Kattene våre

Ida-Alexandra sitter på kommando. :)

Andreas og jeg ønsker oss inderlig en hund. I mangel på hund, har vi lært Ida-Alexandra å sitte på kommando mot godbit. Hun er veldig flink, og har begynt å sette seg bare vi nærmer oss godteriboksen hennes. Hehe. Da jeg var ferdig med å ta bilder av alle bursdagsgavene mine og hun hadde fått sneket seg med på rundt halvparten av dem (minst), så fikk jeg henne til å sitte helt uten noen godbit. Hun er så flink og skjønn! ♥

 


Seee, så fint hun sitter! :D

Linselusa vår.

Å ta bilder til bloggen min kan være en riktig så tidkrevende prosess. For det første må jeg ofte lage meg en eller annen form for bakgrunn, så må jeg finne fram beistet av et kamera og line opp det jeg skal ta bilde av, og så er det denne katten da - som alltid er i nærheten.

Hun synes det er utrolig interessant og helt vilt moro når jeg driver med dette, og hun vil helst bli med på ALLE bildene jeg tar. Det er ikke jeg fullt så interessert i når jeg skal vise fram ting fra iHerb, julegaver, bursdagsgaver eller hva det nå måtte være. Hehe.



"Mine?!?"



"Ååååh, de hårstrikkene der borte skulle jeg gjerne hatt...!"



"Jeg prøver meg...!"

 

"Hum... Hvordan ser den ut bak, tro?"



"Hehehe, sykt festlig!"



"Lalala, skal jeg rive ned pleddet tro?"



"Næh - gidder ikke....ENDA!"



Til slutt var jeg så lei av å prøve å få tatt et bilde av denne puta at jeg inngikk et kompromiss. Fikk Ida-Alexandra til å se på meg, så fikk hun rett og slett være med i bursdagsgaveinnlegget.



"Ooooh, fluffy!"



"Tar like gjerne og vasker meg litt sammen med mine nye fluffy venner."



"Wæææ, HVOR kom det pleddet fra? JEG har da ikke rørt noe?!?"



"Nå er jeg vel ikke i veien vel - du kan vel ikke se meg nå, kan du vel?"
Neida, pus, bare bittelitte grann, og det fikk jeg faktisk klippa bort i bildet jeg brukte i bursdagsgaveinnlegget. ;)

Sååeh... Hvor mye tid bruker du på å ta bilder til bloggen din? Hehe. :)

Ida-Alexandra og jeg sier hei!

Nå har jeg jammen ikke posta et skikkelig hverdagsinnlegg siden august, så det begynner å bli på tide! Meeen det blir nok ikke i kveld, for nå er jeg sliten og vil bare titte innom og si hei fra meg og katten. :) Ida-Alexandra fylte 6 måneder i går, og blei kastrert og chippa. Neste uke skal hun vaksineres også. Hun er rimelig slapp i dag i forhold til hva hun pleier, men det virker som om hun har det greit, for hun både maler, spiser og går på do. Hun er ikke kjempeglad for å gå med body, så hun har fått ei pause fra den nå i kveld som vi er her og kan passe på henne hele tida. :)

 

Rimelig sliten pusejente som slapper av i sofaen.




...Men snart er hun nok like frisk og rask som dette igjen! :)

 

God helg! ♥

Hvil i fred, Edward-Sokrates.

På mandag fikk jeg en forferdelig, forferdelig nyhet. Min elskede lille koseklump, Edward-Sokrates, hadde ligget påkjørt og død i ei grøft i et døgns tid... Det var en gammel mann som kreket seg helt bort hit på dårlige bein, for å fortelle oss det. Edward-Sokrates hadde hele to grønne ID-tattoveringer i ett av sine hvite ører og i tillegg reflekshalsbånd med navn og telefonnummer, slik at det ville vært en lett sak for den som kjørte på han å si ifra til oss. Jeg fatter ikke at folk kan være så hjerteløse! Jeg er evig takknemlig for at den gamle mannen kom og sa ifra, så jeg slapp å oppdage det på egenhånd da jeg skulle kjøre forbi der en drøy time seinere.

Jeg bare gråt og gråt i en times tid. Jeg hylgråt! Vi kjørte bort dit han lå for å hente han og levere han hos dyrlegen til felleskremering, slik at han i det minste skulle få en noen lunde verdig avslutning. Jeg sto og hiksta høyt i veikanten og naboene tror sikkert jeg er gæærn, men det får bare være. Jeg savner pusen min så forferdelig. For første gang i hele mitt liv, har jeg faktisk gleda meg til vinteren. Edward-Sokrates har nemlig vært så mye borte i sommer, noen ganger flere dager i strekk (selv om han var kastrert!). Han var ikke særlig glad i å være ute når det var kaldt, så da var han heller inne hos meg og vi pleide å ha det så koselig sammen. Nå gleder jeg meg ikke til vinteren lenger...

Edward-Sokrates er ett av de kjæledyrene som har stått meg nærmest noen gang. Han knytta seg umiddelbart til meg da vi fikk han hjem til oss, og dilta i hælene mine støtt. Han var en av de snilleste og mest empatiske skapninger jeg noen gang har møtt, og min kjærlighet til denne katten kan ikke beskrives med ord. Det er så forferdelig utrettferdig at denne flotte katten skulle dø bare 2 ½ år gammel. Han var veldig forsiktig og litt sky og nervøs overfor andre mennesker enn meg, men så lenge man ga ham tid og ikke gjorde store bevegelser eller laga skarpe lyder, så kom han bort til andre også. Han har alltid vært veldig snill og tålmodig med de fire andre kattene vi har hatt den tida vi fikk ha Edward-Sokrates, og det store hjertet hans har rørt meg mer enn en gang.

Alle dyr har jo en sterk intuisjon, men hos Edward-Sokrates var dette ekstra fremtredende. Var jeg stressa, så blei han stressa også, så jeg har blitt mye flinkere til å stresse ned - slik at han skulle slippe å gå rundt å være stressa på grunn av meg. Hadde jeg en dårlig dag med mye smerter, bevega han seg alltid forsiktig i nærheten av meg, og la seg gjerne i senga ved siden av meg for å trøste meg. Vi hadde en helt spesiell kontakt, og jeg føler meg helt knust nå som han er borte for alltid.

Edward-Sokrates er den 3. katten vi har mista på et halvt år nå. Ella døde momentant da hun blei påkjørt i mars. Vi skaffa oss en ny kattunge, Frida-Elvira, men hun måtte avlives allerede i juni på grunn av nyresvikt. I tillegg forsvant Stella fra oss i fjor vår - og nå dette. Jeg holder det nesten ikke ut. Jeg fatter det ikke. Det er så urettferdig og grusomt, og jeg tror ikke vi kommer til å skaffe oss flere katter så lenge vi bor her vi bor. En skulle tro det var relativt trygt her ute på bondelandet, men tydeligvis ikke.

Nå håper jeg bare at Ida-Alexandra (som forøvrig har vist seg å ikke være noen Storm-Alexander som tidligere antatt) er mer fornuftig og at hun passer seg for veien. Og at hun holder seg frisk. Hun har skremt oss de siste dagene med sikling og svetting, men siden allmenntilstanden hennes er helt fin, så mente dyrlegen at det kunne være stress, og at vi skal se det an. Hun har heldigvis vært helt fin siden tirsdag nå, så jeg krysser fingrene for at det er over for denne gang, hva den nå enn kom av.

 

Frida-Elvira, Ida-Alexandra og Edward-Sokrates. Fra tre til en på tre måneder - ufattelig.


Håper du og din besteste bestevenn, Ella, er gjenforent nå, og at dere har det godt. ♥

 

Jeg kommer til å savne at du passer på meg når jeg er dårlig. Du var verdens beste medisin.


Jeg savner allerede alle de rare liggestillingene dine.


...Og alle de andre rare tingene du gjorde.









Min vakre, gode pusegutt, du kommer alltid til å ha en helt spesiell plass i hjertet mitt.
Jeg savner deg sånn!

Mine søte LOL-katter. :)

Hihi, jeg er så glad for at jeg er så heldig å bo sammen med de fineste LOL-kattene i verden.

 

Storm-Alexander. ♥


Edward-Sokrates. ♥

God helg!

En forferdelig trist start på dagen.

I går var jeg på lunsj hos Renate sammen med Lene - vi fibroskautroll har begynt å treffes hos hverandre en gang i blant - og jeg koste meg virkelig, men det er ikke det jeg skal fortelle dere om nå. Det jeg derimot skal fortelle dere, er at da jeg kom hjem, så hadde Frida-Elvira kasta opp - og det var ikke den første gangen de siste dagene. Etter bare ei lita stund begynte hun å brekke seg igjen, så jeg skjønte at nå måtte vi gjøre noe, selv om hun virka i helt fin form ellers. Magefølelsen var langt ifra god. Jeg ringte Andreas, og vi fikk ordna time hos veterinæren kvart over tre i går. Andreas kom tidlig hjem fra jobb og plukka oss opp.

Jeg håpa veldig sterkt at det bare skulle være orm eller noe - for det kan det være, når katter kaster opp - men etter hvert som den ene etter den andre kjente på henne og sa "Oj...", skjønte jeg at vi antakelig hadde å gjøre med noe helt annet. Den ene nyra hennes var større enn den andre, og de tok både ultralyd og blodprøver av henne. Da de skulle stikke henne for å få tatt blodprøver slo hun seg helt vrang (forståelig nok), så de blei nødt til å bedøve henne for å få det til. Før vi dro fikk hun litt adrenalin å våkne på, men hjemme blei hun liggende som et slakt nesten hele kvelden allikevel. Etter noen timer fikk vi svar på prøvene - og det var ikke oppløftende. Lille Frida-Elvira hadde nyresvikt, og måtte komme tilbake i dag.

Da Andreas tok henne med bort dit i dag tidlig, fikk han alternativene. Fremtidsutsiktene hennes så ikke gode ut, uansett hva de gjorde for henne, så i samråd med veterinæren tok vi en forferdelig tung avgjørelse: Frida-Elvira skulle få slippe. Hun skulle få slippe å gå gjennom behandling etter behandling (som måtte starte allerede i dag!), dialyser og medisiner resten av livet - et liv som antakelig ikke kom til å vare så mye lenger uansett hva vi gjorde. Hun kunne bli dårligere allerede i dag, eller i morgen. Mest sannsynlig hadde hun en eller flere medfødte cyster i nyren(e), og at det var det som gjorde at hun fikk nyresvikt.

Jeg hadde ikke kunnet forestille meg at vi skulle miste Frida-Elvira så tidlig. Hun var så full av liv - det var full fart fra morgen til kveld (og gjerne etter at det var kveld også). Hun var en veldig tillitsfull og tøff liten frøken, som lot alle få lov til å hilse på henne og kose med henne. Hun yppa på Edward-Sokrates allerede de første dagene hun var her - selv om hun var 4-5 kilo mindre enn han. De blei venner allerede etter noen få dager, og da vi fikk Storm-Alexander, blei hun fort venner med han også. Til og med en katt som ikke hører til her, blei hun venner med. De satt på hver sin side av katteluka og prata med hverandre.

Selv om hun var den mest hyperaktive katten jeg noen gang har hatt, var hun også en skikkelig kosepus som dura i vei bare vi prata til henne. Hun har virka så frisk og fin, at vi ikke skjønte at noe var galt før nå de siste dagene, hvor hun har kasta opp mer og mer. Selv om magefølelsen min ikke var god da vi reiste til dyrlegen i går, hadde jeg vel ikke trodd at det skulle være så alvorlig - at det skulle gå så raskt. Jeg skulle ønske at vi fikk litt mer tid sammen - men jeg er også glad for at vi oppdaga det før hun blei veldig dårlig, slik at hun fikk slippe å lide mer enn nødvendig. Hun malte og slappa av mens hun sovna stille inn, så hun fikk en fredelig avslutning på dette livet.

De siste bildene jeg har av henne er fra i gårkveld, når Storm-Alexander lå og holdt rundt henne etter at hun kom hjem fra dyrlegen. De er tatt med mobilen min, så de er av dårlig kvalitet, men jeg deler dem allikevel.

 


 

Hvil i fred, Frida-Elvira. ♥

 

PS. Jeg har forresten glemt å fortelle dere at Edward-Sokrates kom tuslende hjem på lørdagskvelden, som om ingenting hadde skjedd. Så han er trygt hjemme igjen og har det bare bra. :)

Vårt nye tilskudd i familien - Storm-Alexander.

På fredag fortalte jeg dere at det skulle skje noe spennende her på lørdag og at jeg skulle blogge om det så fort jeg hadde mulighet. Det som skjedde, var at vi fikk en liten kattunge! Vi bestemte oss allerede for to år siden at vi skulle ha en oransje kattunge, men vi ville vente et år, slik at Ella og Edward-Sokrates rakk å bli et år gamle først. To små kattunger på en gang var liksom nok.

Da det hadde gått et år, forsvant Stella, og siden vi ikke visste om hun kom tilbake eller ei, fant vi ut at det var best å vente med å skaffe en til, slik at hun ikke blei skremt vekk herfra igjen hvis hun skulle finne på å komme tilbake. Før vi fant noen oransje kattunge i år, så blei Ella påkjørt og drept, så plutselig var det bare Edward-Sokrates igjen her. Vi var raske med å få oss en ny kattunge, og Frida-Elvira har bodd hos oss i litt over to måneder allerede.

For tre uker siden kom vi endelig over en oransje katt som ikke hadde blitt gitt bort enda. Den bodde på Nøtterøy, 2-3 timers biltur fra oss. Heldigvis for oss, skulle den gis bort akkurat den helga Andreas skulle nedover til Vestfold for å hjelpe faren sin med å flytte, så det passa jo kjempebra. Da blei det endelig en oransje katt på oss! Eller - egentlig, så er han ikke så oransje som vi trodde - han er mer brun (som en Toller). Det spiller over hodet ingen rolle hvor oransje eller brun han er - for han er helt perfekt!

Han flytta inn her ca. halv åtte på lørdagskvelden, og får bo på badet om nettene og når vi ikke er hjemme enn så lenge. Jeg tror ikke det blir nødvendig så veldig mange dagene, for han og Frida-Elvira har allerede blitt ganske gode buddies og flyr rundt her som to virvelvinder. Det er fortsatt litt knurring og fresing innimellom, men det ser ut til at de kommer til å bli perlevenner. Storm-Alexander er fortsatt litt redd for Edward-Sokrates, men det ser ut til å gå veldig bra det også. Siden Edward-Sokrates er mye ute om dagen så har de ikke hatt så mye tid sammen enda, men det har gått veldig fint så langt.

Navnet Storm-Alexander betyr forresten "ivrig, forsvarende mann", og dette er også et navn som bare ramla ned i hodet på meg og føltes helt riktig. Egentlig skulle den oransje pusen vi skulle skaffe oss hete "Lille-Krokodille" eller "Lille-Krokodille-Brillefille" (hahaha! Ikke spør!), men siden de to andre har så fine, ordentlige navn, så måtte det et ordentlig navn til her også. ;)

 




















Er han ikke fiiin??? ♥

Bilderas av kattepusene Frida-Elvira og Edward-Sokrates sammen.

Nå har jeg posta et bilderas av Frida-Elvira og et av Edward-Sokrates, men kattene har jo blitt bestevenner etter at Frida-Elvira blei en del av familien 29. mars i år, så da er det på sin plass med noen bilder hvor de er med begge to også. :)

 

"Kommer du, eller?"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skjønne, ikke sant?

Bilderas av katteklumpen Edward-Sokrates.

Når jeg er ute med Frida-Elvira, holder Edward-Sokrates seg stort sett i nærheten, så her kommer en hel haug med bilder av han også. Han blei 2 år 16. april i år.

 

 Linselus! (Frida-Elvira står bak)

 

 Titt-tei! Får jeg lov til å komme ut?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Passer på så ikke Frida-Elvira får gå for langt. ;)

 

 



Er ikke koseklumpen min søt, vel? :)

Bilderas av kattungen Frida-Elvira.

Her kommer en haug med bilder som jeg tok av Frida-Elvira en dag vi var ute og kosa oss. Her er hun 15 uker gammel. :)

 

Nettopp kommet ut - en regnbyge er på vei, og det er skumle saker.

 

Sitter på trappa og venter på at regnet skal gi seg.

 

Sier "hei" til Edward-Sokrates som har tatt seg en tur inn.

 

...Klatrer litt.

 

...Sykler litt.

 

...Klatrer litt mer.

 

Endelig har regnet gitt seg!

 

Ut på nye eventyr.

 

Gress er bare sååå godt.

 

*Sniff, sniff*

 

Så bestiger vi store gressvoller.

 

...før vi klatrer ned igjen.

 

 

Verdens søteste pusejente.

 

 

 

 

 

 

*Leker ekorn*

 

Blei du forelska?

Frida-Elvira i full fart!

Nå har Frida-Elvira bodd hos oss i over to uker, og hun og Edward-Sokrates har blitt gode venner. Når hun ikke jakter på Edward-Sokrates (han er den store helten og får sjelden være i fred) eller sover, så flyr hun rundt i huset som en rakett, og det er ikke alltid like lett å fange henne i et bilde. ;) Her har jeg allikevel fått henne helt eller delvis foran linsa, så kos dere med søte kattungebilder:

 






















Frida-Elviras første dager hos oss.

Det tok ikke særlig lang tid før Frida-Elvira var husvarm. Hun flyr rundt som en spirrevipp og har helt utrolig mye energi. Det er ikke enkelt å få tatt gode bilder av henne, for hun suser avgårde i full fart. Hun bor fortsatt på badet når vi ikke er i nærheten og passer på, og der slapper hun også best av. Godt og varmt og ikke så mye plass å holde oversikt over.

Hun og Edward-Sokrates holder fortsatt på å bli kjent. Han er veldig skeptisk på dette lille kreket, men også veldig nysgjerrig. Han greier ikke helt å holde seg unna, men brummer og freser når hun kommer for nærme. Frida-Elvira derimot, tar hans tilstedeværelse med en knusende ro. Riktignok setter hun ryggen i været og freser tilbake innimellom, men stort sett bare later hun som ingenting, eller prøver å liste seg innpå han for å snuse litt når han sitter med ryggen til. Hun minner meg veldig om hvordan Edward-Sokrates var da han skulle bli kjent med Stella, og Edward-Sokrates minner meg veldig om hvordan Stella var, så noen ganger greier jeg ikke å la være å le.

 

Kosetid på pleddet.

 

En smule sliten etter å ha løpt rundt i timevis.

 

Verden må utforskes!

 

Nydelig liten kattepus!

 

Kattetunellen vi kjøpte på Biltema har blitt en favoritt, og den får virkelig gjennomgå!

 

Vann med Barley Cat smaker bare sååå godt!

 

...Får aldri lekt nok!

 

Litt klønete er jo små kattepuser i blant.

 

...og den store verden er bare sååå spennende!

 

Ikke lov å GÅ på bordet, sier du? Vel, da LEGGER jeg meg på det! ;)

Liv og død.

Nok en gang har det gått ei stund siden jeg blogga, og denne gangen har det skjedd litt av hvert siden sist. Det er særlig to ting som har satt dype spor i hjertet mitt den siste uka, og det er de tingene jeg har lyst til å fortelle dere om nå.

Forrige fredag var jeg sint og frustrert fordi den dumme, dumme kroppen min ikke vil noen ting, og så tok jeg meg helt ut på det hersens rotet vårt. Utpå ettermiddagen, når jeg nettopp hadde dumpa ned i en stol, ringte telefonen min. Det var Andreas. Han fortalte at han hadde en veldig trist nyhet til meg. Han hadde nemlig nettopp fått en telefon fra dyrlegen på Bjørkelangen, som kunne fortelle at vår kjære Ella var blitt påkjørt og drept.

 

 Ella i juni i fjor - med sår på beinet etter slosskamp med en annen katt.

 

Jeg kunne nesten ikke tro det. Ella - vår vakre, kloke katt, rakk bare å bli to år gammel? Det er så utrolig tragisk. Hun hadde bare løpt ut i veien, og hun som kjørte på henne hadde ikke hatt sjans til å stoppe før var for seint. Ella blei drept momentant, og bilføreren var heldigvis godhjerta nok til å plukke henne opp og ta henne med til dyrlegen, hvor de scanna henne og fant ut at det var vi som eide henne. Kattene våre er jo "barna" våre, så det var stor sorg i heimen etter at denne beskjeden kom.

Vi henta henne hjem på lørdagen, og før vi begravet henne lot vi Edward-Sokrates få lov til å snuse på henne, i håp om at det skulle gjøre så han slutta å leite og "rope" etter henne - slik han hadde gjort til da. Han snuste så forsiktig, så forsiktig, og var spent i hele kroppen. Han holdt på i noen minutter, til han plutselig slapp alle spenningene i kroppen, satte seg litt unna med ryggen til og begynte å vaske potene sine som om ingenting hadde skjedd. Da tok vi henne med ut i skogen og begravet henne. Det var godt å få det gjort.

 

Edward-Sokrates og Ella koser og holder rundt hverandre. Ikke et uvanlig syn. ♥

 

Vi var litt redde for hvordan Edward-Sokrates skulle ta det å miste sin beste venn som flytta inn her på samme dag som han for snart to år siden, men det har gått veldig fint. Han har vært veldig pratsom og oppmerksomhetssyk, men han har spist normalt og stort sett vært den samme. Etter å ha snakka litt med vetrinæren vår om det, bestemte vi oss for å skaffe oss en ny katt så snart som mulig, slik at han fikk en ny venn og vi et nytt familiemedlem.

Vi hadde egentlig bestemt oss for å reise inn til dyrebeskyttelsen i Oslo og få oss en voksen katt - en slik som "ingen andre" vil ha, og satt og kikka litt på nettet i gårkveld. Plutselig kom vi over et kull med kattunger rett i nærheten (dvs. kanskje 20 minutter unna?), og på et lite øyeblikk hadde vi både bestemt oss, avtalt å hente katten og satt oss i bilen.

 

Vårt nye familiemedlem og søskenflokken hennes. Jeg trooor hun er den til venstre for den oransje, for hun er den med kortest pels og "knekk" på halen. De andre svarte trenger fortsatt hjem, så sjekk gjerne ut FINNannonsen, HER.

 

Det nye tilskuddet i familien har fått navnet Frida-Elvira (det første som ramla inn i hodet mitt). Hun var temmelig skjelven i gårkveld, men allikevel tøff nok til å løpe rundt og snuse på alt mulig. Da Edward-Sokrates oppdaga henne gikk halen rett i været og han ville gjerne hilse på. De sto helt stille og snusa på hverandre ei stund, men så blei det plutselig litt mye for Frida-Elvira, og hun gjemte seg under en kommode og freste.

I natt fikk Frida-Elvira bo på badet. Der er det godt og varmt, ikke så stor plass å holde styr på og hun fikk selvsagt tilgang til både mat, vann, do og pledd. Pleddet vraka hun riktignok til fordel for å ligge under dusjkabinettet og gjemme seg - akkurat som Ella gjorde da hun var ny her hos oss.

 

 

I dag har Frida-Elvira fått frese litt rundt i huset, og du og du! Katta er jo gæærn. Hehehe. Det FULL fart og NULL tålmodighet. Hun maler så fort vi prater til henne og hun angriper alt som rører på seg. Hun vil gjerne sitte på skuldra, og synes det er kjempemorsomt å hoppe ned derfra (til kjøkkenbordet) og løpe over tastaturet mitt. I løpet av dagen i dag var hun dessuten endelig husvarm nok til at hun greide å gå på do. Hun og Edward-Sokrates har hilst så vidt på hverandre i dag også, og da knurra og freste de begge to. Edward-Sokrates ville UT og hun løp opp i andre etasje og gjemte seg.

Mens hun blei plassert på badet i noen timer, sneik Edward-Sokrates seg forsiktig inn og snuste litt rundt, før han gikk opp og la seg. Så har hun fått løpe litt rundt igjen mens han ligger oppe og sover. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før de har vent seg til hverandre og vi kan ha dem i samme rom. :) Nå skal i alle fall hun snart få være på badet igjen, slik at vi trygt kan forlate huset for å kjøpe inn litt kattegreier. :)

 

Håper dere har en fin fredag! ♥

Til alle med ukastrerte katter!

Løskatter - hvor tror dere at de kommer fra? Ut av det blå? Neppe. Løskatter kommer av at katteeiere ikke tar ansvar for kattene sine og kastrerer dem, slik at det blir produsert kattunger i hytt og pine som ikke har noe sted å komme hjem til. Selv om du mater og klapper og er snill mot den ukastrerte hannkatten din, er det ikke sikkert alle løsungene hans er like priviligerte. Hvis du bryr deg om din egen katt, burde du bry deg om andre katter også, og særlig om de kattungene som din egen katt kommer til å produsere hvis ikke den blir kastrert.

Vi lever i en verden med en utrolig bruk-og-kast-mentalitet overfor dyr. Verden er overbefolket av løskatter, hvorav de fleste ender opp i dyrehjem eller på gata. Dersom de ikke adopteres bort, blir de avlivet eller de dør av traumer, sult eller naturkrefter. I mellomtiden sprer de smittsomme sykdommer og kan skade både mennesker og andre dyr. Løskatter som ikke kan omplasseres på grunn av sin ville atferd, må avlives. Bare i Vardø har de nå rundt 300 løskatter som skal avlives. Ønsker du virkelig dette for andre katter?

Jeg har selv tre katter: To hunnkatter og en hannkatt. Alle er kastrerte, og ingen har lidd noen nød av den grunn. Tvert imot - nå får de som regel gå i fred for andre katter, og hannkatten vår holder seg stort sett i nærheten av hjemmet istedenfor å streife rundt. De eneste bekymringene vi har nå som de er kastrerte og vaksinerte, er rever, biler, aggressive løskatter og ukastrerte hannkatter.

 

En bedøvet Ella etter at hun blei angrepet av en annen katt i mai. Ti dager med antibiotika måtte til for å bli kvitt infeksjonene, men nå er hun heldigvis frisk og rask igjen. Edward-Sokrates fikk seg også en på trynet, men det eneste han trengte var noen dager med masse kos og nærhet før han turte å gå ut igjen for annet enn korte doturer.



En av fordelene med å kastrere katten sin, er at kastrerte katter er bedre beskytta mot sykdommer, da de sloss mindre og ikke parrer seg. For hunnkatter vil kastrering umuliggjøre eggstokkreft og dramatisk redusere risikoen for livmorhalskreft. For hannkatter elimineres faren for testikkelkreft. Uønsket adferd som markering og slossing blir redusert. Visste du at en hunnkatt har løpetid hele året, med bare et kort opphold mellom brunstsyklusene, og at løpetiden er svært stressende for henne? Dette kan blant annet føre til humørsvingninger. Visste du også at når en hunnkatt kommer i løpetid flere ganger uten å parre seg, så vil hun kunne utvikle problemer som depresjon, anoreksi, diaré og oppkast? Dette unngår du ved å kastrere katten din.

En ulempe ved kastrering, er at stoffskiftet senkes og katten blir roligere. Dermed øker risikoen for fedme, som igjen øker risikoen for diabetes eller krystaller/steiner i urinveiene. Dette er imidlertid problemer også ukastrerte katter kan få, og det kan forebygges ved å endre på fôringen. Det finnes mange kvalitetsfôr på markedet som er spesielt laget for katter. Da vi gikk over til "spesialfôr" til våre katter, var jeg redd det skulle være fryktelig dyrt, men sannheten er at det var det ikke. Vi handler en stor sekk hos veterinæren 3-4 ganger i året, og bruker ca. 70-80 kroner i måneden på mat per katt. For en innekatt som ikke finner mat ute, vil det antakelig bli litt mer, men det vil det jo bli uansett hvilket fôr du bruker.

 

Ella og Edward-Sokrates, to fornøyde, kastrerte katter "making love, not war". ♥



Ta ansvar! Kastrer katten din!

Meninga med livet.

 
 Alle dyr, bortsett fra mennesket, veit at den egentlige meninga med livet er å nyte det. ♥
-Samuel Butler.

Stella LEVER! =D

Litt tidligere denne uka, var det en dame som ringte og tipsa oss om at hun trodde at hun hadde sett Stella helt borte på Aurskog stasjon! Andreas har vært der borte flere ganger og sett etter henne etter det, men uten hell. Natt til fredag da han var på vei hjem fra jobb, stoppa han og pusa på henne enda en gang, og da kom hun! Hun nekta å bli med hjem, men nå veit vi i alle fall at hun er i live og har det bra, så da kommer hun vel luskende hjem når hun er lei av å være ute på eventyr. I morgen har det gått tre uker siden hun gikk hjemmefra, så jeg håper hun snart har tenkt seg hjem. Jeg er så glad for at hun lever! ♥

 

Vil ha pusen vår hjem igjen!

Nå har vi ikke sett Stella siden mandag, så jeg begynner å bli ganske bekymra for henne. Hun har vært ute på eventyr før, så det er forsåvidt ikke noe nytt, men nå har hun vært borte i snart tre døgn. Så lenge har hun aldri vært hjemmefra før, så nå synes jeg at hun kan snu snuta hjemover snart.

Det er kanskje litt tidlig og etterlyse henne etter bare tre døgn, men bedre for tidlig enn for seint. Så i dag har vi hengt opp lapper på butikkene her i bygda, og så har vi lagt ut savnet-annonser både på dyrebar.no og på nettkatten.no. Krysser fingene for at hun kommer tuslende hjem snart, eller at noen ringer og vet hvor hun er. Jeg håper så inderlig at hun kommer like hel hjem, som hun var da hun gikk. :)

 



♥ Kom hjem igjen, Stellapus. ♥

Vårkatter.

Det er ikke bare vi tobeinte som nyter at dagene blir varmere og varmere. Kattene synes det er ganske kjekt de også. Der ligger og drar seg i sola, jakter mus, ruller seg rundt på bakken og synes at livet er helt topp.

 

Stella poserer. "Er jeg nærme nok nå?"

 

"Åååj, er det til meg???"





Jeg trodde det skulle bli ensomt da alle de andre dro på hytta for å hogge ved og jeg måtte holde meg hjemme fordi jeg ikke var helt i form. Der tok jeg feil. Både Stella, Ella og Edward-Sokrates holdt meg med selskap, og alle tre var like nysgjerrige på hvorfor i alle dager jeg satt på trappa og spiste. (Og alle tre lurte på hvorfor i alle dager jeg ikke delte med dem)





Edward-Sokrates ligger henslengt på trappa og prøver å få litt farge.





Ella kikker seg litt rundt, og for en gangs skyld fikk jeg tatt et bilde av henne hvor hun ikke er nærmest usynlig.





Edwars-Sokrates har fortsatt en kledelig pærefasong.

 



Ella lusker seg avgårde.





Ella på utkikksposten sin. Her har hun utsikt både til jordet hvor musene springer rundt, og til trærna hvor fuglene sitter. Når hun tror at vi ikke ser henne lusker hun rundt som en ekte jeger, og når hun oppdager at vi ser på henne gjør hun seg plutselig så uskyldig som hun greier. "Trallala, jeg er bare ute og går en tur, altså!"

Bilder av kattene våre. :)

Nå er det lenge siden jeg har vist dere noe særlig med bilder av de søte barna våre, Stella (den grå), Ella (den sorte) og Edward-Sokrates (den hvite). Det går kjempefint med alle tre, og de er like søte som de alltid har vært. Her kommer en haug med bilder som er tatt fra september og fram til nå. :)

 



Q: Har du dyr?

Tvungen pelsbruk.

Edward-Sokrates ser på det som en av sine viktigste oppgaver her i livet å ligge på alle klærne mine slik at de blir fulle av pels!

Han er forøvrig hvit og ikke gul, men lyset oppe på hobbyrommet er gult, så da blir det sånn.

Ella, 6 måneder.

Nå er Ella et halvt år, men hun er fortsatt en bitteliten pus og veldig søt. Edward-Sokrates (som bare er fem måneder) har vokst forbi henne for lengst. Hun elsker å være ute å leke og jakte, og når hun er inne trives hun best på det lodne, mørkebrune pleddet vårt, hvor det er håpløst å få tatt skikkelige bilder av henne siden hun er svart.











 Q: Er hun ikke nydelig?

Stella er ei tøff dame

Som jeg skreiv i forrige innlegg, kom Stella hjem med skada øye på søndag. Andreas tok henne med til dyrlegen på mandag, og det viste seg at hun hadde blitt klort og fått et rift på øyet. Hun fikk en kortisonsprøyte, øyesalve og antibiotika, og så fikk Andreas beskjed om at hvis riftet hadde gått for dypt, så kunne øyet kollapse. Hvis det hadde gått så dypt, måtte en sy øyet hennes for å unngå at det kollapset, og startprisen på det er 4000 kroner! Eventuelt kunne vi få øyet amputert istedenfor - det var visst en del som hadde gjort det. Nå krysser vi fingrene og håper på det beste, at hun ikke må sy eller amputere og at hun ikke blir blind. Stakkars pusen vår.

På mandag kom også naboen innom og spurte Andreas om Stella hadde kommet hjem igjen. Han hadde nemlig sett hva som skjedde. Han var ute og gikk seint på lørdagskvelden, og hadde sett en rev eller en hannkatt (litt usikker siden det var mørkt) som hadde drevet og jaga de to småpusene våre rundt, og plutselig hadde Stella kommet i fullt firsprang ut ifra ingenting og gått rett i strupen på det dyret som dreiv og jakta på småpusene. Dyret hadde løpt sin vei, og småpusene fikk være i fred, men stakkars Stella kom hjem uten halsbånd og med skada øye først utpå ettermiddagen på søndag.

Jeg blir litt panisk når slikt skjer, og foreslo at småpusene bare skulle få lov til å være ute om dagen, men dyrlegen sa at de bare hadde godt av å få lov til å være ute og lære hva de må passe seg for, og det er nok sant. De er jo ikke så små lenger heller, egentlig.

Øyet til Stella har visst blitt litt bedre. Jeg er jo i Vestfold, så jeg har ikke sett henne siden søndag, men Andreas var på kontroll med henne i går igjen, og da så det visst bedre ut, heldigvis. :)




Hun er så nydelig ♥

Ella leker med Andreas.

Siden jeg la ut film av Stella og Edward-Sokrates for noen dager siden, må jeg jo legge ut en av Ella også. Den er fra da hun var nesten helt fersk her hjemme hos oss, så hun har blitt litt større nå, men er fortsatt like søt. :)

Stella og Edward-Sokrates leker mer!

Siden jeg filma at Stella og Edward-Sokrates leker i to omganger i sta, og siden jeg la ut del 1 i forrige innlegg, så tenkte jeg at jeg skulle legge ut del 2 nå. Puser som leker er jo så koselig! Hihi. :)

Nå er det 2 uker siden Stella blei påkjørt.

Nå er det 2 uker siden Stella blei påkjørt, og hun har blitt mye bedre. I kveld skal stingene fjernes, og det ser ut til at beinet hennes blir helt bra igjen. Om ikke mange dagene kan hun begynne å gå ut igjen, og det blir bra. Hun kjeder seg nå som hun har begynt å bli frisk og  ikke får lov til å gå ut, og hun blir helt smårar av det. Heldigvis har hun blitt venner med de to små, så hun har litt selskap i dem. Bare se!

Et aldri så lite livstegn.

Advarsel: Hvis du ikke tåler blod o.l., bør du kanskje ikke lese dette innlegget.

I det siste har det vært mye jeg har hatt lyst til å blogge om, men jeg kommer aldri så langt. Det er alltid et eller annet som skal gjøres først, eller en tanke som må tenkes ferdig. I tillegg har jeg litt dataproblemer for tida, så det er ikke bare-bare. Laptopen min holder på å avgå ved døden, antakelig er det skjermkortet. Derfor prøver jeg å bruke den minst mulig, og heller bruke mini-pc'n min. Det fungerer jo forsåvidt greit, bortsett fra det bittlille problemet at den ikke alltid har lyst til å skru seg på. Vi har vært på Elkjøp og fått fiksa den en gang allerede, men det var visst ikke nok.

Ellers så går livet sin uvante gang. De to små kattungene vi skaffet oss for et par uker siden har blitt bestevenner og ligger i hverandres armer og sover når de ikke løper etter hverandre og leker. Stella har også begynt å godta at det har kommet et par småttiser i huset. Vi fant forøvrig rask ut at Snella ikke var en jente allikevel, slik vi hadde fått beskjed om. Det var faktisk ganske tydelig at Snella var en gutt, og dermed fikk han navnet Edward-Sokrates istedenfor. Et godt navn. 




Slik kattelykke er vel for godt til å kunne nytes til det fulle, så på torsdag spratt Stella ut på veien og rett inn i en bil, før hun løp videre. Han som kjørte på henne stoppa heldigvis og sa ifra til meg hva som hadde skjedd. Jeg begynte å lete etter henne, men fant henne ikke, så jeg ringte Andreas og spurte hva jeg skulle gjøre. Han heiv seg i bilen og dro rett hjem fra jobb for å hjelpe meg, og etter halvannen times leting og pusing fant vi henne endelig. Da var det bare å hive seg i bilen og kjøre til dyrlegen med henne.

Stella hadde vært råheldig og hadde ingen indre skader, ingen brudd og ingen ødelagte sener. Derimot var det høyre forbeinet hennes mer eller mindre flådd. Mye hud hang fortsatt på, men den var revet av fra der den skulle være, og en god del var borte. En kunne se rett inn på bein og sener, så for meg som ikke er spesielt glad i blod var det en prestasjon å beholde bevisstheten. Jeg har heldigvis ikke for vane å svime av. Etter 4,5 timer hos dyrlegen, og 2145 kroner fattigere var hun lappa sammen igjen. Hvis nå bare blodtilførselen vil fungere som den skal, slik at vi unngår at beinet blir ødelagt på grunn av nekrose, vil hun antakelig greie seg. Beinet blir kanskje ikke helt normalt igjen, men så lenge vi unngår nekrose (at huden dør) kan hun sannsynligvis fungere godt allikevel. I tillegg til de 4,5 timene hos dyrlegen på torsdag må vi gi henne antibiotika og smertestillende. Vi var på kontroll med henne i går og fjerna bandasjen, og på mandag skal vi på kontroll igjen for å fjerne drenet som er satt inn under huden i beinet. Det blir nok en del kontroller før hun blir bra igjen, men det er det verdt.




Det er også en del jobb med henne her hjemme. Det er ikke bare-bare å få i henne mat og drikke, og det må jo til hvis hun skal bli frisk. Hun vil gjerne slikke sårene sine, så hun må gå med krage, og den tar vi av og på hver gang hun skal spise. Hun har også vært nødt til å få hjelp når hun skal i kassa på do, og så må hun jo ha medisinene sine. I tillegg må vi passe på at de små ikke plager henne eller begynner å slikke på sårene hennes, og dessuten smøre henne med salve flere ganger om dagen. Og så trenger hun selvfølgelig masse, masse kos!




Han som var så uheldig å kjøre på henne, har vist seg å være en veldig hyggelig og ansvarsfull mann. For det første kom han jo og sa ifra hva som hadde skjedd, og i går kom han innom igjen på sykebesøk for å høre hvordan det gikk. Han har også sagt at han vil betale halvparten av dyrlegeutgiftene, så det er jo helt utrolig. Jeg priser meg lykkelig for at det var han som kjørte på henne, og ikke en av de som synes det er en god idé og kjøre som idioter, og som kanskje attpåtil bare hadde latt henne ligge.




Vel, nå rekker jeg ikke å skrive så mye mer, for nå er det snart tid for film og hjemmelaga pizza her i huset. I farten kan jeg jo nevne at jeg har min første time hos smerteklinikken på mandag, og at jeg er veldig spent på det. Jeg var der på informasjonsmøte for halvannen uke siden, og det virka veldig lovende. Personalet var hyggelig og det virka som om de har et allright opplegg.

Nei, nå får jeg gi meg for denne gangen. Skal prøve å blogge litt oftere, men vil ikke love noe. Jeg må jo nyte sommeren også, nå når den først er her. :) Ha en fin kveld, folkens!

Vi har fått to nye familiemedlemmer. :)

Da vi skaffet oss katt i vinter vurderte vi å skaffe oss to, men det var jo ikke akkurat kattungesesong, så vi fant ikke noen som vi hadde lyst på. Dessuten var vi litt usikre, for vi ville gjerne se hvordan det gikk med den første kattungen først. Å skaffe seg katt har vært en kjempesuksess fra dag nummer en, og vi syntes at Stella var så flott at vi slo fra oss tanken på å skaffe oss en katt til - i alle fall foreløbig.




Nå i det siste har det poppa opp kattunger på alle kanter, så da begynte vi naturlig nok å vurdere muligheten for å skaffe en katt eller to til, og jeg har blitt mer og mer ivrig på en familieforøkelse. Vi har vært veldig usikre fordi vi ikke var sikre på hvordan det skulle gå å forene fremmede katter, men i helga bestemte vi oss for å gi det en sjanse. Vi finner jo ikke ut av det uten at vi prøver, og vi tror det er lettere å gjøre det nå som Stella fortsatt er så ung, enn å vente til hun har blitt "gammal og sær". Vi forelska oss i et par katter på Finn.no, og tok et par telefoner.




Først dro vi innover til Oslo og henta den første lille kattungen. Hun er visst født på Nesoddtangen hvis ikke jeg husker feil, men flytta fra mamma'n sin 18. mai. Dit hun kom var det en elleve år gammel hannkatt som var vant til å få all oppmerksomheten selv, så han var ikke så begeistra for å få selskap av ei lita pusejente. Derfor måtte hun flytte videre, og nå har hun altså kommet til oss. Hun hadde blitt tatt ifra mammaen sin relativt tidlig, så hun er ikke mer enn rundt tolv uker nå. Den lille pusen, som er nesten helt svart, hadde fått navnet Ella, og det var et såpass morsomt sammentreff at vi har bestemt oss for å beholde det.




Fra Oslo kjørte vi direkte til Maura for å hente en liten pus til. Denne er helt hvit, og den bodde sammen med mammaen sin, fem søsken, to andre katter, en hund og flere barn. Denne lille pusejenta er vant til det meste, med andre ord! Da hun var bitteliten fikk mammaen henne brystbetennelse, så hun måtte mates med morsmelkerstatning av matmor en stund. Heldigvis har mammaen vært flink til å ta seg av de små barna sine selv om hun ikke har kunnet gi dem melk, så hun er en renslig liten pus.




Da vi kom hjem igjen etter å ha henta de to små nurkene, som hadde sovet nesten hele veien hjem, blei jeg slått av hvor babyaktig og bittliten den hvite kattungen var, så jeg sendte en melding og spurte når hun ble født. Hun ble født 16. april og er med andre ord bare litt over 8 uker gammel! Jeg blei litt bekymra, siden de helst skal være tolv uker før de flytter fra mammaen sin, men det virker som om det skal gå bra. Hun vasker seg selv og går i kassa, og i tillegg spiser hun tørrfôr i form av kattungemat. Siden vi nå hadde en Stella og en Ella, blei vi bare helt nødt til å kalle den siste for Snella.




I begynnelsen var de to små nykommerne naturlig nok ganske spente og nysgjerrige, og Ella var ikke spesielt begeistra for Snella. Stella har holdt seg ute nesten konstant siden vi kom hjem med dem seint i går kveld, så hun bryr seg visst ikke så mye foreløbig. Hun var inne og snusa litt i går, men fikk bare hilse på kattungene via et reisebur i første omgang. Det blei litt fresing fra alle kanter, men det virka som om hun først og fremst var nysgjerrig og forundret over hva i alle dager vi hadde dratt i hus nå.




Ella sov på badet i natt, så fikk hun litt ro og fred. Snella fikk gangen og kjøkkenet, og siden hun er vant til å ha masse selskap, blei det naturlig nok et pipekor uten like da Andreas og jeg omsider gikk og la oss. Jeg sov i rundt fire timer i natt, og da greide jeg ikke å sove lenger. Jeg lå og vrei meg fra fem til seks, men da gav jeg opp og gikk ned. Siden Snella begynte å bli ganske husvarm og Ella var litt mer forsiktig, så putta vi Snella i reiseburet og lot Ella gå fritt i et par timer. Snella lå bare og sov uansett, så hun hadde ikke noe imot å ha et eget soverom. Når Ella begynte å bli husvarm, slapp vi Snella ut igjen, og siden det så har de gått fritt begge to. De nærmer seg hverandre mer og mer, men Ella freser fortsatt når hun synes Snella kommer for nærme. Snella på sin side er veldig nysgjerrig på Ella, og freser bare tilbake når Ella langer ut med labben for å skremme henne bort.




Jeg har prøvd å ta noen bilder av nurkene våre, men det er ikke så lett å få det til. Snella er den letteste å ta bilder av, for hun ligger mye og sover i sofaen og synes godt, mens Ella enten løper rundt og snuser og leker eller gjemmer eg litt bort. Dessuten er hun jo svart, så det er litt vanskelig å få noen gode bilder der hun synes! Noen bilder har jeg i det minste greid å ta, og jeg regner med at det blir mange fler med tiden.




Nå krysser jeg bare fingrene for at alle de tre kattene skal komme godt overens og at vi slipper noen store problemer. Hvis noen har noen tips til hvordan vi kan lykkes med det, så er jeg veldig interessert i å høre! Vi har lest en del på nettet og slikt før vi skaffet oss flere katter, så vi har i alle fall fått noen tips, men en kan aldri få for mange gode råd. =)





Er de ikke søte, vel? Nå har vi tatt inn Stella også,og hun er ikke videre fornøyd med at hjemmet hennes er invadert av to andre katter, så vi har satt Ella på badet og Snella i buret slik at Stella får gå rundt og lukte litt i fred og selvfølgelig få masse kos. Vi er jo ikke noe mindre glade i vår herlige Stella selv om vi har fått to nydelige nurk til i huset. De er jo så skjønne alle tre, og alle har hver sin personlighet og utstråling. :)




Q: Har du katt? Eller kanskje du har et annet dyr?

Stella - ei ettertrakta frøken.

Stella har nå rukket å bli 5 måneder , 1 uke og 5 dager gammel. Hun er mer og mer ute og utforsker den store verden. De dagene hun ikke er så mye ute, går hun helt kanakkas inne - så det er tydelig at frøkna har mer enn nok energi og eventyrlyst. Ulempen med å ha en liten damepus, er de maktsjuke mannepusene. Vi bor på en mannepus sitt territorium, og etter at Stella begynte å gå ut, har han funnet det for godt å begynne å markere både det ene og det andre rundt her. Terrassen vår blant annet. Men det er ikke det verste, for her en kveld kom Stella inn og var klissvåt på ryggen. Æsj, sier jeg bare. Jeg er glad det ikke er slik mannfolka våre beiler til oss. Stakkars Stella måtte rett i dusjen og var ikke spesielt fornøyd med det, men det gikk fort over når vi fikk pakket henne inn i et håndkle etterpå.




Nå har vi fått bestilt time til sterilisering for henne også. 22. april skal hun opereres. Hun er i fin form, så det tenker jeg hun takler fint. Kanskje får hun gå litt mer i fred for mannfolka også, når hun ikke lukter like forlokkende lenger.


Bilder av Stella.

I helga tok jeg noen flere bilder av Stella, og noen av dem tenkte jeg at jeg skulle legge ut her så dere kan få se. Hun begynner å bli stor nå! :) 21. mars blir hun 5 måneder gammel, og i morgen har hun bodd hos oss i to måneder. Tiden flyr og vi har blitt så glade i henne. Hun er virkelig et snodig lite sjarmtroll. :)




Kattungen Stella på nye eventyr.

Stella får lov til å være mer og mer ute, og hun stortrives med det. Nå får hun til og med lov til å være ute aleine litt av gangen, men bare så lenge det er noen her hjemme som kan følge litt med. Hun synes fortsatt det er litt skummelt med alt det nye og tør heldigvis ikke å gå så langt enda, men hun er tøff og lusker seg rundt og skal studere alt mulig. Har tatt noen nye bilder av henne i dag, og tenkte jeg skulle dele dem med dere. :)

Hun har forresten fått seg reflekshalsbånd med bjelle. Vi var veldig spente på om hun skulle finne seg i å gå med det, men det har gått kjempefint. Hun har ikke prøvd å ta det av og har heller ikke vært flau (som noen dyr blir). Kjempeflott! Nå synes hun godt både på dagen og om kvelden. :) Bjella er også veldig kjekk for vår del, for når hun nekter å komme inn, så kan vi bare følge lyden, hehe. ;)









Stella har lært noe nytt.

I går fikk Stella endelig lov til å bli med ut en liten tur, for første gang i sitt liv (eller i alle fall etter at hun flytta hit til oss!). Hun har prøvd å snike seg ut lenge nå, men siden hun bare har babypels og det har vært veldig kaldt ute, har vi holdt henne inne. Vi hadde egentlig bestemt oss for å holde henne inne til rundt april en gang, for da er hun gammel nok til at vi kan sterilisere henne. I går fant vi ut at siden hun var så full av energi og Andreas uansett skulle ut og måke (og det faktisk ikke var så innmari kaldt!), så kunne hun jo få lov til å være med Andreas ut litt mens han måka. :)





Stella var kjempefornøyd med den avgjørelsen, og storkoste seg! Litt skummelt var det, men da hun blei sluppet inn igjen, så skulle hun ut igjen! Etter å ha vært ute sammen med Andreas ei stund og de kom inn igjen, var hun helt utslitt. Hun lå rett ut resten av kvelden og gjorde ikke noe galt i det hele tatt - til en forandring!





Og så kommer det store: Stella har lært noe nytt! Rundt kl. 7:30 i dag våkna jeg og åpna vinduet på soverommet vårt (som ligger i 2. etasje) litt på gløtt, fordi det var så innmari dårlig luft der inne. Jeg la meg til å sove igjen, og da Andreas våkna et par timer seinere, stussa han på at ikke Stella kom løpende. Han så at vinduet var litt åpent, så han kikka ut. Og jada, der var det et kattekrater.





Stella hadde altså hoppa ut vinduet i andre etasje for å komme seg ut. Den katten er riv ruskende gal. Hu satt på trappa og blei veldig glad for at Andreas slapp henne inn igjen da han oppdaga hva som hadde skjedd, men det gikk vel ikke mer enn tre minutter før hun satt i vinduskarmen på nytt. Denne gangen hoppa hu ikke, men det er vel bare et spørsmål om tid.





Tror vi har fått en rebelsk tenåringskatt i huset.

Flere bilder av Stella.

Her er noen flere bilder av Stella. På de to øverste montasjene driver hun og hopper og klatrer - hun har nemlig fått seg klorebrett (etter at hun har kloret nesten ihjel både sofaen og annet).






Her er bare diverse bilder jeg har satt sammen. Synes hun ser smårar ut på et par av dem - særlig det oppe til høyre. :)


Bilder av Stella.



Stella steller seg, og Stella sitter i bunnen av trappa og venter på at jeg skal komme ned. :)





Stella koser seg nesten gløgg ihjel i fanget til Andreas.

En feiende flott katt.

Det er bare så vidt hun får plass, det er glatt og det er trangt. Etter mye prøving og feiling, og en god del kløning, så får hun det til. Feiebrettet er virkelig verdt alt strevet med å få lagt seg godt til rette. Eller hva...?


Et mirakel har skjedd!

Nå har Stella endelig funnet ut at den rosa senga vi kjøpte til henne ikke er så verst allikevel. I dag har hun stort sett ligget på gulvet og sovet, men i går lå hun faktisk i senga si! Det er jo helt utrolig. Miraklenes tid er ikke forbi. =P





Katta i sekken.

Stella elsker ved, og legger seg stadig i sekken. Rosa seng? Nei takk! Å støvsuge har blitt en særdeles utakknemlig jobb etter at denne frøkna blei en del av familien - nå har vi rusk av veden på de underligste steder! :)

La meg sitere min kjære: "Vi har visst fått katta i sekken."



Søk i bloggen

Eldeen

Eldeen

28, Aurskog-Høland

Jeg heter Cecilie, og bor sammen med mannen min, Andreas, og katten vår Flux, i et koselig lite hus på Finstadbru. Her har vi bodd siden vi kjøpte huset i 2009, og vi trives godt. I slutten av september venter vi vårt første barn. Vanligvis gjør jeg slikt som man må og slikt som er gøy. Blogge gjør jeg fordi jeg elsker å skrive og noen ganger trenger å gjøre det jeg elsker. Når det er sagt, bør det også nevnes at jeg (som regel) er ute av stand til å fatte meg i korthet, og at aktiviteten her på bloggen er heller sporadisk. Selv om jeg blogger om livet, universet og alt mulig, går det veldig mye i mat som i hovedsak er melkefri, glutenfri og sukkerfri. Jeg blogger også om hverdagen, hobbyene mine og om det å ha ME (myalgisk encefalopati) og FM (fibromyalgi). Jeg har vært ufrivillig hjemmeværende pga. sykdom siden våren 2010, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, blant annet ved å ha et godt kosthold og glede meg over de små tingene. Jeg er veldig glad i dyr, og er bevisst på å kjøpe produkter som ikke er testa på dyr, samtidig som de helst skal være reine og naturlige. Bra for dyrene, bra for miljøet og bra for meg! Hvis du vil kan du klikke på linkene under for å følge bloggen min på facebook og bloglovin'. Der ligger også en rabattkode som du kan bruke første gangen du handler på iHerb. Sjekk også ut de forskjellige kategoriene bloggen min består av. :-) Jeg håper du vil trives på bloggen min! Lurer du på noe kan du legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på supersoppen@gmail.com. Jeg er ikke alltid like flink til å svare, men jeg prøver!


Min iHerb-guide

Ting jeg handler på iHerb

Handle på iHerb? Min kode er CEC956

Bloggens facebookside

Følg meg på Instagram

Følg meg på Weheartit

Følg meg på Spotify



Norske blogger Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits