november 2012

Tips til alle som er glade i te!

I helga er det 20 % rabatt på alle teer fra Harney & Sons på iHerb! På iHerb koster det vanligvis 35-66 kroner per boks, så det er myyyye billigere enn her i Norge! I Norge har jeg sett dem fra rundt 100 kroner og oppover, så det er mye penger å spare. Jeg har ikke smakt disse teene enda, men siden jeg elsker te og boksene disse teene kommer i er dødslekre, så kommer jeg til å kjøpe meg noen + at jeg ønsker meg til jul.

 

Lekre, ja? Det finnes mange fler!

 

Som om ikke dette er nok, så er det 10 % rabatt på hele iHerb i helga, og de har flere andre gode tilbud også. De kan dere se HER. Her er det bare å hamstre inn det man trenger, så langt lommeboka tillater det (dessverre ikke særlig langt for min del akkurat nå). På iHerb finner dere også masse fint som passer til julegaver, for eksempel teene som jeg har skrevet om her. Hvis noen skulle lure, så er jeg ikke sponsa - bare iHerb-frelst og glad i å spare penger på ting jeg uansett handler.

Hva synes du om tilbudet?
Har du smakt noen av teene til Harney & Sons?

Ønskelista mi - Bøker om kosthold

Jeg elsker bøker, og det er antakelig hundrevis av dem på ønskelista mi hvis jeg tar meg tid til å skrive ned alle. Siden jeg elsker bøker, har jeg også mange fra før. Derfor er det kanskje litt vanskelig å kjøpe ei bok jeg ikke har fra før, med mindre en veit hva som står på ønskelista mi. I hovedsak liker jeg bøker om mat og kosthold, selvutviklingsbøker, krimbøker og fantasy/sci-fi. Romaner om livets gang synes jeg derimot fort kan bli kjedelig.

Når det gjelder kokebøker og mat om kosthold, så har jeg en uhorvelig mengde bøker av den typen, men ønsker meg flere bøker om raw food og med oppskrifter på mat uten melk, sukker og gluten. Jeg har bøker om dette temaet fra før, så her kan det være greit å ta en titt på ønskelista mi først.

 

 

Bøkene jeg ønsker meg (se bildet over):
"Den hemmelige kokken" av Mats-Eric Nilsson, ønsker meg innbundet, HER.
"Ekte vare" av Mats-Eric Nilsson, ønsker meg innbundet, HER.
"Søtt uten sukker" av Kenn Hallstensen og Thorun Ranes, HER.
"Glutenfri mat - godt og sunt; småretter og middager" av Else Lill Bjønnes og Bjørn Wiborg, HER.
"Frisk med lavkarbo - Frokost og lunsj" av Sofie Hexeberg og Birthe Storaker, HER.
"Kakefest; uten sukker og mel" av Sofie Hexeberg, Kristin Kjellmo Vorkinn og Birthe Storaker, HER.

 

 

Bøkene jeg ønsker meg (se bildet over):
"Raw food på norsk" av Erica Palmcrantz og Irmela Lilja, HER.
"Raw food" av Jens Casupei, HER.
"Nesten helt rått; bedre helse og mer energi" av Suzannah Olivier, HER.
"Pigg & glad med raw food" av Vibeke Amdisen, HER.
"High on smoothies" av Mads Bo Pedersen, HER.
"High on juice" av Mads Bo Pedersen, HER.

 

 

Bøkene jeg ønsker meg (se bildet over):
"Naturlig og næringsrik mat" av Monica Holand, HER.
"Naturlig og næringsrik; mat for alle" av Monica Holand, HER.
"Naturlig og næringsrik; morsom mat for store og små" av Monica Holand, HER.
"Naturlig og næringsrik; hurtigmat" av Monica Holand, HER.
"Beautyfood; indre styrke - naturlig skjønnhet" av Trine Berge og Sara Chacko, HER.
"Urter for helse og velvære" av James Wong, HER.

 

En oversikt over resten av ønskelistene mine, kan du finne i DETTE innlegget.



Hva synes du om ønskelista mi?
Har du noen av disse bøkene?

dw12dt

Søvnanalyse på Stensby sykehus.

Jeg tror ikke at jeg har skrevet om dette på bloggen før, for jeg har rett og slett villet vente til jeg visste litt mer selv, men siden januar-februar i år så har jeg vært i utredning på grunn av utmattelsen min (og en del andre symptomer). Mistanken er at jeg har ME (Myalgisk encefalopati), men jeg har bedt om å bli utreda etter de strengeste diagnosekriteriene for å være tryggere på at jeg ikke blir feildiagnostisert.

Det hadde jo vært ille om jeg er utmatta bare på grunn av en vitaminmangel eller noe annet som relativt enkelt kan fikses, og det ikke hadde blitt oppdaga. Derfor må vi utelukke en hel masse andre ting det kan være før vi konkluderer med noe som helst. Jeg vil jo aller helst bli frisk nok til å komme meg ut i studier, arbeidslivet og ikke minst fungere på hjemmebane igjen så fort som mulig, så jeg har i det lengste håpa at det var noe "enkelt". Dessverre ser det ut til at vi ender på en ME-diagnose til slutt - nå er det bare litt småplukk igjen.

En av disse "småplukkene", var søvnanalyse på Stensby sykehus på Minnesund, for å finne ut om jeg kunne lide av søvnapné eller lignende. Vi var ganske sikre på at det ikke var tilfellet, men hver stein skal snus, så det var bare å dukke opp. Jeg fikk time ganske raskt, men den dagen jeg opprinnelig fikk time passa ikke for meg, så jeg ringte for å bytte den, og var forberedt på å måtte vente i lange tider for å få en ny. Istedenfor fikk jeg time to uker tidligere fordi noen andre hadde meldt avbud, så det var jo helt supert!

På grunn av utmattelsen min og smertene mine, så får jeg drosje til og fra alle sånne ting nå, så drosja kom og henta meg hjemme kl. 16:30 på mandag. Jeg var fremme litt over halv seks, gikk meg nesten bort på det bittelille sykehuset, men fant fram til slutt og fikk tildelt et rom. Fikk et skjema jeg skulle fylle ut, en lapp jeg skulle lese og beskjed om å ta av meg BHen og skifte til den overdelen jeg skulle sove i. Jeg synes det var gresselig ekkelt bare tanken på at jeg skulle gå uten BH blant andre mennesker (de tar inn folk gruppevis) med mine 75J/K-pupper + at jeg får så vondt i nakken av det, så jeg fikk lov til å vente til utstyret skulle settes på. (Jeg bekymra meg faktisk mer for dette enn for sonden som skulle inn i nesa. Haha!)

 

Jeg fikk rom 101, og det så slik ut. Det var ikke egen do på rommene, men det var heldigvis bare rett borti gangen.

 


Andre sida av rommet mitt.

 

Vi skulle møtes på oppholdsrommet/TV-stua kl. 18:10. Der fikk vi først litt informasjon, og så blei vi tatt inn en og en for sondenedleggelse. Jeg hadde aldri vært med på noe sånt før, så jeg var temmelig nervøs. Jeg har ikke så gode opplevelser fra tidligere med at helsepersonell har putta ting inn i diverse kroppsåpninger på meg, så jeg sa ifra om det, og ba henne om å ta det pent og rolig. Hun som la ned sonden på meg var helt fantastisk. Rolig og hyggelig dame som jeg umiddelbart fikk tillit til. Det var ikke vondt, men det var ganske ekkelt. De treffer så masse sensorer oppi der, at tårespruten sto, selv om jeg var overraskende rolig og hadde det helt fint. Hun fikk ikke inn sonden på første forsøk, så hun måtte prøve på nytt med en mini-spekulum for nesa. Da gikk det fint.



Meg med utstyret på!

 

Mens hun fikk sonden nedover halsen og dit den skulle, måtte jeg ta små slurker av vann. Det skulle blant annet gjøre at jeg merka mindre til det hun dreiv med, og i tillegg smøre slimhinnene. Det skulle jeg fortsette med ei lita stund, til jeg ikke merka så mye av sonden lenger. Sonden hadde masse måleinstrumenter som blei kobla til et ganske stort og tungt apparat som jeg måtte gå med på brystet. Jeg fikk også en målegreie på lillefingeren som blant annet skulle måte oksygenmetninga i blodet, og denne var også kobla til apparatet jeg hadde på brystet. Etter sondenedleggelsen fikk jeg slappe av litt på rommet (hvor det første jeg gjorde var å lure på meg BHen igjen under skjorta og over alle ledningene - hehe. Med litt oppfinnsomhet og tålmodighet gikk det helt fint.




Fint hundebeinplaster, eller hva?

 

Etter å ha vært på rommet i noen minutter, var det på tide å gå ut igjen for å få seg noe mat. Jeg tåler som kjent ikke gluten eller melk, så jeg hadde ringt to ganger for å si ifra om det og forsikre meg om at de hadde mulighet til å gi meg mat allikevel. Da jeg ringte samme dag og de snakka med kjøkkenet for meg, blei vi enige om at jeg skulle ta med egen yoghurt til kvelden, men at de skulle lage ei egen tomatsuppe til meg - vi skulle kun ha flytende føde etter at vi fikk på plass sonden. Til frokosten så skulle de greie å diske opp både brød og pålegg som jeg tålte, og det skulle de sette opp på avdelinga den dagen jeg kom, slik at ikke noen andre stakk av med det. Jeg er vant til å spise middag kl. 17-18 og så kveldsmat kl. 21-22, så jeg blei naturligvis sulten etter at jeg ikke hadde spist noe siden middag kl. 15:30 denne dagen.

Skuffelsen var dermed stor, da det viste seg at til tross for hele tre telefoner fra avdelinga angående maten til meg den dagen og like mange forsikringer om at alt var i orden fra kjøkkenets side, så hadde de ikke laga egen suppe til meg. Siden det var en søvnanalyse jeg deltok på, så var det jo litt vesentlig at jeg fikk sove den natta, og det er ikke så lett på tom mage eller etter å ha spist noe man ikke tåler. Selv om det ikke er mye å bli mett av, hadde jeg jo heldigvis med meg egen soyayoghurt i det minste. Damene på avdelinga satte i gang for å finne noe spiselig til meg, og ringte til og med hjem til hun som hadde prata med kjøkkenet for å finne ut hva som hadde skjedd. De hadde egentlig ikke lov å gå på kjøkkenet, og langt mindre lov til å lage noe til meg, så jeg spurte til slutt om de ikke hadde en banan eller noe som jeg kunne mose, for det ville jo i det minste hjelpe litt. Alt de fant, var tre overmodne bananer - og jeg fikk to av dem.

 


Sykehusmat.

 


Moste banan, og blanda det med jordbæryoghurt. Det så forferdelig ut, smakte ikke særlig godt, og jeg måtte tvinge det i meg, men jeg blei i alle fall mett.

 

Er det rart at jeg alltid er stressa angående maten når jeg skal bort?! Hver gang jeg velger å stole på noen andre i dette spørsmålet, så ender det opp slik. Enten uten mat - eller med mat jeg ikke tåler. På Lillehammer Revmatismesykehus fikk jeg til og med servert brødskiver med gulost...! Det gikk riktignok stort sett greit da jeg var der, men noen få åpenbare tabber gjorde at jeg blei redd for å spise det de satte frem til meg, for jeg kunne jo ikke vite om det for eksempel var melk i smøret eller i brødet som de serverte - det synes jo ikke. Det er slitsomt å ha det sånn, og jeg skulle virkelig ønske at i det minste helsevesenet tok matintoleranser på alvor og sørga for at vi fikk mat som vi ikke blir syke av når vi er innlagt på sykehus. I en slik situasjon føler en seg ganske hjelpeløs, og stressnivået blir temmelig høyt av sånne ting.




Har tatt kvelden og hører på litt musikk.

 

Etter å ha tvinga i meg banangørra, tok jeg like godt kvelden. Jeg var utslitt og trengte å sove. Jeg la meg ca. 21:30, men hørte litt på musikk først for å roe meg litt. Så måtte jeg på do (igjen), så måtte jeg snyte meg, så måtte jeg stille inn senga på nytt, så måtte jeg snyte meg igjen, og så var apparatet på magen i veien og sonden var bare dum. Jeg greide aldri helt å venne meg til den - selv om det ikke var vondt, så kjente jeg at den var der, og det var innmari ekkelt (men ikke noe å grue seg til om du skal gjøre dette - helt sant!).

Da jeg endelig fikk sove, tok det ikke lange tida før jeg våkna igjen. Våkna litt før 23:30, og da visste jeg at måleapparatene snart skulle skru seg på, at det skulle lyse rødt fra lillefingeren min og at nattevakta skulle komme inn og se etter at det lyste rødt. Det gjorde det, så hun forsvant uten å komme inn i rommet. Jeg blei liggende å vri meg enda litt mer, og innså at jeg måtte stå opp og gå enda en tur på do. Etter dette slapp jeg heldigvis flere doturer, men visste at jeg skulle vekkes grytidlig og blei ikke helt venner med sonden og apparatet på brystet, så jeg våkna mye i løpet av natta og sov ikke veldig godt.

 

Måledingsen på lillefingeren min!

 

Da nattevakta kom for å vekke meg kl. 5:30, var jeg allerede våken. Fikk fjerna sonden og alt det andre og det var sååå godt å bli kvitt det! Frihet! Vi måtte rydde rommet og være ute innen kl. 7:00, så jeg gikk tilbake, ordna meg, pakka sakene mine og skreiv litt brev. Klokka 6:55 skulle vi møtes på TV-stua igjen for å gå ned i matsalen og spise frokost. Denne gangen gikk det langt bedre: Jeg fikk en egen tallerken med brød, knekkebrød, makrell i tomat, kokt egg, salami, agurk, tomat, honningmelon og appelsin. De andre fikk faktisk ikke frukt, så her var jeg den heldige, hehe. De andre tror jeg var supersjenerte alle sammen: Jeg satte meg først, og ei dame satte seg på samme bord som meg, men så langt unna som det var mulig på det lille bordet. De andre satte seg ved langbordet med to stolers mellomrom og annenhver på motsatt side av bordet. Jeg har aldri sett på maken til beskjedenhet.

Jeg tror dessuten at jeg var det eneste frokostmennesket der, for de andre forsvant etter bare noen minutter. Jeg tok meg god tid, og blei sittende til 7:30 før jeg rydda opp og gikk opp i TV-stua for å vente på å få snakke med legen. Angrer ikke på at jeg brukte god tid, for jeg var den nest siste som fikk komme inn, og jeg blei sittende å vente til ca. 9:00. Der fikk jeg vite at resultatene mine var aldeles strålende og at jeg absolutt ikke har søvnapné. Hun kikka i svelget og i nesa mi, og sa at de andre ville ha vært misunnelige på meg hvis de visste hvordan jeg så ut i luftveiene, og så var det takk og adjø. Jeg spurte hvem jeg skulle snakke med for å bestille drosje hjem, og da svarte hun (stikk i strid med hva pasientreiser og legekontoret sier) at neeei, det hadde da ikke de lov til å gjøre, så det måtte jo fastlegen min ordne, men jeg fikk prate med ekspedisjonen om det.

Da jeg kom til ekspedisjonen, fikk jeg prate med tidenes mest tiltaksløse dame (unnskyld meg). Jeg forklarte at jeg har legeerklæring hos pasientreiser som gir meg rett på drosje til og fra alle behandlinger og undersøkelser og spurte om hun kunne bestille det. Hun dro på det og sa at jeg måtte nok vente til klokka var 12:00 (!!!), for deretter å ta helseekspressen inn til Ahus, for deretter å bestille drosje derfra...! Jeg sa at jeg kan da vel ikke sitte her og vente i tre timer, ta buss til Lørenskog, og så skal jeg sitte der i kanskje ytterligere en time for å vente på drosje hjem igjen? Da hadde jeg ikke vært hjemme før sånn 14:30 eller seinere!? Jeg har jo legeerklæring som sier at jeg skal ha drosje, så da må jeg jo få det? Jeg fikk ikke verken noe ja eller nei eller svar på noe som helst av det jeg lurte på, så til slutt tok jeg til tårene og sa at jeg er totalt utslitt og jeg trenger å komme meg hjem så fort som mulig, slik at jeg får hvilt og kommet meg til hektene igjen. Da sa hun at hun skulle se hva hun fikk til, og at jeg fikk vente på TV-stua så lenge.

Jeg venta ei stund, og så kom hun med en kopi av en rekvisisjon. Ikke noe informasjon om det kom drosje eller hva som skulle skje, bare beskjed om å sette meg ved hovedinngangen og vente og se. Jeg var så sliten at jeg skalv og så fortvilt at jeg visste knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ante ikke om jeg måtte vente til 12 eller hva som skulle skje, og ikke hadde jeg noe mat eller muligheten til å skaffe det heller - og det er drøyt lenge å gå uten mat i kanskje 7 timer - minst. Særlig når jeg er så sliten som jeg var, for da trenger jeg mat ofte for å greie å holde meg noen lunde oppegående. Jeg gikk ned, og etter noen minutter ringte jeg til Andreas og øste ut min frustrasjon. Så ringte jeg til pasientreiser, hvor det viste seg at det ikke lå noen rekvisisjon inne på meg... Hun på pasientreiser blei ikke videre imponert over sykehusets håndtering av dette, så hun bekrefta hjemreisen min, og 25 minutter senere satt jeg i drosja på vei hjem. Takk gudskjelov at jeg stolte på magefølelsen min og ringte pasientreiser selv!

Jeg var hjemme igjen rundt 11:15, og alt jeg orka da var å ta meg litt yoghurt og så legge meg. Jeg sov til klokka var ca. 16:00, sto opp og fikk middag av min kjære, og så lå jeg i sofaen til jeg gikk og la meg litt før elleve.

Alt i alt føler jeg at selve undersøkelsen gikk veldig bra og det var ikke på langt nær så skummelt som jeg frykta. Noen av de ansatte var veldig hyggelige, særlig hun som la ned sonden på meg. Derimot synes jeg at det var utrolig dårlig at kjøkkenet ikke laga den maten de hadde lova (de visste vel ikke at jeg skulle ta med egen yoghurt en gang, så for alt de visste, kunne jeg blitt sittende der uten noe som helst), og jeg synes at det var enda dårligere at de ikke greide å ordne med transport hjem til meg enda alt de trengte å gjøre var å bekrefte hjemreisa mi.

På et slikt sted, hvor mange kommer nettopp fordi de har søvnproblemer og dermed sliter med tilhørende utmattelse, burde de vite ett og annet om nettopp det - og ta hensyn til det så langt det lar seg gjøre. At de veit hvordan pasientreiser fungerer, burde være et minimum. Vi som sliter med utmattelse/fatigue er mye mer sårbare overfor stress enn det friske folk er, og slike påkjenninger kan slå oss ut i dagesvis etterpå. Ikke bra!

Videre fremover skal jeg til lungerøntgen fordi jeg har sarkoidose i nær familie, og så skal jeg skal til nevrolog på Ahus innen begynnelsen av mars (står foreløbig på venteliste for å få time). Jeg er spent på hva det vil føre til, og hvor vi ender opp til slutt.

Ønskelista mi - Kjøkken-stæsj.

Jeg hadde jo store planer om å poste noen ønskelister "de nærmeste dagene", men formen har vært mildt sagt laber den siste uka, så de dagene blei ikke så nærme hverandre som jeg hadde planlagt. Uansett, her er jeg med ei ny ønskeliste igjen.

 


Vi har et ganske velutrusta og overfylt kjøkken fra før, men allikevel er det noen få kjøkkenting jeg ønsker meg veldig, og de kommer her.

Zoku ispinnemaskin 3 stk, HER (399,-)
Zoku oppbevaringsboks, HER (149,-)
Her i huset lager vi det meste fra bunnen av selv og vi er glade i is begge to, så ispinnemaskin og tilbehør til den står høyt på ønskelista.

Spiralizer, HER (399,-)
Er glad i raw food, men hater å skjære strimler med potetskreller eller lignende, så jeg ønsker meg en sånn en til å lage superfin og supergod grønnsaksspaghetti. Mmm!

Korken lufttett glasskrukke 0,5 liter, HER (19,-)
Korken lufttett glasskrukke 1 liter, HER (25,-)
Korken lufttett glasskrukke 1,8 liter, HER (29,-)
Lufttette glasskrukker ønsker jeg meg i massevis, til å oppbevare krydder (jeg kjøper store kvanta), te og andre tørrvarer i - og dessuten til å prøve meg på melkesyregjæret mat.

Lékué dekorpenn (liten), HER (169,-)
Vi har den store fra før og er superglade i den, så derfor ønsker vi oss den lille også.

Perfect Home brødboks (kjøkkenkos), HER (499,-)
Brødboks har vi ikke, så det ønsker vi oss. Svigerinne-Renate spurte om det var noe vi ønska oss fra Perfect Home, og vi ønsker oss denne!

Blafre termos, HER (249,-)
Jeg greier ikke å bestemme meg for hvilken av Blafre-termosene jeg liker best, men er veldig glad i brunt og lilla, og synes at den brune pinnsvintermosen, den blå ugletermosen, den lilla ugletermosen og den lilla ekorntermosen er veldig fine. 

En oversikt over resten av ønskelistene mine, kan du finne i DETTE innlegget.



Hva synes du om ønskelista mi?
Er det noe her du kunne tenke deg?

Ønskelista mi - spiselige gaver.

Spiselige julegaver er alltid koselig å få synes jeg, men siden jeg ikke tåler/spiser verken melk, gluten, raffinert sukker eller kunstig søtning, så kan det nok for de fleste virke litt vanskelig å finne noe spiselig til meg - for ikke å snakke om at det kanskje rett og slett er litt skummelt fordi man er redd for å gi meg noe jeg ikke tåler.

Jeg lager det meste av godteri og slikt fra bunnen av selv, men det er to kategorier spiselige gaver jeg ønsker meg: Sjokolade og te. Når det gjelder sjokolade er det selvsagt svært mye jeg ikke tåler, men det finnes noen alternativer for meg også.

 

 

Det aller beste jeg veit på sjokoladefronten, er rå sjokolade. Jeg lager det vanligvis selv, men det kan også kjøpes ferdig og jeg har mine favoritter. Rå sjokolade kan kjøpes på helsekostbutikker eller på The Raw Chocolate Shop (mye billigere). I tillegg har Cavalier kommet med en sjokolade som er søta med Stevia - de fleste av dem kan jeg ikke spise fordi de inneholder melk, men jeg lister opp de jeg kan spise nedenfor. Cavalier sjokolade kan man blant annet kjøpe i helsekostbutikker.

 

Sjokolade som jeg ønsker meg:
Booja-Booja med bringebærsmak, liten pakke (ca. 15, 50 NOK) eller stor pakke (ca. 61 NOK).
Vanoffe Raw Chocolate (ca. 21 NOK).
Conscious, alle smaker (ca. 27, 50 NOK).
Ombar, alle smaker (ca. 19 NOK eller ca. 45 NOK i helsekostbutikker)
Cavalier Stevia Dark, stor (44 NOK).
Cavalier Stevia Cocoa-Nibs Dark, liten (20 NOK).
Cavalier Stevia Berries Dark, liten (25 NOK) eller stor (45 NOK).





Jeg elsker te, og har så og si aldri mindre enn 20 sorter i skapet. Jeg liker de fleste sorter te, men jeg foretrekker økologisk og drikker mest urtete, grønn te, hvit te, rød te og frukt-te. Sort te prøver jeg å unngå, for jeg får vondt i magen av for mye koffein. Noen ganger kan te inneholde gluten eller melk, men hvis man kjøper "ekte vare" så er det sjelden tilfelle, og jeg har aldri opplevd å bli dårlig av te heldigvis. Jeg elsker når teen kommer i fine bokser, men til vanlig kjøper jeg som regel te i pappbokser eller poser.

Te jeg ønsker meg:
Løv Organics: Kjøpes billigst på Doce Vika, HER (79-185 NOK), men finnes også i diverse interiørbutikker (149-249 NOK).
Rishi Tea: Finnes i helsekost, men kjøpes billigst på iHerb, HER (ca. 41-71 NOK).
The Tao of Tea: Kan kjøpes på iHerb, HER (ca. 35-99 NOK).
Zhena's Gypsy Tea:  Kan kjøpes på iHerb, HER (ca. 34-41 NOK).
Fun Fresh Foods Tea: Kan kjøpes på iHerb, HER (ca. 37-44 NOK).
Harney & Sons Tea: Forhandlere finner du HER, eller du kan kjøpe billig på iHerb, HER (ca. 35-66 NOK).

Vanligvis bruker jeg mye te fra St. Dalfour (urtete og grønn te), Yogi Tea og Pukka Herbs, for å nevne noen. Jeg blir dessuten veldig, veldig glad for alle andre økologiske teer også.

En oversikt over resten av ønskelistene mine, kan du etter hvert finne i DETTE innlegget.



Hva synes du om ønskelista mi?
Har du smakt noen av disse sjokoladene og teene?

dw12dt

Ønskelista mi - 2012!

Snart er det jul, og jeg gleder meg! Jeg elsker jul. I tillegg til alt det andre koselige som jula fører med seg, så innebærer jula også for de fleste av oss som feirer jul noen julegaver. Selv elsker jeg å gi bort julegaver, og jeg har også påtatt meg oppgaven med å være glad i å få julegaver. Jeg synes nemlig ikke det finnes noe som er stort kjipere enn å gi bort ei julegave og deretter få høre "Uff, men det skulle du ikke ha gjort!" eller "Jeg foretrekker å gi bort gaver jeg!". Skjerpings folkens - hvor er gleden ved å gi hvis ingen har noen glede av å ? Det går faktisk an å like begge deler, og mange av oss kunne nok trengt et kurs i å ta imot. Så spre om deg med glede og takknemlighet når noen gir deg ei gave, så blir det enda morsommere å være den som gir! :)

Ikke lenge etter jul har jeg bursdag (5. januar), og det byr visst på store utfordringer for alle dem som har brukt opp alle sine gaveideer til jul. Med alle mine interesser og hobbyer innbiller jeg meg at jeg er veldig enkel å finne på gaver til, men det er det visst noen som synes det er vanskelig å finne på noe allikevel. For å gjøre det litt lettere for dem som har planer om å gi meg ei gave, så kommer jeg de nærmeste dagene til å poste noen ønskelister. Dere veit, jeg er ute av stand til å fatte meg i korthet, så jeg fant ut at det beste var å dele det opp i kategorier og flere innlegg, så kanskje det hele blir litt mer oversiktlig. Hvem veit - kanskje det kan inspirere noen andre enn de som har planer om å gi meg julegaver også? Jeg er sikker på at mange av de tingene jeg ønsker meg er gode julegavetips generelt. :)

 

 


På bildet over kan dere se noen av tingene jeg ønsker meg: Økologisk te, økologisk parfyme fra Acorelle, rå sjokolade, kokeboka "Søtt uten sukker", klistremerker, brevpapir og så videre. Dere får vite mer om hva jeg ønsker meg i de kommende blogginnleggene mine, og jeg kommer til å linke til alle nederst i dette innlegget etter hvert som jeg legger dem ut.

Jeg blir i bunn og grunn glad for alt jeg får, for klisjéen er sann: Det er tanken som teller. Derimot skal jeg ærlig innrømme at det aller hyggeligste er når gaven er noe jeg faktisk har bruk for eller noe jeg ønsker meg, og når det skinner gjennom at den som har gitt meg gaven virkelig har hatt meg i tankene når gaven har blitt ordna. Jeg er en sucker for personlige, hjemmelaga gaver, men jeg blir også glad for ting man kan kjøpe.

Ting man bør styre unna når man kjøper gaver til meg (hvis man ønsker at jeg skal kunne bruke gava selv, vel og merke) er ting med melk, gluten eller sukker i og hudpleie eller kosmetikk som er testa på dyr, inneholder parabener, kunstig parfyme osv. Skal man kjøpe et kroppsprodukt eller noe spiselig til meg, bør man med andre ord kjenne meg såpass godt at en veit hva jeg tåler - eller i det minste ta en titt på ønskelista mi først. Men slapp av - om noen glemmer seg og kjøper ei konfekteske, så er det alltids noen rundt meg som blir glad for å få fråtse litt i godsakene. :)

 

Ønskelistene mine:
Spiselige gaver.
Kjøkkenstæsj.

Hva ønsker du deg til jul? Liker du å få gaver?
Synes du det er vanskelig å kjøpe julegaver til dem som aldri veit hva de ønsker seg, eller finner du alltid på noe supert uansett?

dw12dt

Sosialt liv, strikking, hjemmelaga godis, og bursdagsfeiring.

Svusj, så har det gått over ei uke siden forrige hverdagsinnlegg igjen, men det er i alle fall ikke like lang tid som jeg brukte forrige gang, så det kommer seg. Hehe. Forrige helg var stille og rolig og jeg husker ikke en gang hva jeg gjorde sist søndag. Jeg husker bare at jeg var så sliten at øyelokkene mine var helt opphovna, og at Andreas var flink og la nytt gulv i gangen. På mandagen tok jeg det pent og rolig hele dagen og så var jeg på livsmestringskurset på kvelden. Denne gangen så hadde vi om stress og motivasjon, om bevisstgjøring av kropp og pust og om å lære å ta kroppens signaler på alvor. Nyttig og lærerikt.

 

Gulvleggermester Andreas!

 

Dagen etterpå hadde jeg ny legetime, hvor jeg tok opp en million ting og tok masse nye blodprøver. Jeg har ikke akkurat holdt dere så oppdatert på den fronten det siste året eller så, men jeg er jevnlig hos legen og får god oppfølging der. Jeg kan prøve å oppsummere litt hva som har skjedd på den fronten i et senere innlegg hvis noen av dere har interesse av det. Jeg begynte jo med å fortelle dere om alle behandlinger og sykebesøk og slikt da jeg starta på smerteklinikken, men så strakk ikke energien til lenger og så har jeg bare ikke kommet i gang igjen. Dessuten fant jeg ut at det var ikke alt som var like lett å dele før jeg har fått sikre svar selv og før jeg har rukket å bearbeide det litt på egenhånd.  Legetimen gikk i alle fall kjempefint og jeg skal tilbake like før jul.

Onsdagen var det dage for fysioterapi igjen, og denne gangen følte jeg meg nærmest mishandla da jeg gikk ut derfra en halvtime seinere, så det blei ikke så mye mer moro den dagen, hehe. Torsdag derimot var en veldig bra dag: Da fikk jeg nemlig besøk av Lene, ei kjempehyggelig jente som jeg har blitt kjent med via støttenettverket for oss med FM/ME på facebook. Det var utrolig hyggelig å treffe henne, og jeg håper at det ikke blir så alt for lenge til neste gang. :D

Fredagen gikk relativt rolig for seg, for jeg har vært ganske sliten den siste uka og har måttet sette på bremsene mine litt igjen. Jeg skulle egentlig hatt en kjøretime, men siden jeg kjente at jeg var på "nedtur" i forhold til formen min, så ringte jeg allerede på mandagen og avbestilte kjøretimene mine for to uker. Litt kjipt, men jeg kan jo ikke kjøre bil når jeg ikke greier å tenke klart. :) Andreas og jeg bakte tre rå kaker, så litt fikk vi da ut av dagen uansett. Jeg kom dessuten i gang med ei lue til Wenche (en av mine FM/ME-venner) på Quick-Knit'en min.

 

Den minste av de rå kakene vi laga - fortsatt frossen her etter å ha vært i fryseren.

 

På lørdag så fikk vi besøk av Ann-Kristin og mannen hennes, Øyvind. De kom klokka 12 og Andreas hjalp Øyvind litt med bilen, mens Ann-Kristin og jeg satt inne og skravla. Da gutta kom tilbake klinka vi til med litt te til damene, kaffe til guttene og så litt softis laga av frosne bananer og bringebær etterpå. M-m-m! Det morsomme var at gjestene så ut til å like isen like godt som jeg gjør selv, hehe! Gjestene dro klokka 15, og da la jeg meg på sofaen for å slappe av og lese brevet jeg fikk av Ann-Kristin. Etter å ha slappa av en stund, fikk jeg det for meg at jeg skulle hive meg rundt og lage gelégodteri for første gang i hele mitt liv mens Andreas laga rå sjokolade, og jeg rakk akkurat å bli ferdig med det og med å gjøre meg klar til at jeg kom 13 minutter for seint til strikkekvelden jeg skulle på hos Veronica (et av fibroskautrollene).

 

Rå sjokolade og gelegodis.

 

Det var bare Veronica og meg (ikke at det er så bare-bare), og vi koste oss med strikking, skravling, rå kake, hjemmelaga godis, te, kanelsnurr og brus til Veronica, søte katter (og en søt kanin), litt frisk luft på terrassen og enda litt mer skravling. Veronica skal lære meg å strikke putetrekk med flettestrikk, og nå er jeg snart ferdig med baksida, til tross for at jeg bare så vidt kom i gang der borte. Dere veit - jeg er ute av stand til å fatte meg i korthet både skriftlig og muntlig, så da er det ikke så lett å konsentrere seg om strikkinga. Men du verden, du verden - hvem skulle trodd at jeg skulle strikke så mye på så kort tid? Og attpåtil med ekte strikking på ekte strikkepinner? Hehe!

 

Ida-Alexandra og strikketøyet mitt.

 

Det blei en lang og innholdsrik dag på lørdag, så på søndag var jeg nesten overraska over at jeg rakk alt jeg skulle før vi skulle i bursdagsselskap til steonkel-Ronny, stefetter-Casper og stekusine-Malin rett borti her kl. 16:00. Jeg rakk både å dusje, kle på meg, sminke meg, spise, steke lomper sammen med Andreas og lage ferdig og pakke inn bursdagsgavene. Som om ikke det var nok, så var vi faktisk de første som kom denne gangen - ikke de siste som vi pleier å være, hehe. Bursdagsfeiringa var kjempekoselig og heldigvis holdt formen min seg fin gjennom hele selskapet. Hurra! Vel hjemme så blei det bare litt avslapping med litt Friends før vi tok kvelden. :) Jeg fikk en aldri så liten smykkebestilling fra stetante-Lene Kathrin også, så da får jeg grave frem smykkedelene mine og se hva jeg får ordna. Jeg har vel ikke laga smykker på ca. et år nå, så jeg savner det og gleder meg til å komme i gang igjen.

 

Meg og Malin.

 

I dag har jeg hatt hjemmebesøk av min psykiatriske sykepleier igjen, og vi kom fram til at jeg fra nå av kun skal kontakte han ved behov, istedenfor at vi skal ha samtaler en gang i måneden. Selv om jeg synes det er veldig hyggelig med disse samtalene, så har jeg nemlig ikke det helt store behovet lenger, så da er det greit å trappe ned. Ingen vits for noen av oss å bruke tid og krefter på noe som egentlig ikke er nødvendig. Fra nå av skal han i hovedsak ha en slags koordinatorrolle i forhold til meg, så neste fastsatte avtale er ikke før i februar, et par-tre uker før neste ansvarsgruppemøte. Jeg føler meg overraskende letta over å ha endra litt på avtalen vår, og det er godt å vite at det bare er å ta kontakt hvis det skal være noe som dukker opp eller hvis behovet for samtaler skulle melde seg igjen. På denne måten får jeg frigjort energi, som jeg heller kan bruke på å være sammen med familie eller venner eller gjøre noe annet hyggelig.

Ellers i dag så har jeg bare strikka, sovet og tatt det helt rolig. Kjenner at jeg må nok sette på bremsene ganske mye hardere enn i forrige uke hvis formen skal snu og bli bedre igjen, for etter samtalen i dag, så har jeg vært så sliten at jeg har dirra innvendig, og hele kroppen verker. Dere veit den følelsen i kroppen når man har kasta opp så mye at det ikke er mer igjen å kaste opp? Den følelsen - bare uten å faktisk ha kasta opp. Nå har jeg behandlinger i morra og onsdag, og etter det står det ikke noe mer på tapetet for min del denne uka, bortsett fra å prøve å få unna litt julegavehandling og slikt - men det tar jeg for det meste fra sofaen hjemme via internett. :)

 

Lua jeg strikker til Wenche.



Nå kikka jeg nettopp på klokka og fikk nærmest sjokk. På høy tid å komme seg i seng!

Natta, folkens.

Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits