september 2011

Oppskriftshefter!

I dag så jeg at Anita bak bloggen Superlivsstil linket til en annen blogg fra sin facebookside, hvor en kunne vinne oppskriftshefter. Det fanget naturlig nok min interesse, og etter å ha kikket litt på bloggen var det klart at jeg måtte bli med!

Hun som har konkurransen på sin blogg trekker 3 vinnere som får 1 desserthefte (20 sunne oppskrifter, gluten- og sukkerfrie) + 1 middagshefte (33 sunne middagstips) hver. Høres ikke det supert ut? Oppskriftsheftene er det hun selv som står bak, og hun trekker vinneren i løpet av dagen i dag. Jeg krysser fingrene!

Konkurransen finner du HER.

 

Bildet er lånt fra kriweb.no, bloggen med konkurransen.

Anbefaling: CocoCardio - en sunn kakaodrikk.

Da jeg begynte å handle på iHerb for nærmere et år siden, lovte jeg dere å komme med oppdateringer om hva jeg syntes om de ulike produktene. Jeg ville gjerne få testa de ulike produktene skikkelig før jeg skreiv noe særlig om dem, men nå har jeg altså funnet meg mange iHerb-favoritter som jeg ikke kan leve uten, så da er det vel bare å sette i gang og spre det glade budskap.

 



Produktet jeg vil fortelle dere om i dag, heter CocoCardio, som er et produkt av Madre Labs - et merke jeg har bare gode erfaringer med. CocoCardio er en kakaodrikk som er 100 % naturlig og økologisk, og som består av kakao, frysetørka rødbetepulver og hibiskusekstrakt. Den er rik på antioksidanter som beskytter mot frie radikaler og den støtter kroppens kardiovaskulære system. Den er også allergivennlig, da den verken inneholder melk, sukker, gluten, egg, fisk, skalldyr, nøtter, hvete eller soya.

I tillegg til å være både sunn og allergivennlig, synes jeg at CocoCardio smaker veldig godt, og for meg har dette blitt et supert alternativ til de usunne sukker- og melkeholdige "Rett i koppen"-kakaoene som jeg brukte tidligere. Det smaker så klart ikke helt det samme, men det er en vanesak og jeg synes at CocoCardio smaker fortreffelig. I tillegg demper denne drikken sjokolade- og søtsuget mitt og gjør meg gladere til sinns, så jeg kunne ikke bedt om så mye mer.

 



I begynnelsen blanda jeg bare CocoCardio med varmt vann og drakk den slik, men nå har jeg funnet ut av den smaker enda bedre blanda med varm plantemelk (for eksempel soyamelk) og gjerne med et par-tre dråper Stevia Vanilla Creme som søtning. CocoCardio kan nok smake litt bittert for noen på grunn av de høye nivåene av polyfenoler, men det fikser du lett ved å tilsette litt sunn søtning. I tillegg til å blandes med vann eller plantemelk, kan du også prøve CocoCardio i for eksempel smoothie, proteinshake eller i is.

CocoCardio ser ut som vanlig kakaopulver og har en litt søt lukt. Når du blander pulveret med varmt vann eller varm plantemelk, får drikken en rødbrun farge. Det rødlige er på grunn av rødbetepulveret, som for øvrig synes mer enn det smaker. Ingen grunn til å være skeptisk, med andre ord! Pulveret løser seg lett opp i væske, men jeg pleier å bruke en liten melkeskummer for å få fart på sakene og slik at jeg får skum på toppen hvis jeg blander med plantemelk. Skum er absolutt ingen nødvendighet, men du verden så mye morsommere livet blir med skum! ;)

Du kan kjøpe CocoCardio på iHerb, HER. En pose holder til ca. 30 kopper og koster $14, 95 (ca. 85 kroner med dagens kurs - under 3 kroner per kopp!). Hvis du er ny kunde på iHerb, kan du bruke rabattkoden min (CEC956) når du bestiller og få $5 i rabatt på din første ordre. :)

 



Kakao:
Kakao inneholder svært høye konsentrasjoner av magnesium, som blant annet er viktig for hjertet vårt. Magnesium øker også hjernekapasiteten vår, virker avslappende på mestruasjonssmerter og muskler og er viktig for et sterkt skjelett. Innholdet av antioksidanter er også ekstremt høyt - faktisk høyere enn i gojibær, acai og blåbær, for å nevne noen. Antioksidanter beskytter kroppen vår mot frie radikaler, og er gunstig for immunforsvaret vårt. Kakao inneholder også sink som bidrar til et balansert blodsukker, og krom, som er viktig for immunsystemet, leveren, bukspyttkjertelen og huden. Det beste av alt, er kanskje at kakao inneholder flere stoffer som øker lykkefølelsen!

Hibiskus:
Hibiskus er en gruppe blomsterplanter i kattostfamilien som vokser i varme og tropiske klimaer. Hibiskus rik på vitamin C og inneholder også ulike mineraler. Den hjelper til med å redusere feber, er bra for fordøyelsen, er naturlig vanndrivende og støtter nyrefunksjonen. I tillegg hjelper den til med å holde kolesterol- og blodtrykksnivåer på et sunt nivå. Hibiskus er også angitt å virke antiseptisk, afrodisierende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende og beroligende.

Rødbete:
Rødbete er en toårig plante i amarantfamilien. Lege og naturmedisiner Bernt Rognlien, sier at rødbete kan redusere risikoen for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag dersom du spiser rikelig av den. Rødbete inneholder store mengder folsyre, som er spesielt viktig for gravide i første del av svangerskapet, for å forebygge ryggmargsbrokk. Det høye nivået av folsyre i rødbeter, er også en av årsakene til at regelmessig bruk av rødbeter reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer og alzheimers sykdom. Rødbeter inneholder mye fiber og er rik på antioksidanter. De reduserer også totalkolesterolet, særlig LDL (det farlige kolesterolet) og har en gunstig effekt på blodets fettsammensetning. Nyttige plantestoffer i rødbeter, som for eksempel flavonoider, betalainer og karotenoider gjør at åreveggene blir mindre klebrige og ikke så lett blir forkalkede.

 

Har du prøvd CocoCardio før? Hva synes du?

 

 

Kilder: Boka "Supermat" av Trine Berge og Sara Chacko, Urtekilden, Wikipedia og DinSide.

Halv pris på bokmerker!

Denne uka har jeg halv pris på alle bokmerkene mine, på Tidforsmykker.com. Trykk HER eller på bildet for å sjekke ut bokmerkene! Det er flere kategorier, så ta en titt på alle sammen. ;) 

Jeg har flere av disse selv, og bruker dem flittig. De er også kjempefine å gi bort i gave, for eksempel sammen med ei god bok eller i en gavekurv.

 

Kattungene Pompel og Pilt.

Jeg hadde egentlig inntatt sofaen for godt i går kveld, da jeg plutselig fikk ei melding fra mamma som lurte på om jeg hadde kattesand i huset. Da det viste seg at mamma og dem hadde fått seg to små kattunger i løpet av dagen, var jeg ikke sein om å komme meg ut av sofaen og hjem til mamma. Jeg måtte jo få hilse på!

De to små pusebabyene har fått navnene Pompel og Pilt, og er ikke mer enn kanskje 4-5 uker gamle. Mammaen deres blei påkjørt og drept natt til lørdag, og kattungene som hadde blitt holdt i skjul av kattemoren blei tilfeldigvis funnet i løpet av lørdagen. Alle sammen fikk raskt nye hjem. Jeg håper at de tre andre har kommet til like gode og kjærlige hjem som Pompel og Pilt har, og at de blir tatt godt vare på.

Jeg har ikke sett så små kattunger på mange år, og jeg blei (som vanlig) sjarmert i senk. Faktisk blei jeg så sjarmert at da jeg først fikk holde en av dem, nekta jeg nærmest plent å dele med lillebror-Benjamin på 10 år, og å reise hjem var i alle fall ingen enkel ting å få til. Hadde jeg funnet annonsen først, er jeg sikker på at jeg hadde tatt alle fem. Hehehe. Nåja, kanskje ikke alle fem, men i alle fall en eller to eller tre. (Hadde jeg hatt tid og penger til det, hadde jeg hatt min egen dyrepark - det er jeg sikker på.)

Da jeg kom hjem, var jeg i alle fall glad for at min kjære Edward-Sokrates (som sikkert er 30 ganger større enn Pompel og Pilt) var klar for en aldri så liten kosemoseoverdosestund på sofaen før jeg gikk og la meg. Aaah, kattepuser. ♥

 

Hvis ikke jeg husker helt feil, er det denne som heter Pompel. Han var den jeg fikk låne, og han var også den som var mest våken av de to. Jeg tror han er en tøffing.

 

Pompel er dessuten en liten kosepus som durer med hele seg når han maler. Hihi. ♥

 

Så søt kan en altså bli.

 


Pilt synes det var en god idé å legge seg til å sove i hetta til Andreas.

 


Pompel derimot, ville heller gjemme seg litt bak lillebror-Benjamin.

 


Litt mat må en jo også ha, og når mamma ikke finnes lengre, må det andre metoder til.

 


Pilt blei så energisk av all maten, at han tok seg en aldri så liten klatretur på lillebror-Benjamin.

 


Pompel fant veien tilbake i mine hender.

 


Så søt, så søt.

 


Så blei det seine kvelden, og Pilt tok enda en blund, denne gangen på skulderen til lillebror-Magnar. :)

Jeg er sååå misunnelig og vurderer å flytte hjem til mamma ei stund. Hihi. ♥ (Men da kommer jeg nok til å savne mine egne søtinger altfor mye, så jeg får heller være flink til å dra på besøk.)

Er de ikke skjønne?

Kjøkkengruppelykke.

I rundt halvannet år har vi vært uten spisebord, og så og si alle måltider har blitt inntatt i sofaen på stua, gjerne med TVen på. Unntakene er frokost og lunsj, som jeg gjerne har spist stående ved kjøkkenbenken, og noen måltider på fine sommerdager som har blitt inntatt ved spisebordet ute på terrassen. Middagen som tidligere var en koselig stund hvor min kjære og jeg gjerne prata om hvordan dagen hadde vært så langt og hvilke planer vi hadde for dagen videre, har etter hvert blitt forvandla til en usosial greie hvor vi sluker maten mens vi stirrer i samme retning, enten TVen er på eller av. Jeg har alltid foretrukket å spise ved et skikkelig spisebord, så dette er en ordning jeg har mistrivdes veldig med. Jeg synes det kan være koselig å se en film mens jeg spiser middag i helgene, men jeg synes altså at det bør begrense seg til det.

Grunnen til at vi ikke har hatt spisebord, er at spisebordet vi hadde før var såpass stort at det tok for mye plass på kjøkkenet. Det var vanskelig å komme seg forbi, og det hele førte med seg mer irritasjon og frustrasjon enn hverdagshygge, så vi bestemte oss for å sette bordet opp på hobbyrommet istedenfor, og der gjør det mye mer nytte enn det gjorde på kjøkkenet.

Jeg har grubla og tenkt ei stund på hvordan vi skulle løse spisebordproblematikken, og for ei stund siden forelska jeg meg i et hvitt lite bord med hvite stoler på Fagmøbler: Sander kjøkkengruppe. Med klaffen nede er bordet bare 75 x 75 cm stort, og med klaffen oppe er det 75 x 110 cm. Jeg var usikker på om bordet allikevel ville sluke for mye plass på kjøkkenet, men desperasjonen etter et skikkelig sted å spise, overbeviste meg at det fikk heller være greit om det blei litt trangt. I forrige uke bestemte vi oss, så vi dro og bestilte bordet. På tirsdag var det allerede kommet, og jeg er fornøyd! Det er akkurat passe for to personer, og perfekt i det lille huset vårt. Måltidene har blitt mye hyggeligere, og jeg har begynt å glede meg til å spise middag igjen. Hurra!

 

Vårt søte lille kjøkkenbord, du har gitt meg tårer i øynene av glede.

 

Fine, fine Sander kjøkkengruppe, jeg elsker deg.

 

Nå ønsker jeg meg bare noen fine puter til stolene og en fin duk, men selv uten dette så er kjøkkengruppelykken absolutt i toppen av lykkeskalaen. Jeg er så GLAD! =D 

Hva synes du om vårt nye spisested?
Hvor foretrekker du å spise hen?
Hva betyr spisestedet ditt for deg?

Fjols til fjells, og deretter: Barnedåp!

Fredag kveld satte Andreas og jeg oss inn i vår kjære Volvo og kjørte til Sunnmøre. Turen gikk til Brattvåg, hvor vi låste oss inn i huset i Brauta rundt klokka tre om natta. Da var det rett i seng!

Dagen etter var det et nydelig vær, så vi bestemte oss for å ta med oss Fryd (pappas hund) på en aldri så liten fjelltur. Vi gikk en tur på Remefjellet, hvor jeg var mye som lita, men ikke har vært på 10-15 år. Jeg koste meg nesten gløgg ihjel! På kvelden gjorde jeg enda en koselig ting jeg ikke har gjort på noen år: Jeg spiste nykokte krabber! Verdens snilleste pappa, det har jeg. ♥

Dagen etter var det tid for arrangementet vi reiste så langt for å delta på, nemlig barnedåpen til Dennis, min lille nevø. Det kom masse folk fra fjern og nær, og det var kjempehyggelig. Det beste av alt var selvfølgelig å få dulle litt med Dennis. Han er så skjønn! Etter barnedåpen dro vi til mormor i Isfjorden, og sov der til dagen etter. På mandagen kjørte vi hjem, og det var en laaang tur, men vi kom hjem til slutt. Da var vi borte hos mamma og dem og hilste på lillebror-Bjørnar som jeg ikke har sett siden i sommer, siden han har vært sjømann i det siste. Han hadde fått masse skjegg, og det var koselig å se han igjen.

Her kommer noen bilder fra helga:

 

Fryd og jeg venter på Andreas, og slik så det altså ut der oppe.

 

Utsikta mot Brattvåg. Ikke en sky i sikte!

 

Fryd og Andreas, nesten nede igjen. Godt jobba!

 

Dennis feirer barnedåp i søt babybunad. ♥

 


Vakre stesøster-Madelen, meg og søte nevø-Dennis.

 


Meg, lillebror-Geir Olav (pappaen til Dennis) og nevø-Dennis i skjønn forening.

 


Lillebror-Benjamin er stolt onkel når han får holde nevø-Dennis. :)

Gjorde dere noe gøy i helga som var?

Ambivalens.

De siste ukene har jeg følt meg som et motstykke av meg selv. Jeg føler at jeg står på to ytterkanter av en skala, på en og samme tid. Det er som om jeg har blitt delt i to og har fått pålimt to magneter som motarbeider hverandre på hver sin bit av meg. Alt føles så himla snålt og motstridende. Ingenting passer sammen, og min vanligvis så logiske tankemåte kommer til kort. Jeg veit ikke om jeg skal tørre å si noe, eller om jeg bare skal holde kjeft til jeg finner ut hvem jeg er og hvorfor, men å holde kjeft har nå aldri vært min sterkeste side, så: Bær over med meg de neste par avsnittene - jeg velger å spare det beste til slutt. Dette innlegget er ganske langt, så om du ikke orker å lese alt, anbefaler jeg deg å lese ett av de fire neste avsnittene, ett av de fire neste der igjen, og så det nederste.

 

 

Ærlig talt, jeg har det helt forjævlig for tida. "Alt" er tungt. Kroppen vil ingenting, og i hodet skvulper det seig og klissete grøt sammen med tung og disig tåke som jeg ikke riktig får oversikt over. Jeg føler meg udugelig, jeg ligger i bakevja med alt og jeg har ikke kontroll eller oversikt på noe som helst. Jeg får det ene slaget i trynet etter det andre, og å ta en time-out eller å besvime er rett og slett ikke et alternativ. Det er som om jeg er fanga i en evig boksekamp innelåst i et trangt rom, og ikke har armer å beskytte meg med. Jeg har heller ikke øyne så jeg kan se hvor slagene kommer fra, og for hvert slag er det som om jeg stadig mister flere hjerneceller...

Jeg er dritt lei av forståsegpåere som liker å tro at de veit alt om meg, om livet mitt, om hva som skjer i kroppen min og hva som skjer i hodet mitt, og som har en mening om alt jeg gjør og ikke gjør, og alt jeg kanskje burde ha gjort. Jeg er lei av folk som krever og krever uten å gi noe tilbake som jeg faktisk har glede og nytte av. Jeg er lei av folk som mener at jeg blir frisk om bare jeg vil det nok, og som tror at bare jeg tenker positivt, så blir alt så himla bra. Jeg er lei av at jeg faktisk er en av de sistenevnte folka opp til flere ganger i løpet av en dag. Jeg er lei av folk som tror at jeg helt frivillig utsetter meg for den ene ubehageligheten etter den andre, bare for å slippe å jobbe. Jeg er lei av at jeg ikke greier å være slik som jeg vil være, og jeg skammer meg så dypt og inderlig over slik det har blitt, selv om jeg føler jeg har gjort alt i min makt for å forhindre det (og senere forandre det).

Jeg er trøtt av å leve som jeg gjør, jeg er trøtt av å blottlegge både kropp og sjel og mere til for den ene etter den andre i håp om forståelse, velvilje og en bedre fremtid. Jeg er trøtt av å måtte forsvare meg, av å forklare meg, av å ikke bli trodd og av å ikke bli tatt på alvor - særlig av noen av de menneskene jeg trodde jeg kunne stole på, de menneskene jeg trodde ville prøve å forstå. Jeg er trøtt av å ikke nå de målene jeg setter meg, enda så små og overkommelige jeg prøver å gjøre dem. Jeg er trøtt av at å være meg selv, aldri er bra nok, og at jeg aldri helt strekker til. Jeg er trøtt av at jeg sjelden finner de riktige ordene, slik at tankegrøten må bli værende inne i hodet - eller enda verre: at tankegrøten kommer helt feil ut, og etterlater en enda større, seigere smørje i hodet.

Jeg er trøtt av at jeg hele tiden forventes å vite alt om "hvorfor", "hva", "når" og "hvordan", og at jeg må ha stålkontroll på hva alle de ulike legene og behandlerne synser og mener og tenker og gjør. Jeg er trøtt av å snakke om barndommen min og samlivet mitt som et ledd i en behandling av et smertesyndrom. Jeg er trøtt av å hele tiden måtte prioritere, og sjelden ha muligheten til å prioritere de tingene jeg aller helst vil. Jeg er trøtt av at jeg må hvile før og etter alle møter og avtaler med andre mennesker, venner som behandlere, familie som kassadamer. Jeg er trøtt av å ikke ha noe å ha på meg fordi jeg ikke har orka å vaske tøy de siste to ukene, og av å ligge våken halve natta fordi jeg ikke greier å slutte å tenke på alt jeg skulle ha gjort som jeg ikke har vært i stand til å gjøre.

 

 

Samtidig, så har jeg det faktisk himla bra for tida. Så bra at jeg noen ganger bare må juble litt, helt ut av det blå. Jeg føler meg sterk og flott, og jeg er stolt av de tingene jeg faktisk får til. Jeg er stolt av at jeg kommer meg opp av senga hver dag, om ikke annet så jeg får flytta meg over til sofaen. Jeg er stolt av at jeg er den jeg er. Jeg er stolt av at jeg er så flink til å få pengene til å strekke til, og at jeg er en omsorgsfull og ansvarsbevisst person. Jeg er stolt av at jeg greier å komme meg til behandlingene mine, selv om det til tider krever både svette, blod og tårer - bokstavelig talt. Jeg er stolt av at jeg er så nysgjerrig av natur, for det gjør meg lærevillig, ydmyk og villig til å se en sak fra flere sider enn bare min egen. Jeg er stolt av at jeg har greid å legge om kostholdet mitt helt på egenhånd, og at jeg greier å gå forbi ostedisken gang på gang uten å sprekke - selv om ost er noe av det beste jeg veit om.

Jeg er superglad for de fine folkene og tingene i livet mitt, sånn som kjæresten min, kattene mine, familien min og vennene mine. Jeg er glad for alle kuene jeg har fått av folk som bryr seg om meg, og for at det finnes så mye vakkert her i verden. Jeg er glad for brevpapir, fargerike perler og varme tøfler. Jeg er glad for at det finnes rå sjokolade og jordbær og te, og jeg nyter livet i fulle åndedrag så ofte som jeg greier. Jeg er glad for at jeg har sex oftere enn jeg feirer julaften (enda så glad jeg er i jul!), og jeg er glad for at jeg ikke er for tjukk til regntøyet mitt lenger. Jeg er glad for at jeg valgte å danse og le i regnet i sommer, og jeg er glad for venninner og klovnevenner som ringer helt uventa og ut av det blå. Jeg er glad for de standhaftige menneskene som aldri gir meg opp. Jeg er glad for at jeg fortsatt er i stand til å kjenne den kriblende følelsen av glede og forventning i hele kroppen, og for at jeg fortsatt kan få sommerfugler i magen når jeg kikker på mannen jeg har vært kjæreste med i åtte år, sju måneder, ei uke og to dager. Mannen som faktisk bare var en gutt første gangen han fortalte meg at han elska meg, og som fortsatt behandler meg som ei gudinne og forteller fine ting om meg til folk jeg aldri har møtt.

Jeg er takknemlig for at jeg har evnen til å føle meg lykkelig selv på en dårlig dag, og for at jeg har selvinnsikt nok til å innse at det alltid finnes minst en god og en dårlig måte å gjennomføre dagen på - på den måten blir ikke dårlige dager nødvendigvis så dårlige, og de gode dagene kan bli enda bedre. Jeg er takknemlig for at jeg noen ganger greier å tillate meg selv å være menneskelig med feil og mangler, og at jeg noen ganger greier å godta at det som er, det er. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk kan savne de tingene jeg savner - det betyr i det minste at jeg har fått oppleve dem. Jeg er glad for at jeg greier å gi av meg selv og dele energien min med andre mennesker de dagene jeg er så heldig å føle meg bra, og jeg er glad for at jeg endelig har innsett at rosa faktisk er en ganske fin farge.

Jeg smiler og ler så ofte jeg kan, og jeg kjenner at jeg kan akkurat det mye oftere nå enn for et halvt år siden. Jeg prater med engasjement og iver de dagene jeg greier, og jeg husker å fortelle kjæresten min at jeg elsker han hver dag. Jeg synger som ei kråke hver gang vi kjører bil litt lenger enn til Aursmoen og blir glad av det, og jeg gleder meg alltid til posten kommer selv om jeg får mye mer reklame enn jeg får brev og pakker. Jeg småprater med fremmede jeg treffer rundt omkring så ofte jeg kan, og jeg synes livet er herlig når jeg kan tenne levende lys, drikke te og tenke på livets undere. Jeg lukter på ting som lukter godt hver dag, som nykverna kaffebønner, frisk luft eller fraværet av mannens sure sokker på soveromsgulvet. Jeg får tårer i øynene når jeg ser litt ekstra på de herlige, superskjønne pusekattene våre, og jeg synes livet er magisk når et rådyr kikker på meg fra jordet bak huset eller en mår spretter over veien akkurat når jeg kikker ut av vinduet. Jeg nøler ikke med å gi noen en klem hvis jeg tror de blir glad for den, og jeg elsker å drømme om at jeg en vakker dag får et bad med badekar.

 

 

Jeg veit i grunn ikke helt hvor jeg vil med alt dette, men jeg føler at det må ut, og jeg føler at det må ut nå, før jeg glemmer at livet aldri er bare dårlig, uansett hvor kronglete veiene kan være og uansett hvor mange gatelykter som mangler ei velfungerende lyspære. Livet er aldri bare dårlig, det er alltid noe som er himla bra. Det trenger ikke alltid å være noe stort og komplisert, og en trenger ikke alltid å være flink for å fortjene det.

Hei alle sammen!

Først av alt: Tusen takk for alle fine kommentarer siden sist! Det betyr utrolig mye for meg. :) Jeg skal svare på alle sammen så fort jeg kan, men akkurat nå føler jeg at det er mer presserende å komme med et livstegn i form av et blogginnlegg, siden jeg ikke har skrevet noe på over to uker.

Som noen av dere allerede har skjønt, er ikke formen på topp for tida, og det er derfor jeg er så stille. Jeg har masse å forholde meg til med tanke på nye behandlinger, NAV og andre ting som har med helse å gjøre for tida, så jeg er rett og slett nødt til å prioritere de tingene som holder meg flytende og gir meg mat i magen. Da er det dessverre ikke noe igjen av meg etterpå, og det går ut over de tingene jeg gjør mest for fornøyelsens skyld, slik som å blogge.

Jeg håper, og regner med, at ting begynner å snu til det positive igjen om senest et par måneder, for da begynner jeg nok å komme litt inn i rutiner i forhold de de nye behandlingene, og forhåpentligvis er ting mer avklart i forhold til NAV. Nå er nemlig perioden min hos Norasonde over for alvor, så nå skal jeg evalueres for å avgjøre hva de skal gjøre med meg videre. Så lenge jeg har så mange uavklarte ting hengende over hodet mitt blir jeg veldig stressa, og det tapper meg for energi. Jeg skulle ønske jeg greide å legge fra meg bekymringene og heller nyte nuet, men det er vanskelig. Absolutt ikke min sterkeste side.

I tillegg til det generelle stresset, har jeg vært mye syk i det siste. Omgangssyke, forkjølelse og bronkitt har herja kroppen min i et par uker, men nå er jeg heldigvis (så og si) frisk. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert litt oftere, men jeg kan ikke love noe. Følg meg gjerne på facebook, for der kommer jeg med små oppdateringer en gang i blant (og ville nok gjort det oftere om flere fulgte meg, hehe).

 

...Det har vært mye av dette i det siste. (Men se, jeg smiler fortsatt!)

Jeg håper alt er bra med dere, og at dere har ei fin uke! =)

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits