august 2010

Time nummer fire hos smerteklinikken: Akupunktur.

På mandag hadde jeg min fjerde time på smerteklinikken, og det var min tredje time med akupunktur. Egentlig skulle jeg hatt to timer på mandag: En til fysioterapi og en til akupunktøren. Dessverre var fysioterapauten syk, så da blei det bare akupunktur denne gangen. 

Siden jeg blei så dårlig etter akupunkturen sist, bestemte hun seg for å være litt mer forsiktig med meg denne gangen. Hun satte like mange nåler, men på andre steder: på toppen av hodet, i panna, rett under kneet på venstre bein, to i høyre øre, i venstre hånd og rett under høyre hånd. Nålene satte hun for det samme som sist, nemlig å tømme kroppen for overflødig vann. I tillegg satte hun en nål eller to for ryggen min.

Jeg var fortsatt sinnsykt trøtt og sliten i ca. halvannet døgn etter å ha vært hos akupunktøren, men etter det har jeg faktisk hatt litt energi og ikke vært så tung i kroppen. Den er veldig skjør, så det skal ikke så mye til for å tippe meg over kanten, men så lenge jeg er forsiktig får jeg faktisk gjort litt.

I tillegg til nålene, øvde vi litt mer på avspenningsteknikker. Jeg fortalte hvordan jeg følte det i forhold til den øvelsen jeg ikke likte sist gang jeg var der, og da sa hun at den øvelsen ikke var noe for meg, så da fikk vi prøve noe annet. Denne gangen skulle jeg forestille meg at jeg gikk tur i skogen, satt ved et stille vann og sånne ting. Det funka bedre, men jeg vil nok gjøre min egen vri på det. Det sa hun også at jeg kunne, så det er godt å vite.

I dag skal jeg til smerteklinikken igjen. I dag skal jeg ha min første time hos psykologen der, så jeg er veldig spent. Jeg har aldri vært til psykolog før, så jeg lurer veldig på hvordan det er. Jeg håper bare inderlig at han ikke er freudianer, hehe. Jeg håper at han er snill og hyggelig og greier å få i gang noen prosesser i hodet mitt som jeg ikke har greid å få i gang på egenhånd. Aller helst ser jeg at han har ei dose humor også, for ellers vil jeg nok bli stempla som gal allerede etter første time. Jeg håper at jeg forstår hva han sier også. Han er nemlig dansk.

Ønsk meg lykke og hell!



Bildet fant jeg HER.

Q: Har du vært hos psykolog før? Er det som på film? =P

If I Didn't Have You.

Her er en fantastisk sang dere kan høre på. Hvis ikke denne får dere i godt humør, så veit ikke jeg. Mine damer og herrer, ta godt imot Tim Minchin med "If I Didn't Have You"!




Q: Hva synes du? :)

Utfordring! Tar du den?

Denne utfordringen tok jeg fra Whooah. :) Orker du å lese alt?


Hva har du gjort så langt i 2010?

Har du vært singel?
- Nei.

Har du feiret bursdagen din enda?
- Ja. 5. januar hadde jeg bursdag og feira den med gode venner.

Har du kysset to personer på en kveld?
- Nei, ikke i år. ;)

Har du vært på camping?
- Nei, men jeg har vært en tur på hytta.

Har du møtt en spesiell som har endret livet ditt?
- Jeg har blitt kjent med flere hyggelige mennesker i år, og alle påvirker livet mitt på hver sin unike måte.

Har du vært utenlands?
- Ja, noen harryturer har det da blitt.

Hva tenker du på?
- Akkurat nå tenker jeg på denne utfordringen.

Har du klemt noen?
- Ja, mange ganger. :)

Har du sovet i en annens seng?
- Ja.

Har du fått en jobb?
- Nei, men jeg har heller ikke søkt på noen jobb.

Har du lånt bort penger? 
- Ja.

Har du vært i en bilulykke?
- Nei, heldigvis ikke.

Har du blitt kalt en bitch?
- Ikke så vidt jeg veit.

Har du gjort noe du angrer på?
- Nei. Jeg har nok gjort dumme ting, men de tingene har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Derimot hender det at jeg angrer på ting jeg ikke har gjort.


Siste:

Den siste personen du ga en klem?
- Samboeren min, Andreas.

Den siste personen som ringte deg?
- Andreas.

Den siste personen du pratet med på msn?
- Veit ikke, det er så lenge siden.

Når var siste gangen du følte deg dum?
- I dag.

Hva var det siste du drakk?
- NESCAFÉ Green Blend med sjokoladesaus og solhavre.



Fakta:

Hjemby:
- Finstadbru (som forøvrig ikke er en by, men en bitteliten bygd).

Øyenfarge:
- Grønne, med litt gult, litt brunt, litt svart og litt blågrått.

Høyde:
- 169 cm.

Humør:
- Varierende. :)

Hvor vil du helst være?
- Et sted det er godt å være.

Hvilken bakgrunn har du på dataen akkurat nå?
- Et bilde av Edward-Sokrates som liten.

En setning du bruker mye?
- "Sånn kan det gå."


Kjærlighet:

Har du noen gang vært forelsket?
- Ja.

Tror du på kjærligheten?
- Ja.

Har du noen gang fått ditt hjerte knust?
- Ja.

Har du noen gang knust noens hjerte?
- Ja.

Har du noen gang falt for din beste venn?
- Ja.

Har du noen gang likt noen uten å fortelle den det?
- Ja.

Er du redd for forpliktelser?
- Både ja og nei.

Har du hatt flere enn fem faste forhold i ditt liv?
- Nei.


Følelser:

Savner du noen akkurat nå?
- Ja.

Er du lykkelig?
- Noen ganger.

Liker du noen akkurat nå?
- Ja.

De siste ordene ordene du sa til pappaen din?
- Jeg snakket om behandlingen min, om kattene, og om at jeg skulle spise middag. Så sa jeg vel "Ha det bra da."

Den siste tingen du lo av?
- En tragikomisk setning, i går kveld.

Den siste tingen du da?
- "Ha det bra da, jeg elsker deg. Ha det."

Siste sangen du sang?
- Jeg nynna på Gråtassangen i går, fordi den klistra seg på hjernen min etter at jeg hørte den på radio dagen før.

Den siste personen du gråt for?
- Andreas.


Har du noen gang:

Drømt noe skikkelig rart, og så opplevd det etterpå?
-Nei.

Sunget foran en stor mengde folk?
- Ja, flere ganger.

Grått til en sang/film?
- Ja, flere ganger det også.

Blitt skikkelig sint?
- Ja, veldig. Da jeg var lita hadde jeg så kort lunte at jeg blei undersøkt for epilepsi. Det viste seg at anfallene bare var raserianfall. (^^,)


Bildet jeg bruker som bakgrunn.

Nå utfordrer jeg deg! Tar du utfordringen?

En kopp kaffe.

Jeg skulle aldri bli voksen, og skulle hvert fall aldri begynne å drikke kaffe. Da jeg var yngre, brakk jeg meg hver gang jeg kom ned på kjøkkenet om morgenen og det lukta kaffe. Det var helt pyton.

Jeg står fortsatt på det at jeg aldri skal bli helt voksen, men siden jeg er av typen som må smake på alt, endte det selvfølgelig opp med at jeg til slutt begynte å like kaffe allikevel. Særlig de typene med masse melk og gjerne en dæsj karamell eller sjokolade oppi. Eller begge deler. Siden jeg blir dårlig av både koffein, melk og for mye sukker, så er det ikke noe sjakktrekk for meg å drikke en kopp cappucino eller andre fancy kaffedrikker.

Det kan gå ukesvis mellom hver gang jeg tar meg en kopp kaffe. Når jeg først gjør det, så nyter jeg det over alle evner. I dag er en slik dag. Vanligvis kjøper jeg bønner som jeg maler i butikken, og det lukter fantastisk. I dag har jeg  bare brukt NESCAFÉ Green Blend med litt sjokoladesaus og solhavre oppi. Det er ikke fullt så godt som de du får på café, men til gjengjeld så får jeg heller ikke så vondt i magen (eller i lommeboka), så dagen blir ikke ødelagt av en kopp.

For dere som lurer på hva NESCAFÉ Green Blend er, så er det pulverkaffe med 35 % grønne kaffebønner. Disse inneholder masse antioksidanter, så da blir det jo nesten sunt også. ;)

Ah, lykke.



Bildet er funnet HER.

Q: Liker du kaffe?

Brev fra Renate.

Johoo, jeg fikk brev i dag igjen! Post til meg, tre dager på rad! Da er livet godt å leve. :)

I dag fikk jeg brev fra Renate. Det tredje brevet fra henne, med dekorert konvolutt og det hele. Sist hadde brevdua hun sendte med fløyet ut av konvolutten, men hun sendte en ny, og denne gangen hadde den holdt seg på plass. Brevet var kjempekoselig, og brevdua var kjempesøt! Det var litt vanskelig å ta bilde av den siden den er gjennomsiktig, men jeg har gjort et forsøk.




Til helga kommer antakelig Renate hit og spiser kake, for jeg har lovet kjæresten hennes/kameraten min å lage kake til bursdagen hans. Det blir koselig. =) Jeg har møtt Renate en gang før, og det kan du lese om hvis du trykker HER. Denne uka har jeg faktisk ikke skrevet et eneste brev enda, for jeg har vært i litt dårlig form og har så mye som skulle ha vært gjort i huset. Men, men, det blir vel tid til å skrive litt brev litt seinere i uka, eller i alle fall til neste uke. :)




Q: Hva skal du i dag?

Brev fra Jette og Linn Kathrin.

Jeg har selvfølgelig vært en tur i postkassa i dag også. Det er jo dagens store høydepunkt! I dag lå det to brev til meg der, så nå har jeg masse å svare på. Jeg har nemlig to brev liggende fra før også, fra Alexandra og Irina.

Det ene brevet jeg fikk i dag, var fra Jette. Vi har skrevet med hverandre siden sommeren 2007, etter at hun fant adressen min i en FB (Friendship Book).




Det andre brevet jeg fikk var fra Linn Kathrin. Vi blei kjent på Spray-chatten i 2003, og har holdt kontakten siden det. I 2005 blei vi brevvenner, og en periode i 2006 var vi kollegaer. Fra  våren 2006 til slutten av 2009 så vi ikke hverandre en eneste gang, men møttes tilfeldigvis i Sverige da vi var der og handla rett før  jul. I mellomtiden hadde vi skrevet en del brev og holdt kontakten på andre måter. I ettertid har vi også møttes noen ganger, og det har vært kjempehyggelig. ♥

Brevet jeg fikk av Linn Kathrin i dag, var på hele 23 sider! 15 for hånd, og resten på pc. Jeg blir nok nødt til å sette av en hel dag eller mer på å svare på dette lange brevet. :)




Q: Har du fått noe koselig post i det siste?

Kort fra Alexandra.

Da jeg kom hjem etter å ha vært på sykehuset i går, plukka jeg med med posten på veien hjem. Da hadde jeg fått et kjempekoselig kort fra Alexandra! =) Hun er fra Australia og vi har skrevet med hverandre siden begynnelsen av 2007. Vi skriver ganske sjelden, men til gjengjeld er det lange brev, og i mellomtiden pleier vi å sende noen sms'er i ny og ne. Brevene jeg får fra henne, er som bøker å regne, og jeg skal ærlig innrømme at jeg sliter litt med å svare på de gigantiske brevene med engelsken min. Den kunne med fordel ha vært en smule bedre! Jeg holder på med et brev til henne nå, og det tar meg en evighet, men det er det verdt. =)




På den grå lappen står det:

"If you are alone, I'll be your shadow.
If you want to cry, I'll be your shoulder.
If you need to be happy, I'll be your smile.
But anytime you need a friend, I'll just be me."

Slik post er det koselig å få! =D

Ventetid.

I dag har jeg vært på farten siden klokka var 7:30. Da klokka var nesten 8:30 og jeg satt på buss nummer to, ringte de meg fra sykehuset og fortalte at fysioterapauten deres er syk i dag. Da har jeg ikke noen time før klokka er 10:30 og jeg skal til akupunktøren, så jeg trenger sårt å slå ihjel litt tid. Heldigvis har de gjestepc'er på sykehuset, så nå som jeg har fått registrert meg som bruker, så har jeg tilgang på internett. Det er fint. :) Jeg merker at det er litt uvant å bruke denne pc'en. Skjermen er diger, og det er tastaturet også. Jeg som har blitt så vant til den lille minipc'n min, hehe.

Q: Hva skal dere i dag?

Time nummer tre hos smerteklinikken: Akupunktur.

På mandag hadde jeg min andre akupunkturtime hos smerteklinikken, og i morra skal jeg ha min tredje, så det er vel på tide at jeg skriver dette innlegget.




Første gangen jeg var hos akupunktøren satte hun noen nåler for korsryggen. De lindret noe, men det varte ikke så veldig lenge. Da jeg var der nå på mandag satte hun noen nåler for knærne mine og for hele "systemet" - vann i kroppen og slike ting. Jeg fikk bokstavelig talt nåler fra topp til tå. Den øverste satte hun midt på hodet, og den merka jeg ikke så mye til. Den nederste satte hun oppå foten min, ikke så langt ifra tærne, og den merka jeg godt. Da måtte jeg til og med banne litt, og da blei jeg litt flau. Ellers så fikk jeg en nål ved albuen på høyre arm, en over håndleddet på venstre arm, en i magen, en på venstre legg og en rett under kneet på høyre beinet. Det tror jeg var alle.

Når det gjelder smertelindring, så merka jeg ikke noe spesielt. Derimot tror jeg at de nålene hun satte for "systemet" har hatt litt effekt, for etterpå blei jeg veldig trøtt og sliten, akkurat som sist gang. I tillegg har jeg vært kvalm, slapp og svimmel hele uka. Jeg veit ikke om det har noe med akupunkturen å gjøre, men da jeg gikk til refleksolog i fjor, og hun satte i gang noen prosesser i kroppen min, så reagerte jeg på samme måte. Det får jeg vel vite mer om i morra. Jeg er fortsatt tung i hele kroppen, så jeg har nok fortsatt mye vann i meg, men sånt tar vel litt tid når kroppens signaler har blitt undertrykket så lenge som hos meg.




I tillegg til nålene, fikk jeg litt undervisning i avspenningsteknikk, med pusteøvelser og slikt. Den ene øvelsen var slik at jeg skulle puste dypt inn, holde et par sekunder og puste helt ut. Så skulle jeg bare vente til det "kom en ny pust", og puste dypt inn igjen. Dette skulle jeg gjør tre ganger, og etterpå skulle jeg bare ligge og puste. Denne øvelsen synes jeg ikke var så verst, og bortsett fra at jeg følte meg litt teit siden akupunktøren satt og så på, så var det ganske avslappende. Det er nok en øvelse jeg kommer til å ta med meg inn i hverdagen.

Det var en annen øvelse også, og den har jeg vært borti tidligere, men jeg husker ikke helt når. Jeg lurer på om det var hos refleksologen. Den går ut på at en ligger med øynene lukket og puster rolig. Så skal en konsentrere seg om en og en kroppsdel og virkelig kjenne den delen av kroppen, helt fra tærne og til slutt helt opp til hodet. Denne øvelsen liker jeg ikke, for jeg blir så veldig bevisst på alle vondtene mine, og istedenfor å slappe av, så spenner jeg meg. Heldigvis presiserte akupuktøren at ikke alle øvelser passer for alle, og at hun har flere på lager, så hvis vi ikke får denne til å funke for meg, så finnes det andre jeg kan bruke. Det er godt å vite.




I morra skal jeg ha to timer på smerteklinikken. Først skal jeg til fysioterapaut og deretter til akupunktøren. Jeg er spesielt spent på fysioterapien, siden det er første gang jeg skal prøve fysioterapi på smerteklinikken. Jeg gikk til fysioterapi i fjor vinter, men kutta det ut i januar i år fordi det ikke hadde noen effekt. Jeg var heller ikke spesielt fornøyd med terapauten som behandlet meg, for jeg følte at hun ikke tok meg og diagnosen min på alvor. På smerteklinikken veit jeg at det er annerledes, så jeg er veldig spent på om det har større effekt denne gangen.

Ønsk meg lykke til! :)



Bildet er funnet HER.

Jeg er ikke full, jeg er beautiful!

Den søte, snille bloggeren hjelpmegselv, har nominert meg til Beautiful Blogger Award. Reglene er at de nominerte skal poste et innlegg på bloggen sin med det bildet som er i dette innlegget, de skal skrive ned 7 fakta om seg selv, og nominere 7 andre blogger.




7 fakta om meg:
1. Jeg har over tjue sorter te i huset.
2. En av mine favorittfilmer er "Fingersmith".
3. Jeg kan vifte på lilletåa uten å bevege de andre tærne.
4. Jeg har kyssa noen som heter det samme som meg: Cecilie.
5.  Til sammen har jeg bodd tolv forskjellige steder, i tre ulike fylker.
6. Jeg har fire brødre, fire stesøstre og en stebror, og stebroren min heter det samme som samboeren min.
7. Jeg har hatt den samme kjæresten siden jeg var seksten år gammel, og vi kyssa hverandre første gang allerede da vi var fjorten.


Jeg nominerer:
1. Linn Kathrin
2. Nullibi
3. Linn Therese
4. Hobbyanette
5. Renate
6. Tante Jul
7. Mari


You are beautiful! ♥

Brev fra Renate og Irina.

Da jeg kikket ned i postkassa i dag, lå det hele to brev til meg der! Et fra Renate og et fra Irina.

Renate er kjæresten til en veldig god venn av meg, og vi har nettopp begynt å skrive brev med hverandre. Det er kjempekoselig å bli bedre kjent med henne, og jeg gleder meg til mange, mange flere brev. :) Renate hadde også lagt ved en liten "brevdue", men dessverre hadde konvolutten åpna seg på den farefulle ferden i posten, og brevduen hadde fløyet sin vei. Heldigvis var fortsatt brevet der!

Irina er ei jente fra Moskva i Russland som jeg begynte å skrive med for en tid tilbake siden. Jeg var litt redd for at jeg ikke skulle høre noe mer fra henne, for da jeg skreiv brev til henne for noen få uker siden, så var det over et år siden sist. Huff, noen ganger er jeg en elendig brevvenn! Heldigvis tok hun det ikke så tungt, så når hun endelig hørte fra meg igjen, så var hun ganske rask med å svare. Hurra! Irina er en spennende person, så jeg er glad hun svarte meg igjen. Irina skriver faktisk på norsk. Hun har lært seg det helt på egenhånd, ved hjelp av internett. Slå den! :)

Tenkte jeg skulle sette meg ned og svare på et av brevene nå snart, så har jeg noe å gjøre mens jeg venter på at min kjære skal komme hjem. :)





Livet er deilig når regningene går på autogiro i nettbanken og postkassa heller kan brukes til personlige brev. :)

Nattetanker.

Jeg gikk og la meg for over en time siden, men jeg greier ikke å sove. Hodet er fullt av tanker, og jeg er stressa. I hele dag har jeg gått rundt i en zoombielignende tilstand med minimal hjerneaktivitet, og nå som natta er her og jeg endelig kan sove, så kommer tankene.

Det er så mye jeg har forsømt de siste månedene.Tilstanden min har krevd meg med hud og hår, og jeg har ikke vært sterk nok til å håndtere alt. Til tider har jeg bare skrudd av hele systemet, og det er godt og vondt på samme tid. Det er godt fordi jeg får en liten pause, men det er vondt fordi jeg bare blir enda mer stressa av det, og får enda flere ting å bekymre meg for. Å utsette problemene er aldri noen god idé. Jeg som vanligvis alltid er pliktoppfyllende og full av tiltakslyst, har bare ignorert alt som har vært for vanskelig å håndtere - enda jeg veit at det er en dårlig idé. Jeg veit det, men greier ikke å gjøre det på noen annen måte.

De siste ukene har jeg begynt å våkne igjen, og jeg er stressa. Ting jeg har utsatt, har blitt mye vanskeligere enn de var i utgangspunktet. Papirer jeg burde ha kontroll på, aner jeg ikke hvor er. Jeg har fortsatt ikke orka å ta kontakt med lånekassa for å snakke med dem. Jeg er snart tom for vallergan, som jeg trenger for å sove skikkelig - og jeg har ikke huska å be om ny resept. Det er mennesker jeg skulle ha snakka med. Det er datoer jeg skulle hatt orden på. Bursdager jeg skulle ha gitt mer oppmerksomhet. Turer jeg skulle ha gått, husarbeid jeg skulle ha gjort og kosthold som skulle ha vært annerledes. Alt bare hoper seg opp, og jeg aner ikke hvilken ende jeg skal begynne i.

Hullet i CV'en blir bare større og større. Jeg har gått hjemme i snart et halvt år, og har bare så vidt kommet i gang med behandlinga mi på sykehuset. NAV har jeg fortsatt ikke fått noe svar fra. Sparekontoen er tom, så nå begynner det å bli krise. Jeg krysser fingrene for at jeg har nok penger til å ta bussen til sykehuset alle de gangene jeg må dit, og at ikke vaskemaskinen eller noe annet viktig ryker. Hva jeg skal gjøre med skoleplassen min aner jeg ikke. Jeg har slått fra meg hele greia flere ganger og tenkt at jeg ikke har lyst til å fullføre, at jeg ikke kommer til å orke å jobbe som sosionom, men så ombestemmer jeg meg igjen. Jeg er så redd for å angre på noe jeg ikke har gjort, og siden jeg nå har gått tilbake til å ikke ane hva jeg vil, så synes jeg det er skummelt å slå fra seg skoleplassen, selv om jeg føler at jeg ikke orker å jobbe med andres problemer. Både fysiske og psykiske påkjenninger bryter meg ned og gjør meg syk, og jeg er av typen som tar alt inn over meg.

Som om ikke nattetankene og de vanlige vondtene mine er nok for å ødelegge nattesøvnen min, så har jeg begynt å klø igjen. Huden min er så forferdelig tørr, og leggene mine klør som bare det. Ingenting hjelper. Ikke kremer, ikke allergipiller, ikke å drikke masse vann. Det bare klør og klør og klør, og spesielt når jeg prøver å sove. Det hjelper når leggene mine er kjølige, men så fort jeg putter dem under dyna så setter de i gang med sitt lille torturhelvete.

Til tross for alle disse tingene, så har jeg det ganske bra for tida. Det hjalp å komme seg litt bort for et par uker sida, men jeg kjenner at hverdagen har innhenta meg - og jeg liker den ikke. Det er lange, ensomme dager som jeg ikke greier å bestemme meg for hva jeg skal fylle med. Jeg prøver å lage meg rutiner, men nesten hver gang jeg planlegger noe, så blir jeg dårlig og greier ikke å gjennomføre det jeg har planlagt. Jeg har også vanskelig for å gjøre enkle, koselige ting som for eksempel å blogge eller å lese en bok. Jeg føler nemlig at når jeg bruker så lite tid på plikter og voksenting, som å vaske huset eller å klippe gress, så fortjener jeg ikke å ha mange timer om dagen med fritid. Det er en kompleks følelse, for jeg veit at jeg må gjøre hyggelige ting for å bli frisk.

Det går heldigvis opp og ned, så hver dag er ikke like kjedelig og like meningsløs. Noen dager greier jeg å fylle med både plikter og mer morsomme ting. Ikke så mye som jeg ville greid tidligere, men noe. Når jeg tenker meg om, så har jeg vært ganske flink i huset de siste dagene, selv om det er bare litt av gangen. Jeg har laga middag, tatt oppvask, holdt kjøkkenet noen lunde rent og ryddig, støvsuga og så videre. Det er ikke voldsomt mye, men det er da noe. I forrige uke fikk jeg også skrevet en del brev, og det var veldig hyggelig.

Vel, jeg får vel gå opp og prøve å sove litt igjen. Det virker som om kroppen min er litt roligere, tankene litt stillere og søvnen litt nærmere nå som jeg har fått tømt hodet mitt litt. Jeg håper ikke dette innlegget virker fryktelig negativt eller deprimerende, for det er ikke sånn det er ment. Det er bare tankespinn. Stress som må ut av systemet.



Bildet er funnet HER.


Ha en god natt! =)

Bønnesalsa.

Bønnesalsa er godt, sunt, enkelt og kjapt å lage, og dessuten metter det som bare det! Du kan bruke det til taco, du kan blande det med couscous, eller du kan bruke det som tilbehør til nesten hva som helst.


Du trenger:
* En boks chilibønner
* En boks bønnemiks
* En boks mais
* En paprika


Slik gjør du:
* Hell chilibønnene i en bolle, med saus og det hele.
* Skyll bønnemiksen og hell av vannet, og hell disse også i bollen.
* Hell vannet av maisen, og bland den med bønnene.
* Skyll og del paprikaen i biter, og bland dette inn i salsaen.
* Voilla!


Tips:
* I tacohylla på Rema 1000 finner du Landlord sine gode chilibønner. Dette er kidneybønner med chilisaus.
* ICA har en god bønnemiks. En bønnemiks består ganske enkelt av ulike typer bønner.
* Krydre gjerne med cayennepepper og/eller ekstra chili hvis du vil ha en litt sterkere bønnesalsa.
* Finner du ikke chilibønner, kan du bruke hvilke bønner som helst, og bare helle over litt chilisaus.
* Du kan eventuelt lage din egen chilisaus av ferske tomater, tomatpuré, chili, lime, salt og pepper.


Skrivekløe og brevvenner.

Dere som har fulgt med på bloggen min en stund, har sikkert fått med dere at jeg liker å skrive brev på den gammeldagse måten, men konvolutt og frimerke og det hele. Det er noe helt eget ved det.

Jeg har skrevet brev siden jeg greide å klore ned mine første bokstaver: Jeg kunne ikke å stave, men jeg visste hva bokstavene het, så med litt hjelp gikk det fint. I begynnelsen var det stort sett familie som fikk noen korte, stotrende brev, men etter hvert skaffet jeg meg brevvenner. Ikke bare en eller to, men en hel haug. På et tidspunkt hadde jeg vel ca. femti brevvenner rundt omkring. I motsetning til meg, har de fleste av disse vokst av seg skrivekløen med årene. Heldigvis er det flere enn meg som er varig bitt av basillen, så det har ikke vært noe stort problem å finne nye brevvenner. På nåværende tidspunkt har jeg ca. 10-15 personer jeg skriver med, både i Norge og i andre land. Noen er venninner som bor et stykke unna, mens andre har jeg aldri møtt.

De siste par årene har jeg vært en forferdelig brevvenn. Jeg har brukt evigheter på å svare på brevene, og jeg har gått rundt med konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke har orket å skrive. Heldigvis er brevvennene mine forståelsesfulle og tålmodige, så de holder ut med meg. De siste ukene har jeg endelig kommet skikkelig i gang igjen, og det er så deilig å kunne sette seg ned og la pennen fly over arkene mens tankene vandrer. Da koser jeg meg, og livet er verdt å leve. :) Det er også litt hyggeligere å gå i postkassa, når en faktisk får noe annet enn reklame og regninger.

Denne uka har jeg skrevet hele sju brev! Sju brev, på alt fra fire til tolv sider - alt etter hvor mye jeg har hatt på hjertet og hvor lenge det var siden sist. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en sånn vanvittig skrivekløe, men det er utrolig deilig at den endelig er tilbake igjen. Skrivekløen har alltid vært en stor del av meg, så jeg har virkelig savnet den.

Har du lyst på en brevvenn, men veit ikke helt hvordan du skal finne en? Bruk nettverket ditt, eller finn en brevvenn over internett. Kanskje du har ei venninne som liker å skrive? Eller noen i familien? Det finnes brevvenngrupper på både facebook og nettby hvor en kan finne nye brevvenner. Det finnes også masse sider hvor en kan lese eller legge til brevvennannonser. Søk på "penpal" på Google, så finner du mye. En side jeg kan anbefale er Shelley.nl. Det er mye vanligere å skrive brev på den gamle måten i mange andre land enn det er i Norge, så det er ofte lettere å finne en utelandsk brevvenn enn en norsk.




Q:
Har du brevvenner? Eller hadde du det kanskje da du var mindre?

Vestfoldturen min.

Nå er det snart ei uke siden jeg kom hjem fra min lille sommerferie i Vestfold, så da er det vel på høy tid at jeg forteller dere litt om ferien min. Jeg lånte leiligheten til svigers mens de var på ferie, så da hadde jeg et sted å trekke meg tilbake. Andreas kjørte meg nedover på søndagskvelden og hjalp meg med å finne meg til rette i leiligheten, og så kjørte han hjem igjen.




Mandagen starta jeg med å kjøpe Sommerkort på bussen. Det kosta 110 kroner, og da kunne jeg ta buss så mye jeg orka i hele Vestfold i ei hel uke. Supert! Jeg tilbragte ca. 8-9 timer på buss i løpet av uka, så jeg synes virkelig at jeg fikk valuta for pengene! :)

Min første destinasjon var Sandefjord. Der blei jeg plukka opp av Malene, og vi kjørte ut på den ene halvøya og gikk tur utpå Yxney, opp til Tønsberg Tønne. Der satt vi og nøyt utsikten og skravla om livet, før vi vendte snuta mot bilen igjen. Vi plukka opp Kristine når hun var ferdig på jobb, og så dro vi hjem til Malene og spiste litt mat. Hun diska opp med macaroni og soyapølser med ketchup på, og det var perfekt! Det var faktisk første gangen jeg smakte vegetarpølser, og jeg blei overraska over hvor gode de var. De smakte ikke som vanlige pølser - jeg synes faktisk de smakte bedre, med en god, krydret smak.




På tirsdagen tok jeg bussen til Sem, hvor jeg blei plukka opp av min bestevenninne fra ungdomsskolen, Anette. Hun er skikkelig gravid for tida, og det var herlig å se henne! Jeg hadde ikke sett henne siden februar, og da var hun så lite gravid at hun ikke hadde skjønt det selv enda en gang, så det var moro å se den store magen hennes. Anette er en sånn person som tar jeg av alt og alle, så jeg tror hun blir en super mamma. Jeg gleder meg til å møte det lille nurket når tiden er inne for det!

Anette og jeg kjørte til Meny på Stokke for å kjøpe is. Jeg tåler jo ikke melk, og er ikke så glad i saftis, så jeg kjøpte en Tofuline kroneis med toffee. Det var første gang jeg prøvde melkefri kroneis, og Herre Gud! Det var rein nytelse. Ikke nok med at jeg fikk en melkefri is for bare 12 kroner - den var i tillegg med karamell! Det er første gang jeg smakte karamell på gudene veit hvor lenge, og det var fantastisk. Når de kan lage så fantastisk god toffee uten melk til å putte i is, hvorfor får man ikke tak i melkefrie karameller ellers da?

Vel, etter denne fantastiske nytelsen av en is, dro vi hjem til Anette, hvor vi brukte mange timer på å skravle om alt og ingenting. Hun har nettopp flytta til Revetal, hvor vi gikk på ungdomsskolen sammen. Det er ikke ofte jeg er på de trakter lenger, så det var virkelig gøy å ta turen. Det forandrer seg fra hver gang jeg er der, så det er ikke mye som minner om det Revetal der jeg pleide å være lenger. Det har kommet masse nye butikker, nye hus og en haug med rundkjøringer siden jeg flytta derfra. Etter å ha vært hos Anette i noen timer, var hun så snill at hun kjørte meg tilbake til Tolvsrød. :)




På onsdag var jeg så sliten etter de siste dagenes strabaser at jeg ikke bevega meg utenfor døra engang. Jeg lå rett ut, og skifta bare mellom å ligge på sofaen og i senga. I mangel på en radio til å holde meg med selskap skrudde jeg på TV'n - og blei fort påminna om hvorfor jeg ikke har hatt TV de siste fire åra, og hvorfor jeg ikke har savna det. Makan til hjernedød underholding skal en lete lenge etter. Jeg er fullstendig klar over at det går fine programmer innimellom alt søppelet, men til og med da blir en avbrutt av uhorvelige mengder reklame, om og om igjen.




Torsdagen tok jeg bussen inn til Tønsberg, og møtte min andre venninne som heter Anette. Vi skeia totalt ut med et cafébesøk hvor vi spiste hver vår salat. Deilig! Det tilhører sjeldenhetene at jeg gjør noe sånt, og med tanke på at salaten var ti kroner dyrere enn busskortet, så er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor. Siden det er så sjelden jeg skeier ut med et cafébesøk, er det desto hyggeligere når jeg først gjør det. Jeg virkelig nyter at jeg slipper å lage maten selv, og ikke minst: at jeg slipper å ta oppvaska etterpå.

Da magene våre var mette, gikk vi hjem til Anette, og hun viste meg hvordan eBay fungerte. Det synes jeg var en fin ting å gjøre, for der kan jeg jo få mange ting mye billigere enn hvis jeg skal kjøpe det i en vanlig butikk. Jeg har ikke turt å bruke eBay tidligere, siden jeg rett og slett ikke har hatt peiling på hvordan jeg bruker det og hva jeg skal passe meg for. Neste gang jeg har penger og skal kjøpe noe til meg selv, skal jeg jammen meg handle på eBay for første gang i mitt liv.

Etter at jeg hadde fått et lite eBaykurs og Anette og jeg hadde inntatt sofaen for å skravle om alt og ingenting, så kom Linn Therese en tur på besøk også. Hun er vel et av verdens mest blide og pratsomme mennesker, så det er ganske vanskelig å ikke være i godt humør og la seg rive med av entusiasmen hennes når hun er i rommet. Med tre skravlete jenter samla på ett og samme sted, blei det alt for seint på kvelden for de to stakkars jentene som skulle opp på jobb dagen etter. Også denne kvelden var jeg heldig å få skyss tilbake til Tolvsrød.




På fredag bar det ned til Sandefjord igjen. Denne gangen tusla jeg ned på ICA, for å se hvordan det sto til med min gamle arbeidsplass. Der traff jeg mange av mine gamle kollegaer og det var kjempehyggelig. Jeg brukte hele to timer på å sitte på kontoret og skravle med en av de tidligere sjefene mine, Kjell, og de som måtte finne på å ta turen innom kontoret. Åh, noen ganger savner jeg virkelig å jobbe på ICA.

Da jeg var ferdig med å besøke ICA, tok jeg bussen ned til Larvik. Der besøkte jeg Tone-Heidi. Jeg hadde ikke sett henne siden jeg flytta fra Sandefjord for over et år siden, så det var på tide. Vi skravla om året som har gått og hadde det riktig så hyggelig. Kyllingspyd fikk jeg også, og det var kjempegodt. Hun har forøvrig nylig flytta fra sin mørke, fuktige, soppbefengte sokkelleilighet i Sandefjord, til en mye triveligere, nyoppusset og lys leilighet over bakken i Larvik. Ikke nok med at den nye leiligheten er mye finere - den ligger også mye mer sentralt og har billigere leie! Bra for henne! Jeg har virkelig håpet at hun skulle finne seg en bedre leilighet, for den hun hadde før var absolutt ikke verdt kronene hun måtte ut med hver måned.




På lørdag bar det ned til Sandefjord på nytt. Denne gangen var det Marthe som fikk besøk - også henne i ny leilighet siden sist jeg besøkte henne. Hun hadde også fått det veldig hyggelig, men koselig uteplass og det hele. Hun hadde jentekveld, så vi var fire jenter som koste oss med reker, skravling og latter. Vepsen ville gjerne også delta, men vi kom helskinna gjennom det hele. Jeg dro relativt tidlig for å rekke siste buss tilbake til Tolvsrød, men jeg rakk å kose meg i noen timer allikevel.




Søndagen sto jeg opp, ordna meg og pakka sakene mine, og så kom Andreas og henta meg rundt ett. Jeg kunne selvfølgelig bare ha tatt bussen hjem, men det kosta omtrent det samme, så da kom han like gjerne og henta meg slik at jeg slapp å drasse med flyttelasset mitt på tre forskjellige busser og et tog. Vi stoppa på Revetal på vei hjem og slo av en prat med pappa'n til Andreas og hans kjære, før vi satte kursen hjemover.

Hjemme hadde vi fått nytt gulv på stua mens jeg var borte, men Andreas hadde ikke rukket å bli ferdig med alt det andre. Han begynte å jobbe igjen på mandag, så det går litt tregere nå, men det går framover. Nå driver han og maler veggene, og etter at det er ferdig er det bare å få opp det elektriske, få på plass listene og få inn igjen møblene. Det blir godt å få flytta inn på stua igjen og få rydda og vaska hele huset. Det setter sitt preg på hele første etasje at vi ikke har noen stue å være i for øyeblikket. Gleder meg virkelig til å se det ferdige resultatet - det tror jeg blir kjempebra!




Ellers så går det bedre med Stellapusen vår nå. Hun hadde ikke fått en rift i øyet allikevel, men et slag. Hun bruker nå to forskjellige piller og tre forskjellige øyedråper flere ganger om dagen. Det er litt av et styr, men så lenge katten har det bra, så er jeg fornøyd. Hun har verken blitt øyeløs eller blind, og øyet ser litt bedre ut for hver dag. Hun oppfører seg akkurat som før, og både spiser, koser, jakter og leker som normalt, så det er jo et godt tegn. Hun har til og med begynt å trene opp de to små til å fange mus! Da kan vi puste letta ut - for andre gang i sommer.

Vel, nå har dette innlegget begynt å bli milelangt, så det er vel på høy tid at jeg gir meg for nå. Min kjære har jobbet som en Gud i dag og kom hjem allerede for halvannen time siden, så jeg får vel vurdere om jeg kanskje skal mekke litt lunsj til oss før han setter i gang og maler noe mer. Jeg skulle forøvrig gjerne hatt masse spennende bilder til dette innlegget, men dessverre er det slik at jeg nesten alltid glemmer å ta bilder når jeg har det gøy, så jeg har ikke ett eneste bilde fra mine sosiale opplevelser fra forrige uke. Derimot kan dere jo nyte dette lekre bildet av meg:



Q:
Er du flink til å ta bilder når du gjør noe hyggelig, eller må du også nøye deg med å legge ut rare bilder av deg selv?

Time nummer to hos smerteklinikken: Akupunktur.

I går hadde jeg time nummer to hos smerteklinikken. Det er over en måned siden sist jeg var der, så jeg tenker at jeg starter med å fortelle litt om hvordan det har gått siden sist.

Etter min første time på smerteklinikken, begynte jeg å bruke Tolvon og Vallergan om kveldene for å få dypere søvn. Dette har hjulpet en del. Det er ikke perfekt, og jeg sover fortsatt i veldig mange timer, men når jeg først er våken så ha jeg faktisk litt energi. Det er lenge siden jeg har følt noen form for energi, så det har vært deilig å endelig ha noen gode dager,hvor jeg faktisk har orket å gjøre noe. Jeg orker fortsatt ikke så mye av gangen, men nå orker jeg i alle fall litt.

Jeg fikk også en boks med paracet da jeg var der sist. De skal jeg bruke ved behov, og jeg synes det er vanskelig. Jeg veit ikke helt hvor grensa går for når det er behov og når det ikke er det, og siden jeg er veldig redd for å ta for mye medisiner, så venter jeg nok litt for lenge med å ta smertestillende noen ganger. Når jeg gjør det, så blir ikke effekten så god, så det er jo litt synd. Jeg håper jeg får litt hjelp til hvordan jeg skal forholde meg til smertestillende medisiner etter hvert.




Sist jeg var hos smerteklinikken fikk jeg også beskjed om å gå en tur og å danse i fem minutter hver dag. Siden jeg ikke er spesielt glad i å danse fant jeg ut at jeg skulle bruke rokkeringen min fra Innersvingen. Dessverre må jeg innrømme at jeg har slurvet litt med dette - rett og slett fordi jeg glemmer det. Dans har aldri vært noen naturlig del av min hverdag, så det forsvinner litt blant alt det andre. Jeg må prøve å få det inn i rutinene, men jeg veit ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Jeg har tenkt på å legge det inn som en fast rutine etter morgenstellet, men problemet er at jeg ofte har veldig vondt og har dårlig bevegelighet om morgenen, slik at jeg blir nødt til å utsette det til seinere - og så blir det glemt.

Turene derimot, de har jeg vært flinke med! Det er bare noen få dager jeg ikke har gått tur, og da har det vært enten fordi jeg har pressa meg så hardt dagen før at jeg nesten ikke har greid å bevege meg dagen etterpå, eller fordi jeg har vært så opptatt med andre aktiviteter at jeg rett og slett har glemt det. Det kan vel dreie seg om 4-5 dager at det ikke har blitt noe av, så jeg sier meg fornøyd med innsatsen og krysser fingrene for at det blir enda bedre framover. Det føles godt å komme ut i frisk luft og bevege seg, uansett vær.




Jeg ble også råda til å oppsøke godt, sosialt samvær, og det har jeg vært veldig flink til. Jeg har truffet mange venner i sommer, og jeg har hatt det kjempekoselig. I begynnelsen sleit jeg med angst etter å ha truffet vennene mine, og tenkte mange stygge tanker om meg selv, men nå i det siste har det gått bra. Nå er det derimot slutt på pengene, og jeg har fortsatt ikke hørt noe fra NAV, så da spørs det hvor mye sosialt liv det blir på meg i ukene framover. Jeg får krysse fingrene for at noen tar seg turen hit og besøker meg, så jeg ikke blir alt for asosial.

Vel, det var en oppdatering på hvordan det har gått siden sist, så da får jeg vel fortelle om hvordan det gikk på smerteklinikken i går. Jeg hadde først en time hos legen. Vi bare snakka litt om hvordan jeg hadde det, og hun bekrefta at det faktisk er fibromyalgi som er min diagnose. Jeg har jo blitt diagnostisert av en revmatolog tidligere, men på smerteklinikken undersøker de litt allikevel, for å være på den sikre siden.




Jeg var også heldig å få en time hos akupunktøren der i går. Hun hadde fått en avbestilling, så jeg kunne komme inn dit etter å ha snakket med legen. Først hadde vi en samtale der hun stilte veldig mange spørsmål. Jeg likte henne godt, og gleder meg til jeg skal tilbake dit. Hun er en hyggelig dame med godt humør, som er over gjennomsnittet interessert i smerte. Etter samtalen, stakk hun noen nåler i det høyre øret mitt og den høyre hånda mi. Jeg har en vondt bak i korsryggen på venste side som har sittet der i over et år, og hun ville oppnå smertelindring på den før jeg var ferdig der - så hadde vi i alle fall oppnådd noe, og begynt et sted. De første nålene merka jeg ikke så mye av, men den hun stakk oppå hånda mi, merka jeg på både godt og vondt. Det var vondt å bli stukket akkurat der, men  til gjengjeld så blei jeg bedre i korsryggen. Hurra! Jeg har fortsatt vondt, men jeg merker det ikke fullt så godt som jeg gjorde før jeg fikk nålene.

I tillegg til at jeg fikk noen nåler for korsryggen, så trykte hun på noen punkter bak mellom skulderbladene mine et sted, og det løste opp litt av det vonde og stive. Det er fortsatt vondt, men det blei i alle fall litt bedre der og da. :) Etter at jeg fikk behandling hos en refleksolog som også er akupunktør i fjor, så har jeg fått troen på akupunktur og soneterapi, men jeg har ikke hatt råd til det. Derfor er jeg kjempeglad for at jeg nå får timer hos akupunktøren på smerteklinikken - det går jo på frikortet mitt, så det betaler jeg ikke noe for. I tillegg er det betryggende å gå til en akupunktør som jobber på et sykehus, for da er hun antakelig god til det hun gjør. Hun jeg gikk til tidligere var også flink, men hun holder på i Tønsberg, så etter at jeg flytta hit blir jo det litt langt unna.

Etter akupunkturen blei jeg ganske slapp og trøtt. Jeg hadde i tillegg sovet litt lite natta i forveien, så da jeg satt og venta på bussen hjem, sovna jeg faktisk på bussterminalen. Etter at jeg kom hjem har jeg sovet i ca. 16 timer!





I dag fikk jeg nytt brev fra smerteklinikken, med informasjon om de neste timene mine framover:
Mandag 16.8 - Akupunktur
Mandag 23.8 - Fysioterapi
Fredag 3.9 - Psykolog
Tirsdag 7.9 - Kiropraktor

Det er med andre ord et skikkelig opplegg rundt meg framover, og jeg skal også på mestringskurs etter hvert. Jeg gleder meg til å prøve de ulike tingene og komme skikkelig i gang med behandlingen. Jeg håper virkelig at det gir resultater! Jeg veit at jeg må gjennom en del ubehagelige ting for å bli bedre, så jeg gruer meg også litt, men jeg er villig til å ofre mye for å kunne leve et mer normalt liv.




Q:
Har du erfaringer fra smerteklinikken eller akupunktur?
Har du noen erfaring med smertemestringskurs?

Stella er ei tøff dame

Som jeg skreiv i forrige innlegg, kom Stella hjem med skada øye på søndag. Andreas tok henne med til dyrlegen på mandag, og det viste seg at hun hadde blitt klort og fått et rift på øyet. Hun fikk en kortisonsprøyte, øyesalve og antibiotika, og så fikk Andreas beskjed om at hvis riftet hadde gått for dypt, så kunne øyet kollapse. Hvis det hadde gått så dypt, måtte en sy øyet hennes for å unngå at det kollapset, og startprisen på det er 4000 kroner! Eventuelt kunne vi få øyet amputert istedenfor - det var visst en del som hadde gjort det. Nå krysser vi fingrene og håper på det beste, at hun ikke må sy eller amputere og at hun ikke blir blind. Stakkars pusen vår.

På mandag kom også naboen innom og spurte Andreas om Stella hadde kommet hjem igjen. Han hadde nemlig sett hva som skjedde. Han var ute og gikk seint på lørdagskvelden, og hadde sett en rev eller en hannkatt (litt usikker siden det var mørkt) som hadde drevet og jaga de to småpusene våre rundt, og plutselig hadde Stella kommet i fullt firsprang ut ifra ingenting og gått rett i strupen på det dyret som dreiv og jakta på småpusene. Dyret hadde løpt sin vei, og småpusene fikk være i fred, men stakkars Stella kom hjem uten halsbånd og med skada øye først utpå ettermiddagen på søndag.

Jeg blir litt panisk når slikt skjer, og foreslo at småpusene bare skulle få lov til å være ute om dagen, men dyrlegen sa at de bare hadde godt av å få lov til å være ute og lære hva de må passe seg for, og det er nok sant. De er jo ikke så små lenger heller, egentlig.

Øyet til Stella har visst blitt litt bedre. Jeg er jo i Vestfold, så jeg har ikke sett henne siden søndag, men Andreas var på kontroll med henne i går igjen, og da så det visst bedre ut, heldigvis. :)




Hun er så nydelig ♥

Jeg har forlatt gubben i dag.

Nå er jeg herved installert i en leilighet på Tolvsrød utenfor Tønsberg. Jeg skal nemlig ha ei ukes sommerferie i Vestfold for å treffe venner og kjente, mens den stakkars samboeren min må være hjemme og pusse opp stua. Han har riktignok valgt at vi skal gjøre det på denne måten selv, så det er ikke så synd i han som det kanskje høres ut. Det er bare det at jeg gjør mer nytte for meg når jeg holder meg unna enn når jeg bare er i veien. Det beste hadde selvfølgelig vært om vi var rike og bare kunne leie inn noen til å pusse opp mens vi dro på ferie sammen, men vi er dessverre ikke helt der enda.

Jeg har ikke vært i Vestfold mer enn et par korte ganger siden vi flytta fra Sandefjord for over et år siden, så det skal bli hyggelig å ha en hel uke her nede. Sannsynligvis rekker jeg å treffe masse mennesker jeg ikke har truffet på lenge, og det skal bli kjempekoselig. :) Har allerede rukket å treffe Anette bittelitt, og vi skal sees igjen på torsdag. I morra skal jeg til Sandefjord og treffe Malene, og det blir nok en aldeles utmerket utfart.

Ellers så har jeg stressa mer enn jeg har hatt godt av i dag, med å få masse varer ut i butikken, pakke alt jeg skulle ha med meg, og så videre. Som om ikke det var nok, så var ikke Stella å se noe sted hele dagen i dag. Da vi akkurat skulle til å sette oss ned med middagen, kom hun tuslende og satte seg utenfor vinduet og mjaua for full hals. Siden vi hadde pusa på henne en million ganger uten resultat, spratt jeg opp med en gang, og kunne konstantere at den ugne magefølelsen hadde rett. Hun har fått en skade på øyet, så det er hovent og rødt. Vi har snakka med to dyrleger, og begge mente vi kunne vente med å komme til dyrlegen med det til i morra tidlig, siden det ikke blødde og siden hun både spiste og malte når hun fikk kos. Så i morra tidlig skal Andreas til dyrlegen med henne, IGJEN. Det blir vel bare hundreogsnørrogførtiende gang på en måned. Det er jammen godt at vi har en så trivelig dyrlege i bygda! :)

Dagens tips fra meg er: Har du kjæledyr, så skaff deg forsikring som dekker dyrlegeutgifter. Vi har ikke skaffet det på våre puser, men har bestemt oss for å skaffe det, og det litt kvikt. Jeg visste ikke at en kunne ha en slik forsikring, men blei tipsa av dyrlegen om det da Stella blei påkjørt. Etter det har vi rett og slett ikke fått surra oss til å skaffe det. Nå blir vel ikke morgendagens utgift så stor at det hadde oversteget egenandelen på forsikringa allikevel, men det er uansett en trygghet å ha. Når uhellet først er ute, så blir det fort dyrt. Det er ca. 500 kroner i året for en pus, så det er tross alt litt mer overkommelig enn en plutselig, uforutsett smell på flere tusen.

Vel, nå er det natta for meg. Skal prøve å få meg litt søvn, så jeg blir uthvilt og opplagt til en morsom uke. Litt uvant å skulle sove i en annen seng, i et annet hus, i et annet fylke - og attpåtil helt aleine, men nå er jeg så trøtt og sliten at jeg tenker jeg går rett i koma når hodet treffer puta. Forresten, ta en kikk på dagens nyheter hos Tidforsmykker.com da, vel! Har oppretta enda en ny kategori: Nøkkelringer. :) Klikk på bildet for å komme til nyhetene:





Q: Har du noen morsomme planer for den kommende uka?

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits