeg oppfatta hva han sa og greide stavre meg opp i senga. Der slokna jeg p et blunk! S enten fungerer de nye pillene veldig godt, eller s var jeg enda mer sliten enn jeg trodde etter grsdagen. Jeg hadde til og med sovet 2-3 timer p sofaen da jeg kom hjem. Jeg vkna igjen ca. halv ti i dag, og da l jeg og leste en times tid fr jeg slokna igjen. Da sov jeg til klokka var tolv, og da sto jeg opp. Jeg har med andre ord sovet MASSE det siste dgnet, og i dag har jeg for en gangs skyld ikke flt meg like trtt som jeg pleier.Jeg hper det er pillene som fungerer s bra, og at jeg trenger mindre svn nr jeg har brukt dem en stund. Det er jo ikke s gy sove bort halve dgnet og vel s det.

Etter at jeg hadde vrt hos legen i gr, mtte jeg ta en haug med blodprver. Jeg har ikke helt tellinga p hvor mange glass det blei, men det var 5-6 stykker i alle fall. I tillegg ligger rene mine dypt, s det var ikke bare-bare stikke meg i gr. Det var ei dame som stakk meg frst en gang, men der rant blodet s sakte at hun bare s vidt fikk fylt det frste glasset. Etter det turte hun ikke stikke igjen, s hun henta ei ny dame. Hun stakk meg i andre armen, og her gikk det heldigvis fort unna. det var veldig ubehagelig siden hun mtte stikke s langt inn, men de fikk det blodet de trengte, s da er vel alle parter fornyde. Som regel pleier blodprvene mine vre helt fine, s de finner vel ingenting denne gangen heller, men det blir spennende se om de finner ut noe. Jeg aner ikke hva de tester blodet mitt for denne gangen - jeg tenkte ikke p sprre. Jeg har blitt s vant til mtte ta blodprver, s det gr liksom litt i glemmeboka sprre om hva de egentlig skal sjekke.




Vel, mer var det vel egentlig ikke fortelle om fra dette besket. Jeg har time igjen 11. august, og i tillegg venter jeg p brev om nr jeg skal til psykolog. S det blir spennende se hvordan ting utvikler seg framover.

PS. Jeg setter ekstra stor pris p kommentarer til dette innlegget. :)



Bildene er funnet p Google.
EDIT: De fleste bildene er fjerna for gjre innlegget ryddigere og mer oversiktlig.

Fibromyalgia Awareness

Endelig!

N har jeg endelig vrt inne hos legen! Jeg har ftt papirene jeg trenger for ta et skritt videre, og det fles godt at jeg har ftt utretta noe i dag og at jeg n kan komme et skritt videre i den milelange prosessen. N skal jeg ske permisjon fra skolen iett r, og i morra skal jeg til NAV for levere sknadsskjemaet om arbeidsavklaringspenger. S fr en hpe og tro at det ordner seg. Legen sendte ogs purring til bde smerteklinikken og revmatismesykehuset, s da fr jeg krysse fingrene for at jeg hrer noe derfra snart ogs, s kanskje jeg fr muligheten til bli bedre.

N er jeg sliten etter ha sykla rundt fire kilometer og sittet i tre timer p legekontoret, s n skal jeg bare prve samle krefter en stund, slik at jeg kanskje orker lage middag til min kjre kommer hjem i kveld. Jeg blir frustrert av orke s lite - det er s mye jeg vil gjre! Men, men, om jeg lrer meg hvor grensene mine gr, s greier jeg sannsynligvis mer p sikt. Jeg fr trste meg med det. Jeg skulle bare nske jeg sto lenger fram i ken da tlmodigheten blei utdelt. ;)

Jeg hper dere har en strlende dag! :)


Bildet fant jeg p den gamle harddisken min, s jeg er usikker p hvor det kommer fra.

Lei av telefonk.

N er jeg lei av sitte halve dagen i telefonk uten f noe hjelp, s i dag er planen dra opp p legekontoret og sitte der til de hjelper meg. S fr vi se da, hvor tff i trynet jeg er nr jeg frst kommer dit. Jeg har vel egentlig ikke noe annet valg enn vre litt tff, for n har undervisninga p skolen begynt igjen - og det funker ikke. Jeg var der p mandag - noe som resulterte i at jeg blei drlig og totalt utslitt. Selv om planen er ske permisjon fra praksisperioden begynte (1. mars), s tr jeg ikke la vre mte opp p de obligatoriske undervisningene fr jeg har papirene i orden, for jeg er redd for miste eksamensretten og skoleplassen min.

Jeg er ikke videre imponert over velferdsnorge for tida. Det er synd atjeg er for syk til fullfre skolen og redde verden akkurat n. Men, men, jeg kommer sterkere tilbake!

Jeg er en poet.

Saksbehandleren min i NAV heter Stle. P min lange vandring mot bussen til Bjrkelangen dikta jeg et lite dikt.



Trenger ikke utdanning jeg, jeg som kan dikte. Jeg kan jo bare gi ut ei bok! Men, s er jeg litt redd for at pengene skal g meg til hodet og at jeg enten blir ei blre eller slser bort alt p rus og horer. (Jada, som et medmenneske og en ihuga sosionomstudent sier jeg vanligvis prostituerte, men det gir liksom ikke den samme effekten i denne sammenhengen.)




I alle fall: Jeg overlevde mtet, og selv om Stle er utflytta trnder s han ikke ut som en bddel. Ikke at jeg har sett s mange utflytta trndere som gjr det, men uansett. Nr jeg tenker meg om, s har jeg vel heller aldri sett en ekte bddel, s etter nrmere ettertanke kan det godt hende at Stle faktisk s ut som en bddel - men han virka i alle fall ikke s avskrekkende som en skulle tro med tanke p at han jobber p NAV. (Og nei, svigermor, jeg synes ikke du er s forferdelig skummel, men om du hadde rderett over mitt ve og vel og min konomiske situasjon, s tror jeg nok at vi hadde hatt et noe anspent forhold.)




Jeg blei kanskje ikke s mye klokere av mtet, og jo mer jeg prver huske av hva som egentlig blei sagt, jo mer usikker blir jeg. Det eneste jeg med sikkerhet husker, er at han gjentok igjen og igjen at de helst ikke ville ha meg inn i systemet, samtidig som han ga meg et sknadsskjema for arbeidsavklaringspenger. S det eneste alternativet som hopper opp og slr meg i hodet som noen lunde realistisk, noen lunde motiverende og noen lunde "jeg skal faen meg ta tilbake livet mitt, selv om det kanskje tar litt tid", er ske arbeidsavklaringspenger og ta et rs permisjon fra studiene mens jeg prver f meg selv p beina igjen, for s gi skolen et forsk til. S n m jeg bare snakke med legen og f han til skrive en riktig s grundig erklring p hvor ille det str til, hpe at jeg fr innvilga sknaden og i tillegg skaffe meg permisjon fra skolen.




Hahahaha, jeg driver og sender noen meldinger med min kjre mor, og hun er st og snill. Hun sa at det er ingen som vil at unge folk skal havne i systemet, men at m man, s m man. Siden jeg ikke ser noen andre lsninger (etter ha prata med x antall mennesker om situasjonen), og ser p hele situasjonen med svart galgenhumor for yeblikket, s svarte jeg at da hper jeg at de m, for ellers s veit jeg ikke hvem jeg skal skyte. Da svarte hun: "Skyter du noen, s fr du betalt for bo og spise. Du fr skole og andre behandlinger du trenger. Hehe. Men finn noen som vi ikke liker da." Her snakker vi mamma som backer en opp. (Og til dere som ikke kjenner meg og lurer p om jeg mener alvor? Nei. Jeg er faktisk pasifist og synes til og med det er turnoff hvis gubbelarsen spiller CS.)




Astrid, jeg tror ikke jeg orker blogge om mat i dag, for etter nesten ikke ha sovet i natt, gtt flere kilometer og vrt i mte med NAV, s er det ikke s mye igjen av meg akkurat n. Gubbelarsen minskal mekke maten og jeg skal bare prve bli menneske igjen til i morra, slik at jeg kanskje greier utrette noe da ogs. Jeg lover komme sterkere tilbake!




Bamsebildene har jeg henta fra den eldgamle harddisken min, og fr den tid s tror jeg at jeg hente dem fra gjesebokinnleggene jeg fikk p Sprayskipet, som ikke eksisterer lenger.

NAV-nerver.

Gud, s nervs jeg er. Det er helt grusom. NAV-mtet som jeg har venta s lenge p f, er om litt over to timer, og jeg fler meg totalt uforberedt. Jeg aner ikke hva jeg skal si, og aner ikke hvordan jeg skal f forklart situasjonen. Jeg som vanligvis alltid er forberedt,har en lsning og veit hva jeg skal si, har mistet munn og mle og inni hodet mitt er det bare kaos.

Vel - jeg antar at dette er god trening til se brukernes point of view, om jeg noen gang greier fullfre sosionomutdanningen min. Det jeg har lest i bkene, om at en som hjelper innehar en maktposisjon og at dette kan fles overveldende og vanskelig for brukeren, det stemmer i alle hyeste grad. Jeg blir gal av at "alt" n avhenger av NAV og hva de sier og mener. Jeg hper bare at jeg greier vre meg selv, holde meg rolig og tenke klart nr jeg frst kommer p mtet. At jeg finner ordene og slipper famle i blinde. Jeg har venta alt for lenge p dette mtet til rote det til med nerver.

Faktisk, s fler jeg at dette er et passende tidspunkt til komme med en aldri s liten betroelse til dere. Fr trodde jeg nemlig NAV het NAV fordi det hadde noe med navigering (rdgiving, veiledning) gjre. Etter at jeg begynte studere sosialt arbeid har jeg lrt at s feil kan man ta. Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning. Min sjel er mer poetisk enn systemet, tydeligvis. nsk meg lykke til! =)

Stakkars, stakkars, stakkars meg.

Patetisk?Antakelig. Men jeg synes faktisk at det er ganske stakkars meg akkurat n. Jeg har fortsatt ikke funnet noen lsning p skole-/helsesituasjonen min, og jeg aner ikke hva jeg skal gjre. Jeg har ikke blitt ringt opp igjen av NAV, og jeg fr ikke svar p det jeg spr om p skolen. N sitter jeg og grubler p om jeg skal reise til NAV uten avtale, om jeg skal ringe dem opp igjen, eller om jeg bare skal vre tlmodig vente. Eventuelt om jeg bare skal sende en sknad p arbeidsavklaringspenger - den ligger her mer eller mindre ferdig utfylt, s n mangler jeg bare dokumentasjon fra legen. Herre Gud. Jeg er rdvill. Jeg veit jo ikke engang om det er det jeg burde ske, jeg vil bare ha hjelp til komme meg videre s jeg kanskje en gang i fremtida kanleve noen lunde normalt igjen og f meg en jobb som jeg kan fungere i.


Bildet er hentet her.


Nr det gjelder skolen, s sendte jeg en mail 30.3. og spurte om det var mulig for meg f tatt praksisen i sommerferien og om hvordan i det tilfelle ville foreg. Stilte et par andre sprsml ogs. Etter det har jeg sjekka mailen min mer eller mindre hver dag for se om jeg har ftt noe svar. I gr gikk jeg lei av vente, s jeg sendte mailen min p nytt. Da fikk jeg endelig svar. Der sto det at hun allerede hadde svart meg - men den kom aldri fram. Jeg fr nesten aldri mail p studentmailen min, s det er jo ikke akkurat s den kunne ha kommet bort i mengden heller... Bortsett fra si at hun allerede hadde svart, oppfordre meg til finne praksisplass p egenhnd og komme p et mte i neste uke, fikk jeg ikek svar p noen av sprsmlene mine. Det er vel litt vanskelig for meg finne en praksisplass, nr jeg ikke engang fr et svar p nr jeg kan ta igjen praksisen min?

Jeg gr dag ut og dag inn og bare venter p svar. I mellomtiden farer dagene forbi uten at jeg fr gjort noe som helst og jeg blir mer og mer stressa. Jeg greier ikke konsentrere meg om lese til eksamen, jeg fr ikke holdt huset ryddig, jeg er en elendig blogger for tiden og jeg greier heller ikke fokusere p de tingene som vanligvis fungerer som terapi - som for eksempel skrive brev eller blogge. En periode laga jeg masse smykker, og det fikk tankene over p andre ting, men akkurat n orker jeg ikke det heller. Jeg fr lyst til hyle, men det hjelper vel lite. g rundt og ikke vite hva som vil skje framover tapper meg fullstendig for energi - og det er ikke noe jeg har s overdrevent mye avfra fr.

Jeg fr trste meg med Tim Minchin (det kunne vrt verre - jeg kunne vrt mora til Hitler), spise litt mat, ta en dusj og kanskje sykle bort til mamma og tyne henne for noen tips og rd om hva i alle dager jeg skal gjre n. I det minste kanskje hun kan fortelle meg at det er godt jeg ikke er hest, for da ville jeg vrt skutt for lengst.


En liten permisjon fra fangenskapet!

Ja, n har jeg jo bare tusla hjemme i flere uker, og har knapt vrt lenger enn til postkassa, bortsett fra noen veldig f turer til butikken, et par turer til Oslo, en tur p hytta en dag og en tur til legen. Det er ikke s mye skryte av. Bortsett fra at jeg var p Shell og henta en pakke i gr, s har jeg ikke vrt hjemmefra siden lrdag og knapt sett andre mennesker enn min kjre.

I dag har jeg en samtale med sosionomen p OAS igjen, s n sitter jeg p skolen i Oslo. Og gjett om det er deilig komme seg litt ut og vekk?!? Jaaaa! =D Litt seinere i dag skal jeg mte ei venninne ogs. Vi er brevvenninner, og selv om hun bor i Oslo s sees vi nesten aldri. Jeg sttte tilfeldigvis p henne i Sverige rett fr jul, men fr det hadde vi ikke sett hverandre p flere r, s det blir nok hyggelig finne p noe i dag. :)

Vel, jeg m nesten stikke igjen n - jeg tenkte bare at jeg skulle gi et lite livstegn fra meg siden jeg var stille i hele gr. Det er jo en ganske uvanlig ting for tida, hehe. ;)

Ha en fin dag da, folkens! :)

Ordner det seg for naive piker?

Som vi alle veit, s ordner det seg for snille piker. S da erdet storesprsmlet: Ordner det seg for naive piker? Jeg snakker selvflgelig om min helse-/skolesituasjon som jeg har skrevet litt om i det siste. Jeg trodde jo alt alt hadde ordna seg og at alt skulle bli s fint og flott. S viste det seg at det ikke var s fint og flott allikevel. I lpet av grsdagen gikk det opp for meg at forslaget skolen kom med til alternativt studielp, ville fungere enda drligere enn det jeg skreiv i innlegget mitt.

Jeg m nemlig ta minimum 30 studiepoeng p et r for i det hele tatt ha krav p studiesttte, s med 10 studiepoeng i lpet av et r betyr det null penger. 87.000 kroner mindre leve for i lpet av 10 mneder. I dag fant jeg ogs ut at for ha krav p studentkort p kollektivtrafikken, s m jeg vre heltidsstudent. Ergo m jeg kjpe vanlig 30-dagersbillett til 1940 kroner istedenfor studentkort til 800 kroner hver mned. Det er enda 1140 kroner mindre leve for hver mned, og da er vi oppe i 98.400 kroner mindre leve for p 10 mneder - i snitt 9840 kroner i mneden. Haha. Detgr sikkert kjempefint. -_-




Eller kanskje ikke... Gud, jeg er s frustrert og oppgitt at jeg veit ikke hvor jeg skal gjre at meg. Jeg ser ikke noen lsning noe sted og jeg greier ikke tenke p noe annet. Jeg sendte mail til skolen i dag og forklarte at forslaget de hadde gitt meg ikke er gjennomfrbart, og at det da faktisk blir bedre flge det opprinnelige studielpet. Jeg skreiv ogs at jeg hpa at det var mulig f til en bedre lsning og at jeg satte pris p at de prver tilrettelegge for meg. Svaret jeg fikk var "Da satser du p normert lp fremover" og "Det som gjenstr for deg n, for kunne fortsette studiet sammen med kullet ditt, er praksis. Hvordan og nr ser du for deg at du kan gjennomfre praksisperioden slik at den blir avsluttet fr 2. studier begynner?".

Jeg setter virkelig pris p at de prver. Det gjr jeg. Men er dette alt de kan tilby? Enten - eller? Ikke noen mellomting der jeg kunne tatt ca. 40 studiepoeng i ret? Det ville blitt vanskelig for oss konomisk det ogs, men det ville i det minste blitt lettere for meg fullfre studiet - og de fleste studenter har jo drlig konomi. S det skulle vi nok ha greid - forhpentligvis.




Jeg ringte NAV i dag ogs. Og der var det som vanlig ingen som hadde med slike ting gjre p jobb. S da m jeg pent bare vente litt til. Hun jeg snakka med var i alle fall litt mer imtekommende enn hun forrige som tok telefonen, og hun tok nummeret mitt og lovte at de skulle kontakte meg igjen og avtale et mte. S da fr jeg hpe at det skjer - og det litt fort.

Uff, dette var ikke et mye opplftende innlegg. Er det noen som har erfaringer med det samme eller som har noen tips og ideer til hvordan dette problemet kan lses, s vre s snill: Skrik ut! Jeg trenger alle de tips jeg kan f akkurat n. Jeg er virkelig helt blank - jeg ser ikke lys i verken den ene eller den andre enden av tunnellen akkurat n.




Vel, jeg har spart en liten, positiv nyhet til dere helt til slutt: Arbeidskravet mitt om kommunikasjon er mottatt og godkjent! Hurra! =D Da er i alle fall dt ute av verden.




Bildene til dette innlegget har jeg funnet via Google bildesk. Skeordet jeg brukte var "sad".

Jeg er frustrert!

Som jeg fortalte om i et tidligere innlegg, fikk jeg tilbud om f tilrettelagt studielpet mitt, slik at jeg fr tatt studiene i lpet av 4 r istedenfor i lpet av 3. Dette hrtes jo fint og flott ut, s jeg takka ja. I dag fikk jeg forslaget over hvordan vi kan legge det opp, og jeg hper for Guds skyld (eller, min skyld) at det ikke er det eneste alternativet. Det innebrer nemlig at jeg fullfrer det jeg holder p med n p hsten og deretter ikke gjr noe som helst helt fram til vren. Til vren er det meninga at jeg skal ta bare 10 studiepoeng...

N har jeg allerede ftt studiesttte utdelt for 60 studiepoeng (1 studier), og jeg har fullfrt 30 av dem. Til hsten fr jeg fullfrt de resterende 30. Det vil si at i lpet av hele neste skoler, vil jeg bare f studiesttte for 10 studiepoeng, og da antakelig kun fordelt utover vrsemesteret siden det er da jeg skal ta de studiepoengene. Med husln og andre utgifter, s kan dere jo selv legge sammen to og to og tenke dere hvor bra det fungerer.




ret etterp, alts mitt 3. r p hgskolen, er det meninga at jeg skal ta hele det 2. studieret i fagplanen, bortsett fra de 10 poengene som jeg fr tatt neste vr. Alts nesten helt likt som de andre, bare minus ett fag. Mitt 4. r p hgskolen, er det meninga at jeg skal ta hele det 3. studieret. Dette er jo helt meningslst og jeg sitter og river meg i hret og lurer p hva i alle dager jeg skal gjre n. Det blir jo helt bortkasta legge om studielpet hvis det bare innebrer slaraffenliv i et r, fr jeg m ta resten i et eneste hardkjr. Det eneste det frer med seg er jo at jeg kjrer meg selv p dunken konomisk frst, og s kjrer jeg meg selv p dunken fysisk (og antakelig ogs psykisk) etterp. Neppe en srlig god lsning.




N har det seg jo slik at jeg sto p psykologieksamen allikevel, og da trenger jeg i grunn ikke ta den opp igjen. Det vil si at jeg kan ta frsterets avsluttende eksamen til planlagt tid, i juni. Det blir litt stress, men det skal jeg greie. Da er det faktisk bare praksisen i 1. ret jeg mangler, og jeg synes det er dumt skulle komme et helt r p etterskudd bare fordi jeg mangler to mneder i praksis... Det hadde vrt supert bruke et r ekstra om det hadde blitt jevnere fordelt, men som sagt: Jeg ser ikke poenget med dasse rundt et helt r, for s kjre meg selv beinhardt igjen de siste to ra.

h, jeg hper virkelig at det finnes en annen og bedre lsning, som faktisk er gjennomfrbar. Jeg prver vre positiv og lsningsorientert, men n fler jeg at nettet snrer seg sammen rundt meg p alle kanter, og da er det ikke s lett holde motet oppe...




I dag var jeg forrestenp psykolog- og rdgivertjenesten p OAS og prata med en sosionom. Jeg veit i grunn ikke helt hva jeg synes om det, og jeg blei ikke s veldig mye klokere. Men, men, det skader som sagt ikke gi det et forsk, s vi fr se hvordan det gr. Skal tilbake dit til ny samtale 9. april.

Jeg har vrt ddsflink i dag. Jeg har vrt i Oslo hele dagen, og nr jeg ikke har vrt p OAS har jeg sittet p skolen og studert. Jeg har skrevet ferdig kommunikasjonsoppgaven som jeg hadde ftt frist til i morgen p - s n er den levert og forhpentligvis ute av verden for godt. Dessuten har det gtt opp ganske mange lys for meg i dag som jeg har sittet og jobbet s mye med stoffet. Det er moro nr ting for en gangs skyld fungerer som de skal! :)

Jeg harikke vrt helt i form i dag heller, men jeg har greid meg fint. N begynner jeg bli skrekkelig sliten, og jeg skal p skolen igjen i morra p et praksisseminar med basisgruppa. S jeg fr vel bare hive meg rundt, lage noe mat og komme meg i seng. Sov veldig drlig i natt, s er litt i manko. Men, men, n er det bare i morra igjen jeg trenger g ut av dra denne uka, s da fr jeg heller sove hele torsdag.Dessuten er det innmari godt komme seg litt ut og vekk fra huset nr jeg har gtt hjemme s lenge som n, s egentlig s gleder jeg meg litt. :)




Wikipedia sier:

Frustrasjon er en flelsesom ofte fremkalles nr man ikke kan n et personlig ml. Dette gjr seg i srlig grad gjeldende hos personer med hye krav til seg selv eller sin egen utfrelse av en oppgave, men de aller fleste opplever frustrasjon til tider. Ofte er mye ansvar, hye krav til seg selv eller hye forventninger en rsak til at frustrasjon oppstr.

Ordet kommer av latin frustratio (skuffelse), som igjen kommer av frustra (forgjeves eller bortkasta).

S veit dere det.

Det ordner seg for snille piker. :)

Om dere har fulgt med p bloggen min de siste dagene, s veit dere at jeg var p mte med ei dame p skolen i gr. Der fortalte jeg hva situasjonen min var og hvordan jeg har det i forhold til studier og slike ting. Hun jeg prata med var veldig imtekommende og lsningsorientert, s mtet gikk veldig bra. Hun ga meg tre valgalternativer:

1. F ny praksisplass som er bedre tilrettelagt for min situasjon og fullfre skoleret med de oppgaver og eksamener det innebrer. For min del, som henger litt etter, er det snakk om levere 5 arbeidskrav, lese ca. 3000 sider, ta 2 eksamener og fullfre praksis (som normalt er 80 % stilling i to mneder) innen 3. juni.

2. F tilrettelagt hele studielpet, slik at jeg tar utdanningen i lpet av fire r istedenfor tre. Da slipper jeg praksis n og kan konsentrere meg mer om en ting av gangen. Tar akkurat de samme temaene som alle andre og vil ende opp med akkurat den samme utdanningen - forskjellen er bare at jeg bruker et r ekstra.

3. Ta et rs permisjon for komme meg til hektene, og s begynne p igjen der jeg slapp.



Har tenkt en del p de forskjellige alternativene. Alternativ 3 ser jeg ikke helt hensikten med, siden det er en kronisk sykdom jeg sliter med og at hvis jeg da begynner p det samme hardkjret om et r, s vil det sannsynligvis ikke g noe bedre enn det gr n. Dessuten ser jeg ikke hvordan det skulle lst seg konomisk. I tillegg tror jeg at jeg hadde blitt ganske deprimert av bare g hjemme og trkke i et helt r.

Alternativ 1 derimot, som er det jeg har sett for meg hele tida, virker temmelig uoverkommelig. Har jeg ikke greid henge med til n - hvordan skal jeg da greie bde ta igjen det forsmte og i tillegg henge med p det vi driver med n? Formen har jo ikke akkurat blitt noe bedre de siste ukene, s jeg er temmelig sliten. Alt stresset med skolen har gjort at det bare har gtt en vei... Jeg ser for meg at hvis jeg forsker dette alternativet, s kommer jeg til bli helt utbrent, og antakelig ikke greie fullfre ret. Da blir jeg ndt til vente et ekstra r fr jeg kan begynne p r nummer to.

Alternativ 2 derimot gir meg muligheten til ta ting litt mer i mitt eget tempo. Jeg vil f et fast opplegg jeg skal forholde meg til, men jeg har bedre tid p hvert tema og kan konsentrere meg mer om en ting av gangen. Det tror jeg vil ke bde livskvaliteten og kvaliteten p skolearbeidet mitt. Dessuten tror jeg at det vil gi meg en bedre mestringsflelse, og det vil igjen pvirke motivasjonen positivt. :) S derfor har jeg vel mer eller mindre bestemt meg for alternativ nummer 2, men jeg skal tenke p det fram til mandag, og s skal jeg gi skolen beskjed om hva jeg har bestemt meg for. Det er vanskelig ta en spass stor beslutning p s kort tid, men jo mer jeg tenker p det, jo mer fornuftig virker det. Hva tror dere? Jeg tar gjerne imot andres synspunkter, selv om det er mine egne jeg kommer til ta beslutningen utifra, siden det tross alt er jeg som kjenner meg selv best og som m leve med de valgene jeg tar. :)




I tillegg til gi meg disse alternativene anbefalte hun meg kontakte NAV og ske om attfring (eller arbeidsavklaring som det heter n). Grunnen til det er at jeg slutta p ICA og valgte denne utdanningen fordi jeg s at jeg mtte ha en annen jobb om jeg skulle greie fortsette i arbeidslivet p sikt, og jeg vil ikke greie ha en hvilken som helst jobb. Jeg ringte NAV allerede i gr, men fikk ikke tak i hun jeg mtte prate med, s jeg fr prve igjen til uka. Jeg aner ikke hvordan slikt fungerer, men jeg antar at jeg finner ut av det nr jeg fr tak i de rette personene.

Hun anbefalte meg ogs kontakte psykolog- og rdgivertjenesten p OAS og prate med noen der, slik at jeg slapp streve med alt dette "aleine". Det kan vre godt ha noen prate med nr ting er tunge, og selv om jeg har bde samboer, familie og venner som sttter meg, s kan det vre greit ha noen utenforstende somen kan si hva som helst til uten tenke p at det kanskje blir for mye for dem eller at enklager og syter. Nren fr en kronisk diagnose som for eksempel fibromyalgi, er det anbefalt g til psykolog, men jeg har aldri gjort det. Jeg har slitt veldig med dystre tanker, s jeg har vurdert det flere ganger, men jeg har alltid feiga ut. Grunnen til at det kan vre viktig g til psykolog, er at nr man fr en spass omfattende diagnose, s er det et slag i trynet. Hele livet ditt blir snudd p hodet.




For min del har sykdommen over tid gjort slik at det er mange ting jeg ikke greier like godt lenger, eller som jeg ikke greier i det hele tatt. Jeg har ogsveldig lite energi, og det har frt til at jeg ikke lenger har et like sosialt liv og ikke orker gjre alle de tingene jeg gjorde fr. For nevne et eksempel, s elsker jeg skrive brev for hnd og lage smykker, menmange dagergreier jeg ikke dette lenger, fordi fingrene mine er stive og verker. Et annet eksempel er at p de aller verste dagene (som heldigvis er i ftall), s greier jeg ikke kle av meg p overkroppen og p fttene p egenhnd.Normalt er det bare koselig at kjresten kler av deg - men nr han gjr det fordienikke greier det selv, s fles det utrolig stigmatiserende og en skammer seg nesten. Snn fler i alle fall jeg det. Uansett hvor frisk og sterk man er psykisk, s er det tungt og vanskelig nr livet ikke blir slik man hadde tenkt og planer og drmmer m endres p.

Uansett, jeg gikk til OAS allerede i gr, siden jeg frst var i byen og ikke hadde mulighet til komme meg hjem med det frste. Der fikk jeg komme inn til en "inntakssamtale" nesten med en gang, der jeg prata med ei hyggelig dame som stilte noen sprsml og kartla situasjonen litt. Hun sa at jeg ville bli kontakta om en ukes tid eller s og antakelig f en time rundt psketider. Etter det er den forelbige planen at de skal flge meg frem til semesterslutt. OAS sin psykolog- og rdgivertjeneste er ikke noe varig tilbud, men det er slik at de kan flge meg i en liten periode. Det blir spennende se hvordan det gr.




Ringte ogs til lnekassen for underske hvordan det blir med studiesttte dersom jeg endrer studielpet. De tillater et rs forsinkelse i studiene, s det skulle g bra. Slik jeg forsto det blir det slik at jeg fr to rs studiesttte fordelt p de neste tre rene, siden det gr p antall studiepoeng og ikke p antall r. Dermed blir det litt mindre penger hver mned, men er vi forsiktige, s skal det g bra. Det blir ikke mye g p, men det fr s vre.

Vel, dette var en oppdatering p hva som skjer med skolesituasjonen min for yeblikket. Siden dette innlegget er ganske langt i seg selv og jeg begynner bli klar for litt mer mat enn bare en liten avocado, tar jeg heller og skriver om resten av grsdagen i et annet innlegg litt seinere i dag. :) Planen er at jeg bare skal slappe av i helga - det har jeg lovt bde meg selv om andre, s da burde jeg f tid til blogge litt. :)

Hper dere fr en kjempeflott dag! =)


Mte i morgen.

N har jeg endelig ftt tak i hun jeg mtte prate med p skolen. Jeg fikk i grunn ikke sagt s veldig mye, men vi fikk avtalt et mte i morgen klokka 10. Gruer meg litt, men det skal bli godt f det oversttt ogs, slik at vi kan komme i gang med finne en ny praksisplass til meg. Har prata med kontaktlreren min igjen ogs, og hun er s snill og forstelsesfull at jeg blir heltm i hjerterota.

N tenker jeg at det er p tide at jeg finner senga igjen, for selv om jeg bare har sittet helt stille i dag er jeg totalt utslitt. Holder p sovne sittende og er helt fjern. Min kjre ringte til meg for ikke s lenge siden, for hre hvordan det gikk med meg.Jeg fikknesten ikke med meg hva han sa en gang, s tror det er lurt f litt mer svn og hvile.




Takk for fine kommentarer til det forrige innlegget mitt. Det setter jeg virkelig pris p! :)

Livet er uforutsigbart.

...Som jeg fortalte om i forrige innlegg, skulle jeg i praksis p Toten og kunne ikke blogge igjen fr til fredagen, som var den dagen jeg skulle komme hjem. N lurer dere sikkert p hvorfor jeg skriver allerede.

Saken er den at jeg mtte avslutte praksisen p Toten allerede i gr kveld av helsemessige rsaker. Jeg hadde vrt overbevist om at det skulle g bra, men det gjorde det alts ikke. For at dere ikke skal sitte og dikte deres egne historier om at jeg er ddssyk eller noe lignende, skal jeg vre grei fortelle dere at jeg har noe som heter fibromyalgi. For dere som ikke veit hva det er, s er det en muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdom. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i skalte "tenderpoints" (mme punkter). Det flger med mange andre symptomer ogs, og en liste kommer her:

Noen av de vanligste symptomene:

- Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende
- Stivhet: ofte verst om morgenen
- Barometri: forverring ved vrskifte
- Indre frost
- Hodepine
- Nummenhet og hovenhetsflelse: gjerne hender og ftter
- Synsforstyrrelser
- Fordyelsesproblemer og irritabel tykktarm
- Forverring ved uvant fysisk aktivitet
- Forverring ved fysisk og psykisk stress
- Tretthet, utmattelse og overflsomhet
- Svnproblemer, oppstykket svn
- Depresjon, angst, opplevelse av ha "klump" i halsen
- Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord
- resus, munntrrhet
- Svimmelhet, kvalme
- Hyppig vannlating

Jeg har hentet denne informasjonen frasiden til Norges Fibromyalgi Forbund (som jeg er medlem i).Om du er interessert s finner du mye informasjon om fibromyalgip denne siden.



Fra tid til annen har jeg alle disse symptomene, noen oftere enn andre. Noen sliter jeg meddaglig og noen bare en gang i blant. Da jeg kom til Toten p mandag kveld flte jeg meg ganske bra.Siden praksisen min egentlig ikke begynte fr p tirsdag fikk jeg sove p en tom avdeling,og selv om jeg nesten ikke sov natt til tirsdag fordi jeg la meg seint, var veldig spent p morgendagen og sto opp tidlig, s flte jeg meg fortsatt i fin form da jeg sto opp p tirsdag.

Jeg blei veldig godt tatt imot p avdelinga der jeg skulle vre, men allikevel greide jeg ikke slappe av og fle meg trygg p meg selv og omgivelsene. Jeg blei drligere og drligere i lpet av dagen og jeg var forferdelig trtt. Som dere kan lese i symptomlista over, s blir sykdommen verre ved uvant fysisk aktivitet og ved fysisk og psykisk stress. Det er ganske heavy vre p en slik institusjon, og veldig uvant for meg, s jeg blei bare drligere og drligere. Kroppen begynte verke, jeg hadde veldig hodepine. Selv om andresyntes at det var varmt fikk jeg "kuldetokter", jeg hadde vondt i magen, var svimmel og kvalm og s videre. I det hele tatt: Jeg hadde det helt jvlig, og det gjorde sitt til at jeg ikke greide skli inn i miljet.




Da jeg la meg tirsdag kveld var jeg totalt utslitt og p grten, men jeg tenkte atjeg antakeligvilleflemegmye bedre nr jeg vkna dagen etter. Det gjorde jeg alts ikke - jeg flte meg bare enda verre. Litt utp dagen fikk jeg en liten knekk og fortalte fadderen min og hvordan jeg hadde det. Jeg grt og hadde det helt grusomt, og vi blei enige om at det var best at jeg avslutta praksisen min der og heller prver finne en praksisplass som ikke er s krevende. Fr det blei endelig avgjort prata jeg med han som driver stedet der, og han var ogs enig i at det var til det beste.

Det var veldig srt mtte avslutte etter s kort tid. Jeg var veldig glad for ha ftt akkurat den praksisplassen og hadde sett fram til vre der. Som sagt blei jeg ogs godt mottatt og jeg fikk inntrykk av at det var et veldig allright sted vre. Allikevel veit jeg at jeg har tatt et viktig og riktigvalg ved avslutte, og det er en liten seier i seg selv. Jeg kjrte meg selv rett i veggen for et r siden, og jeg har ikke tenkt til gjenta det om jeg kan unng det. Hadde jeg blitt vrende p TBK ville jeg bare blitt verre og verre og nr det nr et visst punkt, s tar det ukesvis, kanskje mnedsvis, fr det retter seg opp igjen - og det ville kanskje frt til at jeg ikke greide fullfre skoleret.




Noe som var en litt rar opplevelse, var at fr jeg hadde disse samtalene med fadderen og han som driver stedet, s sleit jeg veldig med slappe av og skli inn i miljet og jeg turte knapt pne munnen nr det var beboere til stede. Nr det var bestemt at jeg skulle reise hjem samme kveld, lsna det plutselig. Jeg hadde fortsatt vondt og flte meg sliten og drlig, men plutslig greide jeg slappe av og prate med alle som var der, og det var virkelig godt. De siste timene var veldig koselige, og det var rett og slett skikkelig trist dra. Jeg har tenkt mye p det og greier ikke helt sette fingeren p hva som gjorde at det plutselig lsna, men teorien min er at nr det var bestemt at jeg skulle reise hjem samme kveld, s kunne jeg legge mine egne bekymringer til side og fokusere fullt og helt p omgivelsene.

Jeg er veldig glad for de to dgnene jeg greide vre p TBK. Jeg fikk mye informasjon, mange inntrykk og lrte en god del. (Blant annet bakte jeg brd for frste gang i mitt liv - slikt er det samboeren som tar seg av hjemme hos oss. Ikke at det er s skrekkelig relevant, men jeg mtte bare nevne det, hehe.) Dessuten fikk jeg jo ogs lrt litt om hvor mine egne grenser gr og det ta det p alvor. Jeg fikk faktisk skryt av han som driver stedet for refleksjonene jeg hadde gjort og hvordan jeg hadde kommet fram til hvorfor ting var s vanskelig for meg og slik, og det var godt. Han sa at jeg hadde hadde vrt moden som hadde tatt en slik beslutning og syntes jeg gjorde det p en veldig fin og ryddig mte, og det hjalp meg veldig til akseptere at det var slik det mtte bli. Jeg er ikke av typen som gir opp, og pleier som regel bite tenna sammen og presse meg gjennom det meste. Det er ikke alltid like lurt, s somnevnt s er det en liten seier for meg at jeg hadde guts nok til akseptere at dette ikke var noe for meg.




Jeg tok toget hjem i gr kveld og var ikke hjemme fr rundt 23:15. Da var det nesten fire timer siden vi kjrte fra institusjonen, s jeg var veldig klar for komme meg hjem p det tidspunktet! P veien hjem ringte jeg kontaktlreren min og fortalte hva som hadde skjedd. Hun har sendt en mail til de praksisansvarlige p skolen, og vi avtalte at jeg skulle kontakte skolen i dag og finne ut hva vi gjr n. Jeg har prvd ringe en gang , men fikk beskjed om at hun ene ikke er ledig fr rundt elleve og hun andre er opptatt til klokka er over tre. S da fr jeg bare smre meg med tlmodighet og vente. Er veldig spent p hva som blir lsninga p dette. Jeg m jo ha en ny praksisplass og jeg m ha en plass som jeg faktisk greier vre i.

Det er i alle fall veldig godt vre hjemme igjen, og det var godt sove i sin egen seng i natt ved siden av min kjre.Han ga meg verdens beste klem da vi mttes i gr kveld, og den trengte jeg virkelig! Jeg fler meg fortsatt veldig sliten. Det verker i hele meg og jeg har vondt i hodet - men n slapper jeg i alle fall av, s da blir det jo bedre etter hvert. N har dette plutselig blitt et veldig langt innlegg, s jeg tenker at jeg avslutter her for n. S fr jeg heller prve holde dere oppdatert om hvordan praksisperioden min blir videre. :)




nsker du deg et unikt og vrlig smykkesett? Bli med i konkurransen min da, vel! :)

Sk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Hland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vr Flux, i et koselig lite hus p Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vrt frste barn. Vanligvis gjr jeg slikt som man m og slikt som er gy. Blogge gjr jeg fordi jeg elsker skrive og noen ganger trenger gjre det jeg elsker. Nr det er sagt, br det ogs nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til fatte meg i korthet, og at aktiviteten her p bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, gr det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger ogs om hverdagen, hobbyene mine og om det ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vrt ufrivillig hjemmevrende pga. sykdom siden vren 2010, og prver gjre det beste ut av situasjonen, blant annet ved ha et godt kosthold og glede meg over de sm tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst p kjpe produkter som ikke er testa p dyr, samtidig som de helst skal vre reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke p linkene under for flge bloggen min p facebook og bloglovin'. Der ligger ogs en rabattkode som du kan bruke frste gangen du handler p iHerb. Sjekk ogs ut de forskjellige kategoriene bloggen min bestr av. :-) Jeg hper du vil trives p bloggen min! Lurer du p noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail p supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til svare, men jeg prver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler p iHerb

Handle p iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Flg meg p Instagram

Flg meg p Weheartit

Flg meg p Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits